Litt om arbeidet med jorda om våren

Hos oss utføres kalking på gamlemåten, med traktor og spade.
Foto: Henning Bergersen.

Våren er en hektisk tid her i Lien. Samtidig som kyra fortsatt mjølker og skal ut og inn på beite hver dag, skal våronna med pløying, harving, møkking og såing gjennomføres. I tillegg skal det kalkes og plukkes stein. På våren er det også en god del beiterydding og oppsetting av nye gjerder. Vi har de siste to årene jobbet med å ta ned gamle gjerder og sette opp nye i alle gårdens beiter. Og i år har vi hatt planlegging av nytt fjøs på toppen av det hele.

Jeg er i utgangspunktet under gjennomsnittlig opptatt av traktorer og de mekaniske duppeditter man trenger og bruker på en gård. Jeg finner derimot større glede og interesse i samspillet med dyra og planlegging av gode løsninger for driften. I år har jeg også begynt å føle på den gode følelsen som kommer av å jobbe med og dyrke jorda. Det er rett og slett fantastisk å se graset vokse!

Ferdig kalka på det nypløyde jordet ved tunet.
Foto: Henning Bergersen.

Graset vokser  bra på jorden bak låven. Foto: Henning Bergersen

25 mål nypløyd jorde på Grangard. Det ble noen timer med
steinplukking, gitt. Foto: Henning Bergersen.

Endelig ferdig og det ble ganske så vakkert! Foto: Henning Bergersen.

Vi har kjøpt Slåtto

Slåtto i april 2014. Foto: Henning Bergersen.

30. april 2014 ble en merkedag i Liens historie. For første gang siden 1862 er gården nemlig tilbakeført til sin opprinnelig størrelse. Vi har kjøpt tilbake plassen Slåtto, som fra denne datoen igjen er lagt under gården.

Slåtto er idag en ganske sliten eiendom på 14,2 mål, bestående av et tun med fem bygninger, noe dyrka mark, en del beitemark og litt skog. Tunet består av våningshus, (Ca. 1950), Stabbur (1910) og Låve/fjøs (1843) På eiendommen står også restene av et vedskjul og tuftene etter ei smie. Opprinnelig lå denne plassen på haugen rett ovenfor Lien og bar naturlig nok navnet Liahaugen. Da tunet og beitet ovenfor ble fradelt resten av eiendommen i 2004, kjøpte svigerfar hele eiendommen, bortsett fra selve tunet.

Lien, med Slåtto til venstre under høyspenten. Bildet er fra 1968.

Hedvig med Slåtto i bakgrunnen en vinterdag i 1985.
Huset var den gang hvitt.

Historie
I 1843 kjøpte Tor Torson fra Nordre Kastet haugen av Henrik Endreson Lien og satte opp stue, låve og stabbur der. I 1861 solgte han Liahaugen videre til Syver Olson Ellingbråten fra Garnås i Nes. Året etter kjøpte Syver også eiendommen Slåtto av Halvor i Lien. Slåtto er jordene og beitene mellom Lien og nabogården Hjallen. Slåtto hadde ligget under Lien helt siden gården kom til rett etter 1700, men i Halvors tid ble Lien delt opp og solgt stykkevis. Da Hedvigs oldefar Ole Olson Lien kjøpte gården i 1872 var det bare en brøkdel igjen av den opprinnelige eiendommen.

Syvers sønn, Tore Liahaugen overtok Liahaugen i 1909 og den var da større enn det Lien var. Tore flyttet alle bygningene fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto. Han bygde nytt stabbur (som står fortsatt) og flyttet den gamle låven og fjøset (bygget i 1843) og Hallingstua (bygget i 1843, men solgt i 1951). Huset som står på Slåtto idag er bygget en gang etter 1936 av Knut Libråten. Han kjøpte Slåtto/Liahaugen av Tore Liahaugens enke i 1936. Knuts sønn Svein overtok i 1950.

Etter at Svein døde i 1984 har Slåtto vært eid av diverse slektninger, før siste eier kjøpte plassen i 2007. Siden 1984 har Slåtto mer eller mindre forfalt.

Hva som nå skjer på Slåtto kommer vi tilbake til i senere innlegg, men låven skal restaureres og tas i bruk. Det samme vil skje med stabburet. Våningshuset er i såpass dårlig forfatning at det trolig må rulles ned og settes opp igjen, men dette ligger litt frem i tid. Planen er å bruke tømmerstua til overnatting for besøkende familie og venner. Deler av jordet skal dyrkes opp, og skogen skal hogges og omgjøres til beite.

Oversiktsbilde av tunet på Slåtto. Foto: Henning Bergersen.

Tømmerlåven er fra 1843. Foto: Henning Bergersen.

Baksiden av låven og fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Stabburet på Slåtto er fra ca. 1910. Foto: Henning Bergersen.

Tid for forprøver

Uttak av forprøver på Grangardvollen. Foto: Henning Bergersen.

I dag var det tid for å ta forprøver. Det kan kanskje høres veldig kjedelig ut, men man får seg i hvert fall en fin tur rundt på eiendommene våre og man får dessuten trent armene litt. Jeg hentet silobor og diverse annet utstyr hos landbruksrådgiveren vår på Gol og satte kursen for stølene på Søråsen. Det er førsteslåtten vi nå tar forprøver av, så turen gikk både til Skarpetrø, Grangardvollen, Holt og Grangard. Den siste prøven tok jeg her hjemme på gården.

Forprøver tas ut av rundballene 6-8 uker etter slått, for da har gjæringsprosessen i rundballen stabilisert seg. Selve uttaket gjøres med et silobor, som man skrur inn i ballen og henter ut prøver. Vi tar alltid prøver fra 2-3 rundballer, for foret kan variere noe fra rundball til rundball. Deretter pakkes prøvene i gjennomsiktige plastposer, merkes og sendes til laboratoriet for analyse. Etter å ha tatt ut prøvene fra rundballene, må man lukke rundballene godt med rundballtape.

Vi er spente på resultatet av prøvene og vi synes det er viktig å ha god oversikt over kvaliteten på foret vårt. I 2012 var foret av topp kvalitet, men vi er nok litt mer usikre i år. Riktignok er foret tørrere og sannsynligvis bedre ensilert, men etter å ha foret kyra med denne rundballen i et par uker virker det ikke som om de synes smakligheten er helt på topp. Men vi får se.

Nydyrking på Slåtto: Del 1

Dette jordet skal bli dobbelt så stort. Foto: Henning Bergersen.

Presset på dyrka mark i Hallingdal er stort og opptil flere kommuner vurderer stadig vekk å bygge næring/industri/boliger på den lille landbruksjorda som finnes her i dalen. Vi synes dette er helt absurd! Det skal ikke mye innsikt til for å skjønne hvor mye arbeid som ligger bak nydyrking og hvor mange generasjoner som har slitt for å holde jorda i bruk. Å bygge på landbruksjord er etter vår mening både respektløst, historieløst og uetisk. Det burde finnes nok av skogsområder og steinrøyser i Hallingdal man heller kunne bygge på. Uansett: Vårt motsvar til dette er nettopp nydyrking. For første gang på flere år utvider vi et jorde på gårdens grunn. Det er et lite jorde på 3 mål som skal dobles og bli til 6 mål. Mer mat til dyra! Sommeren 2011 startet svigerfar arbeidet med å sprenge bort en diger steinblokk på det eksisterende jordet på Slåtto. Steinblokka er nå borte og jordet har blitt riktig så fint! Sist vinter søkte vi kommunen om nydyrking av skogsområdet ovenfor det eksisterende jordet. Etter diverse befaringer ble søknaden innvilget utpå vårparten og nå er et 3 mål stort skogsområde snauhogd og klart for rydding. Det er imidlertid ganske mye stein i området, så det vil trolig ta litt tid å få det ferdig, men vi krysser fingre og håper å kunne pløye allerede neste sommer.

Det nåværende jordet etter at steinblokken er fjernet. Hogsten er i gang.
Foto: Henning Bergersen.

Svigerfars hogstmaskin i arbeid. Foto: Henning Bergersen.

Her er første runde med hogst fullført. Foto: Henning Bergersen.

Nå i September er hele området fritt for trær, men stein og kvister gjenstår.
Foto: Henning Bergersen.

Her skal det bli jorde. Foto: Henning Bergersen.

Jordet kommer til å slutte ved bekken ved naboeiendommen Jallen.
Flyttblokka bak trærne er grensemarkeringen. Foto: Henning Bergersen.

Det nye jordet, med det eksisterende i bakgrunnen. I det fjerne skimtes
gården. Foto: Henning Bergersen.

Så fint skal det bli når vi er ferdige. Foto: Henning Bergersen.

Nypløyd og nysådd

Uppi trææ har vi sådd med Havre, Raigras, Erter og Honningurt.
Foto: Henning Bergersen.

Så var våronna ferdig for i år. Vi har videreført fjorårets testing av nye grøntfor-blandinger siden det var så vellykka i 2011. Det nedre jordet er nypløyd og tilsådd med en splitter ny grøntfor-blanding bestående av Havre, Raigras og Honningurt. Sistnevnte har ingen høy forverdi alene, men er en ypperlig trekkplante for bier og andre insekter. Med honningurt på jordene er vi med på å bevare en truet bistamme i Hallingdal. I tillegg lukter den godt og er en appetittvekker for kyra. Vi har sådd samme blanding på det øvre jordet (uppi trææ) og på Slåtto, men her har vi også erter med i blandingen. Deler av det store jordet nedenfor tunet ble nysådd med Timotei i fjor og bør derfor gi oss en langt bedre avling enn i 2011.

Nypløyd og nysådd på jordet bak låven. Foto: Henning Bergersen.

2011 - Vårt første år som bønder

Hedvig og Sara koser på beite. Foto: Henning Bergersen.

Vårt første år som bønder er overstått (og vel så det) og det er på tide med en liten oppsummering. 2011 har vært både hektisk og slitsomt, men også veldig spennende. Og vi velger å skylde på været for alt som gikk galt. Vi har brukt mye tid på å komme inn i de allerede etablerte rutinene på gården, men samtidig foretatt en del mindre justeringer og tilpasninger i driften. Her kommer en liten oversikt:

Grøntfor:

Vi sådde grøntfor på det ene nedre jordet. Foto: Henning Bergersen.

I samråd med Felleskjøpets graseksperter valgte vi i våres å så til deler av det nedre jordet med grøntfor, altså ettårig Raigras. Dette medfører noe større slitasje på jorda, men resultatet er bedre for, noe som kom godt med etter en værmessig elendig sommer. Det ser faktisk ut til at Raigraset har klart seg bedre gjennom regnet enn timoteien.Vi slo dette jordet kun en gang, men brukte det istedet til beite for kyr og kalver utover sensommeren og på høsten. Det har vært vellykket. Neste år utvider vi og skal så grøntfor også på deler av det øvre jordet.

Utvidet beitesesong:
I 2011 slapp vi kyra ut på beite allerede 23. april og lot de gå ute til 7. november. Det er rekord her i Lien. Den første måneden og siste måtte vi fore med rundball i beitet, da det var lite gras. Etter kalving tilbrakte kyra nettene i fjøset, men ble sluppet ut på beite etter morgenstellet. Totalt sett gikk kyra i 2011 ute ca. 7 uker lenger enn i de gjorde i 2010. Det synes vi er en markant forbedring av dyrevelferden.

Mjøl-rasjonering på beite. Foto: Henning Bergersen.

Endring av beite:
I stedet for å la kyra gå på hele det store øvre beitet, delte vi beitet i tre, slik at slitasjen ble mindre og gresset vokste raskere der de ikke beitet. Denne rulleringen medførte imidlertid en god del ekstra inngjerding med strømtråd, samt innkjøp av nytt batteri til strømgjerdet.

På våren og på høsten foret vi i rundballhekk i beite.
Foto: Henning Bergersen.

Mineralstein:
Vi har økt bruken av mineralstein og såkalt VM-blokk gjennom hele året. Dette har hatt god virkning på dyras mineralopptak, og skal reduserer blant annet komplikasjoner i forbindelse med kalving. De 10 første kalvingene i 2011 gikk uten besøk av veterinær. På kalving nr. 11 og nr. 12 hadde vi komplikasjoner, men dette skyldtes helt andre ting. Kalving nr. 13 gikk flott.

Fortillskudd og økt melkemengde:

Stemning i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i år foret kyra med fortilskuddet Clara, i tillegg til vanlig mjøl. Dette er et nytt tilskudd som blant annet skal øke melkemengden. På grunn av det dårlige været var ikke årets forkvalitet den aller beste, samt at vi ikke har brukt ensilering i rundballpressa. Den dårlige forkvaliteten har trolig bremset økning i melkemengden noe, på tross av bruk av Clara. Allikevel har vi hatt en god økning av melkemengden sammenliknet med tidligere år. Kvigene (første laktasjon) har ligget i snitt på omkring 30 liter pr. dag og to kviger har til tider vært oppe i 40 liter. Kyra har ligget høyere, enkelte helt oppe i 55 kilo. Med unntak av ei ku, har samtlige kyr ligget godt over fjorårets snitt. Vi ligger nå an til et sluttresultat på ca. 6000 kilo over kvoten, hvilket er bra siden vi for 2012 har kjøpt 6000 kg mer i kvote. Vi er nå oppe i ca. 80 000 liter i årskvote, fordelt på 10 kyr. Det er vi godt fornøyde med. I sommer kjøpte vi rundballpresse og skal i 2012 for første gang bruke ensillering i rundballene. Dermed vil vi beholde sukkerinnholdet i foret og håper derfor på en ennå større økning i melkemengden.

Nye kumatter:

De nye kumattene kom på plass i juli. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i sommer byttet ut alle de eldste kumattene og erstattet med nye, mjuke matter. Dette er en investering som har resultert i mindre beinskader og større trivsel hos dyra. Vår filosofi er at dersom kyra skal stå inne i 5 måneder, skal de i hvert fall stå godt. Foreløpig har dette hatt positive effekter og vi har ikke hatt beintrøbbel så langt i vinter.

Kalveprosjektet:

Kalvene nyter sommerkvelden. Foto: Henning Bergersen.

Som tidligere skrevet om i bloggen har vi de tre foregående årene hatt ekstremt mye sykdom blant kalvene. Vi bestemte oss derfor tidlig for å flytte kalvene ut i 2011. Prosjektet medførte imidlertid mye arbeid i oppstartsfasen. Vi måtte bygge to kalvehytter, som kostet både tid og penger. Det har også vært en betydelig kostnad knyttet til innkjøp av kalveforingsautomat. Dessverre har vi (som tidligere nevnt) vært ekstremt uheldig med været og det har vært et stort problem. Hyttene ligger et stykke vekk fra fjøset og dette har medført mye frakt av mjøl, vann, melk og rundball, samt mye rengjøring på grunn av fuktighet og gjørme. Ved mye regn har vi også måttet fjerne mye vann og drenere området omkring hyttene flere ganger. Uansett mener vi prosjektet har vært vellykket. Hovedmålet; å holde kalvene friske, er oppnådd. Vi har ikke hatt noen syke kalver i 2011. Ennå en positiv ting er at kalvene fra første dag har kunnet gå fritt  i hyttene og ute på beite. De har fått frisk luft og mosjon fra de ble født og frem til sent i oktober, og de har levd så nær det naturlige som det er mulig å få til uten at de går med mora fritt i naturen. Kalvene har dessuten vokst seg større enn vanlig. Kalveprosjektet kan dere lese mer om i tidligere innlegg i denne bloggen.

Kalvene koser seg i beitet. Foto: Henning Bergersen.

Høner og hønsegård:
Hønseprosjektet har vært mer hobby enn gårdsdrift og i ettertid kan man kanskje si at dette kunne ventet til neste år. Men gøy har det vært! Vi nedla enormt mye arbeid i byggingen av isolert hønsehus i vognskjulet, samt en stor hønsegård ute. Kanskje litt for mye arbeid? En positiv sideeffekt er imidlertid at vi har fått ryddet og tatt i bruk deler av låven som tidligere kun ble brukt til skrot. Høner er dessuten utrolig trivelige skapninger. Vi har også blitt selvforsynte med egg fra lykkelige høner.

Hønsehuset under bygging. Foto: Henning Bergersen.

Hønene kom på plass i mai. Foto: Henning Bergersen.

Bygging av utendørs hønsegård. Foto: Henning Bergersen.

Maling av låve:

To låvevegger ble malt i 2011. Foto: Henning Bergersen.

Det var nærmere 20 år siden låven ble malt sist, så det måtte gjøres i 2011. Vi hadde målsetting om å male to låvevegger i sommer og dette har vi oppnådd. Resten av låven maler vi kommende sommer.

Andre mindre prosjekter:
I tillegg til alt dette har vi foretatt en del mindre endringer/forbedringer som oppsetting av holdere for redskap i forsentralen, nye hyller i gangen utenfor melkerommet, reparasjon av gamle gjerder og oppsetting av nye, diverse rydding, grusing av uteareal og oppsetting av nye lamper både ute og inne. Vi har også kjøpt ny dieseldreven høytrykkspyler med varmtvann og steamer.