2015 - Hvor står vi?

Mmmm...noen som sa Norsk Rødt Fe? 

Vi er nå inne i mars, og det er mange måneder sia sist vi oppdaterte bloggen. Grunnen er rett og slett at byggeperioden og oppstart i nytt fjøs vart så tøff, at vi hang knapt sammen, og hadde absolutt ikke overskudd til å skrive noe her.

Men nå har rutinene så smått begynt å falle på plass, og det er på tide å oppsummere litt, oppdatere og ta seg videre.

Fjøsbygginga gikk raskt og effektivt framover i starten. Flyterenner og spalt vart lagt uten store problemer, og vi kjente på en god optimisme. Det skulle ikke vare. Snart begynte arbeidsteam å utebli. Entreprenør lova gang på gang å sende folk, men det kom ingen. Etter utallige telefoner kom det endelig noen, men de var som oftest sementarbeidere, når planen var snekring og omvendt.  Dette gjentok seg igjen og igjen gjennom resten av prosjektet. Entreprenøren prøvde også å legge flere og flere arbeidsoppgaver over på oss, og snudde og vridde på alle ord i kontrakta. Bestillinger av tak vart glømt, vegger vart satt opp av ufaglærte, dører satt inn av innkjøpssjefen osv. Det kom derfor ikke som en overraskelse at Nordfjordbygg vart slått konkurs rett før jul.

Men pga av iherdig innsats frå Henning, far og min fetter, klarte vi innflyttingsdato, kun med forsinkelse på tre dager! Hennings foreldre hjalp også mye til mot slutten, samt andre familiemedlemmer. Det må også sies at Nordfjordbygg (etter mye masing) sendte to mann og en ekstern snekker den siste tiden før innflytting, og de gjorde en kjempejobb for å få fjøset klart. Ved innflytting var vi så slitne, at vi husker omtrent ingenting av den opplæringa vi fekk i de første dagene. Heldigvis var det ganske lett å finne fram i det meste sjøl i etterkant.

Dyra våre vente seg ganske fort til roboten og fjøset. Vi brukte grime hele vegen, når vi trengte å få dem inn i roboten, eller for å hindre dem i å legge seg på spalten. Likevel brukte de såpass mange dager på å komme inn i tralten, at mjølkemengda gikk ned, spesielt pga av manglende kraftfôrtilgang. Jeg trur nok at vi ville gjort dette litt annerledes, skulle vi gjort det om igjen. Men vi fant etterhvert ei god, men arbeidsom rytme, der vi jevnt og trutt leide kyrne inn i roboten, så dei vart trygge på den og ville ta til å gå frivillig.

Fjøsets planløsning har fungert virkelig godt, og vi har hatt stor glede av fokusbingen som har direkte tilgang til roboten. Denne har vi brukt til kalvinger, insemineringer, brunstige kyr og kyr som trenger litt rekreasjon. Kyrne elsker den, og hopper som kalver rundt i halmen.

Kan man ha det bedre? 

Bella i halmbingen. Hu var den eneste av kyrne som hadde et dårlig robotjur, og er nå på dei evige beitemarker. Men jøye meg, var hu pen og snill!

Første dagen mista vi ei kyr til spenetråkk. Hu måtte vi nødslakte. Men ellers hadde vi ingen halte kyr, og svært få som ikke passa i roboten.

Men slitsomt skulle det bli! Vi hadde allerede før innflytt mjølka opp sju kviger. Vi hadde i tillegg kjøpt elleve kviger, som kalva pø om pø. Heldigvis gikk oppmjølkinga av ukjente dyr overraskende greit, men det var likevel ein kjempejobb!

Vi er vant til seinsommerkalvinger, der vi flytter kalvene ut umiddelbart. Dette har ført til at vi aldri har sjuke kalver. Vi er også vant til å få store, robuste kalver. Dei innkjøpte kvigene kalva på vinteren, og pga av låg egenvekt, fekk dei (heldigvis) små kalver. Desse har klart seg bra, men vi har hatt ein runde med diare på hver av dem, noe vi ikke er vant til, og som ga oss mye ekstra arbeid og bekymringer. Heldigvis var det ikke noe alvorlig. Så på tross av at vi har bygd kalveavdeling som er tenkt for eldre kalver, med småkalvene ute, så var kalvene fine og vaks godt. Men opplegget viste seg å væra unødvendig tungvindt, og vi ser fram til å få til uteopplegget vårt igjen.

Store Godlin sammen med vesle Bertine, eller prinsessa, som jeg kaller henne. Godlin er av egen avl, mens Bertine er av innkjøpt kvige. Godlin var vel 50-60 kg ved fødsel, og ved avhorning, 14 dager gammal, trudde veterinæren hu var ein ein-måned-gammal oksekalv. Så kjempenes tid i Lien er ikke forbi, sjøl om vi har fått inn noen med lammestørrelse.  (Nå er det også 2,5 mnd mellom disse to, da)

Inseminering vart også vanskelig. Heldigvis hadde jeg fått inseminert 12-13 stykker før innflytt, men etter innflytt vart det mye kaos og problemer rundt brunsten. Mange tok seg ikke, noen fekk jeg ikke med meg, et par hadde stille brunst osv. Og jeg var så sliten, jeg orka ikke tanken på å få dem inseminert. Så det var ganske mørkt.

Og i jula, da vi ikke trudde vi skulle klare mer, fekk vi fem jurbetennelser og ei som måtte mjølkes hver tredje time til slakteriet åpna dørene igjen andre uka i januar. Vi angra på nyfjøset hvert eneste minutt i den tida der. Det var helt ubeskrivelig, og vi såg ut som vandrende døde, begge to. Vi hadde aldri bygd fjøs, hadde vi visst hvor tøft det skulle bli.

Men livet går jo videre, og en dag oppdager en at nå går det litt lettere. Insemineringa av dei innkjøpte går greit, dei mjølker også godt, og bidrar til å holde snittet oppe, til tross for at våre fekk ein knekk. Vi stiger stadig i snitt og ligg nå på 9700 EKM, og det sjøl om 17 av 22 er førstegangskalvere.

Vi hadde besøk av vår fôringsekspert frå Tine i dag, ettersom vi endelig orka et etterbesøk. Han sa at talla såg gode ut, og at vi såg ut til å skulle klare dette godt økonomisk. Vi ligger godt an produksjonsmessig. Vi fekk også skryt for fjøset og dyra. Det er vanskelig å ta innover seg, da alt vi ser er alle tingene vi ikke rekker å bli ferdige med. Men vi skal bli flinkere til å feire det vi er gode på.

Jeg fekk god innføring i fôring av kyr gjennom laktasjonen, noe jeg har mangla kunnskap om. Jeg har fôra etter planlagt avdrått og brystmål, med Opti-fôr som rådgiver. Men jeg har strevd med nedtrappinga, og kunnskap rundt feite kyr. Men med dagens rådgiving, trur jeg dette skal gå mye bedre.

Så 2015 - Hvor står vi? Vi har klart å bygge et fjøs på rekordtid! Og det kosta søren meg det vi planla det skulle koste! Klapp på skuldra og bra gjort! Så får vi feire, senke skuldrene og håpe på at energien kjem sakte men sikkert tilbake! 2015, dette skal bli så mye bedre!

Vi (Hedvig) intervjues i bladet Norsk Landbruk

Denne uken intervjues Hedvig i bladet Norsk landbruk om fjøsprosjektet vårt. De skal også gjøre en oppfølgingssak på dette underveis i byggeprosessen. Stor stas!

NB! Bladet og/eller artikkelen kan kjøpes/lastes ned på deres nettsider!

Kvoteåret 2013 - 2014

Vi lager hver sommer i sinperioda, ei mjølkeprognose. Fram til i fjor høst har det gått svært bra å følge prognosa. Dessverre mista vi to kyr på høsten, til kalvingsvansker. I tillegg slakta vi ei etter planlagt utrangering. Hu hadde hatt tre jurbetennelser i løpet av siste laktasjon, og måtte ut før vi fekk flere problemer. Da vi i tillegg fekk e-colijurbetennelse på ei kyr, og dermed nedsatt ytelse, slo vi klart fra oss å kunne oppnå kvotefylling og prognosa.

Kvoteåret 2013 - 2014 hadde ei kvote på ca 90.000 (93.000 med tillegg). Prognosa såg slik ut:

I februar 2014 såg det slik ut:

Dette er før februar var over, men det er omtrent det vi landa på. Så vi gratulerte oss sjøl med vel overstått, for makan til oppstart på sesongen hadde denne garden aldri opplevd, og forhåpentligvis vil aldri igjen.

Så, pga. av at vi planlegger fjøs, kjøpte vi 55.000 liter til i kvote. Så nå ligger vi på 145.000. Vi må kjøpte 100.000 til nå i høst. Det blir veldig spennende å plutselig produsere noe som for oss blir storskala. Trur ikke realitetene rundt det helt har sunket inn.

Det som er spennende, er at roboten og mjølautomaten gir mye større kontroll på hvert dyr, enn dagens båsfjøs. Skal bli interessant å sjå hvordan dette og den hyppige mjølkinga slår ut på ytelsen. I dag ligger vi på 9300 EKM (Energikorrigert mjølk), og med en etterhvert eldre besetning, skulle vi kunne bikke 10.000 uten problemer. Vi ønsker ikke ville tilstander med kyr som mjølker 60 kg om dagen etter kalving, men heller flate kurver, der dyrene ligger gjevnt på litt over 40 kg. Dette krever god kontroll på fôring og gode avlinger. 

I tillegg ønsker vi mer fett i mjølka. Det avhenger også av fôring. Det må inn mer stivelse. Men vi vil også avle på dette. Det er spennende å avle på flate laktasjonskurver, gode jur, og fettprosent. Ikke det enkleste å oppnå resultater i, men desto mer interessant! 

Tanker rundt tilvekst på ungdyr 2013 - 2014

Siden vi flytta kalvene ut fra kalving og fram til snøen kommer, så har vi hatt sjukdomsfrie kalver med god tilvekst. Faktisk så god, at vi om mulig har litt for rask vekst. De nye rådene fra Tine tilsier at kviger bør ha vekt på 560 kg ved kalving. Jeg tok brystmål av de tre største kvigene våre. De er nå 18 mnd og altså et halvt år fra kalvingsdato.

Som vi ser fra grafen, så er 560 kg allerede passert for Rødlin, og Elvira er like stor. Donna er litt mindre, med brystmål 187cm. Denne vekstkurva hadde vi også for de fleste kvigene i fjor. De vart dessverre for godt fora på sommeren og vart feitere enn det årets kviger er. Men med et hold på 3.5, og Rødlin på 3.75, er nok holdet litt for mye i år også. Det er flere som sier at kviger godt kan være litt fyldige og at 3.5 er et fint hold. Problemet er at de gjerne legger på seg enda litt utover seinvinteren, før de kommer ut på beitet. Det er vanskelig å holde holdet i et lite båsfjøs, da de lett kan få tak i for fra kyrne. De skal i utgangspunktet kun ete avfallet etter kyrne.

Det hadde vært interessant å visst om kvigene burde
vært inseminert før, gitt hvor fort de vokser? Og bør vi gjøra tiltak for å hindre så stor vekst?

Denne sesongens førstegangskalvere mjølker litt dårligere enn forventa, da de ligger på et snitt på 30 kg. Men kurvene er stabile, så vi ender nok på et snitt på 8000 kg. Rosita har den beste kurva.

Oksekalvene våre har hatt stabil tilvekst siden vi flytta første kull ut i 2011. De blir fora fram til mellomkalv, og målet er å ha dem klare ved 6 måneders alder. Det ser ut til at de ofte blir 6,5 måneder, som også er helt fint.

Tid for forprøver

Uttak av forprøver på Grangardvollen. Foto: Henning Bergersen.

I dag var det tid for å ta forprøver. Det kan kanskje høres veldig kjedelig ut, men man får seg i hvert fall en fin tur rundt på eiendommene våre og man får dessuten trent armene litt. Jeg hentet silobor og diverse annet utstyr hos landbruksrådgiveren vår på Gol og satte kursen for stølene på Søråsen. Det er førsteslåtten vi nå tar forprøver av, så turen gikk både til Skarpetrø, Grangardvollen, Holt og Grangard. Den siste prøven tok jeg her hjemme på gården.

Forprøver tas ut av rundballene 6-8 uker etter slått, for da har gjæringsprosessen i rundballen stabilisert seg. Selve uttaket gjøres med et silobor, som man skrur inn i ballen og henter ut prøver. Vi tar alltid prøver fra 2-3 rundballer, for foret kan variere noe fra rundball til rundball. Deretter pakkes prøvene i gjennomsiktige plastposer, merkes og sendes til laboratoriet for analyse. Etter å ha tatt ut prøvene fra rundballene, må man lukke rundballene godt med rundballtape.

Vi er spente på resultatet av prøvene og vi synes det er viktig å ha god oversikt over kvaliteten på foret vårt. I 2012 var foret av topp kvalitet, men vi er nok litt mer usikre i år. Riktignok er foret tørrere og sannsynligvis bedre ensilert, men etter å ha foret kyra med denne rundballen i et par uker virker det ikke som om de synes smakligheten er helt på topp. Men vi får se.

Tanker og fakta rundt kvoteåret 2012/13

Da er kvoteåret 2012/13 over med god margin, og det er på tide å oppsummere litt angående den biten. Vi bruker flittig mjølkeprognosa på Tine sine medlemssider, og det var spennende å sjå hvor godt den slo til. I mjølkeprognosa ligger diverse data, som siste 305-dagers produksjon på dei dyra vi har og kalvingsdato. Vi kan legge inn planlagt avdrått, avsining og slakt. Det som er virkelig spennende, er om disse planene slår til. Og så langt ser det ut til at vi får til dette. Bildet viser prognose før kalving 2012.

Pga av beregna produksjon, valgte vi i desember 2011 å søke om mer kvote og fekk tilslag på de 6000 literne vi bad om. Da Tine i tillegg la på noen prosent, endte vi på 87.297 liter vi kunne levere. Dette klarte vi så vidt, kun manglende 1239 liter.

Bildet under viser leveranser per desember 2012. Ganske artig hvor godt det slo til?

Etter ny beregning, fant vi ut at vi skulle kjøpe 9000 liter til. Dette høres kanskje ambisiøst ut, ettersom vi produserte rundt 86.000 liter sist kvoteår. Grunnen er at vi har klart å få ut større potensialet i dyra våre, samt at bølingen vår er såpass ung, at vi forventer høgere avdrått dette kvoteåret. Førstelaktasjonskyrne våre mjølker i snitt bedre enn dei eldre kyrne.I tillegg tar vi ut dei dårlige mjølkekyrne og erstatter dem med tre kviger. Disse har fantastisk tilvekst og er allerede så store som Tine anbefaler ved kalving, som er 540 kg. Det blir spennende å sjå hvilke utslag dette får på mjølkemengde. Dette vil vi blogge mer om.

Avlsmessig er nok ikke årets kviger av det mest storslagne, men to av kvigene interessante. Kari og Lynet har samme far, og Sara og Nova som mødre. Desse to har også samme far (10115), og er i distansert slekt på morsida i tillegg. Spennende! Dessverre var kvigene svært vanskelig å få kalv i, i motsetning til sine mødre, som tar kalv med ein gang. Vi skylder på far som er 10556. Denne oksen var på topp den tida vi inseminerte Nova og Sara. Nå er han derimot helt nede på 7 i avlsverdi. Likevel har Kari og Lynet høgere avlsverdi, pga av sine mødre.

Våre andre tre kviger er alle døtre av ungokser som ennå ikke er ferdig avkomstgranska. Dermed er det antagelig hipp som happ hvem vi velger å satse på, da foreløpig avlsverdi er veldig lik. Vi heller mot å gå for Liaros, da mor hennes mjølka 9000 kg første laktasjon. Liaros er forøvrig ei virkelig stor kvige. (Eget blogginnlegg om tilvekst på ungdyra våre følger om litt). Samtidig har søskenbarnet hennes, Rosita, bedre avlsverdi og mjølkeindeks per dags dato. Hu er også ei penere kvige, om det teller for noen ting. Det artigste hadde vært å få prøvd dem ut, alle sammen, men det betyr at vi må slakte flere dyr til høsten, og da har vi vurdert det bedre å selge til liv, etisk sett.

Vi har, som før nevnt ,statisisk låg avdrått på dei eldre kyrne våre. Dette er pga ein forferdelig vår, der vi grunna dårlig for, feite dyr og feil strø, valgte å avsine hele gjengen tidlig, før celletallet førte til låg mjølkekvalitet,- og mjølkemengda hadde uansett gått rett ned. Vi måtte også avsine ei kyr som mista midtbandfestet sitt. Vi fekk dermed dårlig statistikk,  men ei lang pause frå mjølking. Det er også mulig at dette fekk et utslag i kalvevekta, da kalvene, uansett alder på mordyret, låg gjevnt på 50 kg fødselsvekt da dei kom til ein etter ein i juli/august. (Eget blogginnlegg om tilvekst på kalver og kviger følger).
Bildet viser forøvrig laktasjonskurvene våre for våre dyr av forskjellig alder, med utgangspunkt i siste to år. Jeg ser at tredjelaktasjonskurva får et voldsomt hopp på slutten. Har ingen god forklaring på dette. Grafen for førstelaktasjonen er den fineste. De andre grafene viser at vi fortsatt har utfordringer med foring for å holde like gode kurver i seinere laktasjoner. Sikksakken oppstår på høsten pga lite fiber og mye kraftfor, seinere på vinteren pga bytte frå førsteslått til annenslått. Så vi har stadig noe vi kan ta tak i!

Som dere skjønner er det mange ting som spiller inn for kvotefylling. Dette var et lite innblikk i ståa så langt. Hadde vært artig med innspill fra andre mjølkebønder!

Mjølkerekord i Lien

En historisk gårdskvittering. Foto: Henning Bergersen.

I dag har vi slått alle gamle rekorder i mjølkelevering her på gården. Muligens har mjølkemengden vært større ved tildligere anledninger, men aldri tidligere har det blitt levert så mye mjølk som akkurat i dag. Våre 14 kyr i produksjon (minus Rødlin som nettopp har kalvet og derfor produserer kun råmjølk og Ramona som ikke har kalvet ennå) produserer så mye mjølk at vi har måttet bestille en ekstra mjølketank på 250 liter. Dermed kan vi levere mer enn våre vanlige 1000 liter hver 2-3 dag. Tidligere har all overskuddsmelk gått til kalvene og ikke til Tine. I år har vi så mye melk at vi kan gjøre begge deler og fremdeles sprenge den magiske tusenlitersgrensen. Dette lover godt for produksjonen i månedene som kommer!

Ekstratanken fra Tine er på plass. Foto: Henning Bergersen.

Fullført kurs i NUG - næringsutvikling på gårdsbruk

Vi er begge svært fornøyde med å ha gjennomført NUG - kurs i næringsutvikling på gårdsbruk i regi av Norges Vel og Norsk landbruksrådgiving. Siden november 2011 har vi deltatt på fem inspirerende og lærerike samlinger på kommunehuset i Noresund. Takket være de glimrende kurslederne har vi lært mye om gårdsdrift, forretningsplaner, markedsføring, økonomi og planlegging. Vi har også blitt kjent med mange flotte og inspirerende mennesker i samme eller lignende situasjon som oss selv. Til alle bønder: Vi anbefaler dette kurset på det varmeste!

2011 - Vårt første år som bønder

Hedvig og Sara koser på beite. Foto: Henning Bergersen.

Vårt første år som bønder er overstått (og vel så det) og det er på tide med en liten oppsummering. 2011 har vært både hektisk og slitsomt, men også veldig spennende. Og vi velger å skylde på været for alt som gikk galt. Vi har brukt mye tid på å komme inn i de allerede etablerte rutinene på gården, men samtidig foretatt en del mindre justeringer og tilpasninger i driften. Her kommer en liten oversikt:

Grøntfor:

Vi sådde grøntfor på det ene nedre jordet. Foto: Henning Bergersen.

I samråd med Felleskjøpets graseksperter valgte vi i våres å så til deler av det nedre jordet med grøntfor, altså ettårig Raigras. Dette medfører noe større slitasje på jorda, men resultatet er bedre for, noe som kom godt med etter en værmessig elendig sommer. Det ser faktisk ut til at Raigraset har klart seg bedre gjennom regnet enn timoteien.Vi slo dette jordet kun en gang, men brukte det istedet til beite for kyr og kalver utover sensommeren og på høsten. Det har vært vellykket. Neste år utvider vi og skal så grøntfor også på deler av det øvre jordet.

Utvidet beitesesong:
I 2011 slapp vi kyra ut på beite allerede 23. april og lot de gå ute til 7. november. Det er rekord her i Lien. Den første måneden og siste måtte vi fore med rundball i beitet, da det var lite gras. Etter kalving tilbrakte kyra nettene i fjøset, men ble sluppet ut på beite etter morgenstellet. Totalt sett gikk kyra i 2011 ute ca. 7 uker lenger enn i de gjorde i 2010. Det synes vi er en markant forbedring av dyrevelferden.

Mjøl-rasjonering på beite. Foto: Henning Bergersen.

Endring av beite:
I stedet for å la kyra gå på hele det store øvre beitet, delte vi beitet i tre, slik at slitasjen ble mindre og gresset vokste raskere der de ikke beitet. Denne rulleringen medførte imidlertid en god del ekstra inngjerding med strømtråd, samt innkjøp av nytt batteri til strømgjerdet.

På våren og på høsten foret vi i rundballhekk i beite.
Foto: Henning Bergersen.

Mineralstein:
Vi har økt bruken av mineralstein og såkalt VM-blokk gjennom hele året. Dette har hatt god virkning på dyras mineralopptak, og skal reduserer blant annet komplikasjoner i forbindelse med kalving. De 10 første kalvingene i 2011 gikk uten besøk av veterinær. På kalving nr. 11 og nr. 12 hadde vi komplikasjoner, men dette skyldtes helt andre ting. Kalving nr. 13 gikk flott.

Fortillskudd og økt melkemengde:

Stemning i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i år foret kyra med fortilskuddet Clara, i tillegg til vanlig mjøl. Dette er et nytt tilskudd som blant annet skal øke melkemengden. På grunn av det dårlige været var ikke årets forkvalitet den aller beste, samt at vi ikke har brukt ensilering i rundballpressa. Den dårlige forkvaliteten har trolig bremset økning i melkemengden noe, på tross av bruk av Clara. Allikevel har vi hatt en god økning av melkemengden sammenliknet med tidligere år. Kvigene (første laktasjon) har ligget i snitt på omkring 30 liter pr. dag og to kviger har til tider vært oppe i 40 liter. Kyra har ligget høyere, enkelte helt oppe i 55 kilo. Med unntak av ei ku, har samtlige kyr ligget godt over fjorårets snitt. Vi ligger nå an til et sluttresultat på ca. 6000 kilo over kvoten, hvilket er bra siden vi for 2012 har kjøpt 6000 kg mer i kvote. Vi er nå oppe i ca. 80 000 liter i årskvote, fordelt på 10 kyr. Det er vi godt fornøyde med. I sommer kjøpte vi rundballpresse og skal i 2012 for første gang bruke ensillering i rundballene. Dermed vil vi beholde sukkerinnholdet i foret og håper derfor på en ennå større økning i melkemengden.

Nye kumatter:

De nye kumattene kom på plass i juli. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i sommer byttet ut alle de eldste kumattene og erstattet med nye, mjuke matter. Dette er en investering som har resultert i mindre beinskader og større trivsel hos dyra. Vår filosofi er at dersom kyra skal stå inne i 5 måneder, skal de i hvert fall stå godt. Foreløpig har dette hatt positive effekter og vi har ikke hatt beintrøbbel så langt i vinter.

Kalveprosjektet:

Kalvene nyter sommerkvelden. Foto: Henning Bergersen.

Som tidligere skrevet om i bloggen har vi de tre foregående årene hatt ekstremt mye sykdom blant kalvene. Vi bestemte oss derfor tidlig for å flytte kalvene ut i 2011. Prosjektet medførte imidlertid mye arbeid i oppstartsfasen. Vi måtte bygge to kalvehytter, som kostet både tid og penger. Det har også vært en betydelig kostnad knyttet til innkjøp av kalveforingsautomat. Dessverre har vi (som tidligere nevnt) vært ekstremt uheldig med været og det har vært et stort problem. Hyttene ligger et stykke vekk fra fjøset og dette har medført mye frakt av mjøl, vann, melk og rundball, samt mye rengjøring på grunn av fuktighet og gjørme. Ved mye regn har vi også måttet fjerne mye vann og drenere området omkring hyttene flere ganger. Uansett mener vi prosjektet har vært vellykket. Hovedmålet; å holde kalvene friske, er oppnådd. Vi har ikke hatt noen syke kalver i 2011. Ennå en positiv ting er at kalvene fra første dag har kunnet gå fritt  i hyttene og ute på beite. De har fått frisk luft og mosjon fra de ble født og frem til sent i oktober, og de har levd så nær det naturlige som det er mulig å få til uten at de går med mora fritt i naturen. Kalvene har dessuten vokst seg større enn vanlig. Kalveprosjektet kan dere lese mer om i tidligere innlegg i denne bloggen.

Kalvene koser seg i beitet. Foto: Henning Bergersen.

Høner og hønsegård:
Hønseprosjektet har vært mer hobby enn gårdsdrift og i ettertid kan man kanskje si at dette kunne ventet til neste år. Men gøy har det vært! Vi nedla enormt mye arbeid i byggingen av isolert hønsehus i vognskjulet, samt en stor hønsegård ute. Kanskje litt for mye arbeid? En positiv sideeffekt er imidlertid at vi har fått ryddet og tatt i bruk deler av låven som tidligere kun ble brukt til skrot. Høner er dessuten utrolig trivelige skapninger. Vi har også blitt selvforsynte med egg fra lykkelige høner.

Hønsehuset under bygging. Foto: Henning Bergersen.

Hønene kom på plass i mai. Foto: Henning Bergersen.

Bygging av utendørs hønsegård. Foto: Henning Bergersen.

Maling av låve:

To låvevegger ble malt i 2011. Foto: Henning Bergersen.

Det var nærmere 20 år siden låven ble malt sist, så det måtte gjøres i 2011. Vi hadde målsetting om å male to låvevegger i sommer og dette har vi oppnådd. Resten av låven maler vi kommende sommer.

Andre mindre prosjekter:
I tillegg til alt dette har vi foretatt en del mindre endringer/forbedringer som oppsetting av holdere for redskap i forsentralen, nye hyller i gangen utenfor melkerommet, reparasjon av gamle gjerder og oppsetting av nye, diverse rydding, grusing av uteareal og oppsetting av nye lamper både ute og inne. Vi har også kjøpt ny dieseldreven høytrykkspyler med varmtvann og steamer.

Kurs i næringsutvikling på gårdsbruk

Hedvig trivdes på kurs. Foto: Henning Bergersen.

Denne uka har vi deltatt på første runde av kurset "Næringsutvikling på gårdsbruk" for nyetablerte bønder i Buskerud. Kurset er et samarbeid mellom Norsk landbruksrådgiving Østafjells, Kommunene i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge i Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud og Norges Vel. Det ble to lærerike dager på kommunehuset i Noresund med gode foredragsholdere og givende samtaler med andre bønder. Spesielt artig var det at en av foredragsholderne viste seg å være en gammel kjenning av meg fra Enebakk, Christian Brevig. Han var blant annet en av mine forgjengere som leder i Enebakk historielag. Vi gleder oss allerede til neste samling i desember.

Det var god stemning og inspirerende samtaler. Foto: Henning Bergersen.