Reparasjon av låvetaket på Slåtto

Forsterkningsplankene er på plass. Foto: Henning Bergersen.

Etter å ha sett den gamle låven på Slåtto forfalle i flere år, var det viktig for oss å sette inn krisetiltak umiddelbart etter å ha kjøpt plassen. Låven på Slåtto er en fantastisk lafta tømmerbygning i Hallingtradisjon, ikke ulik den gamle tømmerlåven som tidligere lå i vårt eget tun. Den ble revet i 1928 i forbindelse med bygging av nytt fjøs.

Låven på Slåtto er bygget i 1843 og ble flytta fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto omkring 1860.

Denne uka har vi derfor jobba med å tette taket på låven, så skaden på resten av bygget ikke blir større enn den allerede er. På sikt må nok hele taket tas ned og legges på nytt, men heldigvis ser det ut som kun en bunnstokk og et par stokker i veggen like under taket må byttes ut. Dette må imidlertid undersøkes nærmere av fagfolk.

Det var kronglete å komme til på taket, så vi måtte kutte et par granbusker før vi kom inntil med traktoren. Taket er delvis råttent og temmelig høyt over bakken, så det var helt uaktuelt å klatre opp uten å forsikre seg mot å falle igjennom. Vi la derfor nye planker over de gamle takplankene, slik at vi kunne bruke stige på taket. Med denne forsterkningen på plass, kom vi opp og fikk lagt på nye plater ganske raskt. Nå er låven tett og står trygt en vinter til.

Det er kjekt med traktor når man skal opp på gamle tak.
Foto: Henning Bergersen.

Fiks ferdig og klar for både regn, sol og snø. Foto: Henning Bergersen.

Vi har kjøpt Slåtto

Slåtto i april 2014. Foto: Henning Bergersen.

30. april 2014 ble en merkedag i Liens historie. For første gang siden 1862 er gården nemlig tilbakeført til sin opprinnelig størrelse. Vi har kjøpt tilbake plassen Slåtto, som fra denne datoen igjen er lagt under gården.

Slåtto er idag en ganske sliten eiendom på 14,2 mål, bestående av et tun med fem bygninger, noe dyrka mark, en del beitemark og litt skog. Tunet består av våningshus, (Ca. 1950), Stabbur (1910) og Låve/fjøs (1843) På eiendommen står også restene av et vedskjul og tuftene etter ei smie. Opprinnelig lå denne plassen på haugen rett ovenfor Lien og bar naturlig nok navnet Liahaugen. Da tunet og beitet ovenfor ble fradelt resten av eiendommen i 2004, kjøpte svigerfar hele eiendommen, bortsett fra selve tunet.

Lien, med Slåtto til venstre under høyspenten. Bildet er fra 1968.

Hedvig med Slåtto i bakgrunnen en vinterdag i 1985.
Huset var den gang hvitt.

Historie
I 1843 kjøpte Tor Torson fra Nordre Kastet haugen av Henrik Endreson Lien og satte opp stue, låve og stabbur der. I 1861 solgte han Liahaugen videre til Syver Olson Ellingbråten fra Garnås i Nes. Året etter kjøpte Syver også eiendommen Slåtto av Halvor i Lien. Slåtto er jordene og beitene mellom Lien og nabogården Hjallen. Slåtto hadde ligget under Lien helt siden gården kom til rett etter 1700, men i Halvors tid ble Lien delt opp og solgt stykkevis. Da Hedvigs oldefar Ole Olson Lien kjøpte gården i 1872 var det bare en brøkdel igjen av den opprinnelige eiendommen.

Syvers sønn, Tore Liahaugen overtok Liahaugen i 1909 og den var da større enn det Lien var. Tore flyttet alle bygningene fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto. Han bygde nytt stabbur (som står fortsatt) og flyttet den gamle låven og fjøset (bygget i 1843) og Hallingstua (bygget i 1843, men solgt i 1951). Huset som står på Slåtto idag er bygget en gang etter 1936 av Knut Libråten. Han kjøpte Slåtto/Liahaugen av Tore Liahaugens enke i 1936. Knuts sønn Svein overtok i 1950.

Etter at Svein døde i 1984 har Slåtto vært eid av diverse slektninger, før siste eier kjøpte plassen i 2007. Siden 1984 har Slåtto mer eller mindre forfalt.

Hva som nå skjer på Slåtto kommer vi tilbake til i senere innlegg, men låven skal restaureres og tas i bruk. Det samme vil skje med stabburet. Våningshuset er i såpass dårlig forfatning at det trolig må rulles ned og settes opp igjen, men dette ligger litt frem i tid. Planen er å bruke tømmerstua til overnatting for besøkende familie og venner. Deler av jordet skal dyrkes opp, og skogen skal hogges og omgjøres til beite.

Oversiktsbilde av tunet på Slåtto. Foto: Henning Bergersen.

Tømmerlåven er fra 1843. Foto: Henning Bergersen.

Baksiden av låven og fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Stabburet på Slåtto er fra ca. 1910. Foto: Henning Bergersen.

Nytt utelys på låven

Nå er det blitt lyst i tunet i Lien. Foto: Henning Bergersen.

Vi har endelig fått på plass utelys på låven. Riktignok ble det et langt kraftigere lys enn hva vi opprinnelig hadde tenkt, men det er vendt mot skauen og plager derfor ingen. Bak gården er det nemlig bare skau hele veien til Vassfaret. Lyset er veldig praktisk dersom man skal jobbe utendørs på kveldstid om høsten eller dersom man skal bruke siloen etter midnatt under slåtten i august. De siste dagene har det nye lyset vært ekstra kjekt fordi det er mørkt når vi tar inn kyra for kvelden. Og selv om lyset ikke er plassert på baksiden hvor inngangen til fjøset er, lyser det opp nesten hele veien frem til døra for både oss og dyra. Det lyser faktisk opp halve gårdsplassen og deler av jordet bak huset vårt også.

Ganske stemningsfullt. Foto: Henning Bergersen.

Prosjekt RØD LÅVE: Del 2

Nymalt og fint. Foto: Henning Bergersen.

Da vi startet maling av låven i mai var målsettingen å bli ferdig med to vegger denne sesongen og deretter male de resterende fire veggene neste sommer. På tross av en ekstremt hektisk sommer er målsettingen herved nådd. Denne uka utnyttet jeg nemlig det fine været og malte ferdig siloveggen med skyvedørene og inngangen til låven. Panelet på denne veggen ble imidlertid skiftet i forbindelse med bygging av siloene i 1984 og er dermed både nyere og mindre utsatt for sol enn den slitte sørveggen som vi malte i våres. Alle beslag er dessuten malt svarte, slik de opprinnelig var.

Nybygget med silo, fotografert i 1984.

Maling og litt pukk kan gjøre stor forskjell.
Foto: Henning Bergersen.

Turbovasking av fjøset

Mens kuene er på sommerbeite og vi venter på godt nok vær til å fullføre førsteslåtten, benyttet vaskesjef Hedvig dagen til en total nedvasking av fjøset. En skikkelig drittjobb, bokstavelig talt! Vi har imidlertid kjøpt en splitter ny dieseldrevet høytrykkspyler med både varmtvann og damp, så i år blir det ekstra rent. Jeg har allerede en følelse av at det kan være lurt å vise varsomhet ved bruk av denne maskinen til bilvasken.

Vidundermaskinen. Foto: Henning Bergersen.

Pubstemning i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg. Foto: Henning Bergersen.

Prosjekt RØD LÅVE: Del 1

Påsken 1927: Torsten Kulander, Olaf Lien (Hedvigs bestefar) og broren
Martin Lien fotografert i tunet. Gamlelåven sees i bakgrunnen. 

Den første låven i Lien var bygget i laftet tømmer og trolig satt opp tidlig på 1700-tallet, samtidig med stolpehuset og den gamle Hallingstua. Hallingstua ble revet i 1977 (ligger imidlertid fortsatt lagret under plast), men stolpehuset står fortsatt. 

Vinteren 1933: Fra byggingen av den nye låven.
Restene av den gamle tømmerlåven sto fortsatt.

Den gamle låven ble revet samtidig med bygging av ny låve i 1933 og tømmeret fra den gamle ble brukt som reisverk i den nye. Gamlelåven lå i motsatt himmelretning, med baksiden mot dalen og på linje med stolpehuset. Låven fra 1933 ble bygget av Hedvigs oldefar Amund Lien (1875-1972) og var en tidstypisk fjøs og låvebygning med plass til 5-6 kyr, noen kalver, samt et lite sauefjøs. Hønene holdt til i et eget rom oppunder taket og hesten hadde sin plass i stallen med egen inngang. Helt i enden av bygningen var vognskjulet (hvor vi nå bygger splitter nytt hønsehus). 

Kort tid etter at Hedvigs foreldre overtok som bønder i Lien ble fjøset restaurert og utvidet til 14 kyr. Dette var i 1984. De satte også opp et nybygg med silo på midten av 1980-tallet. Ved denne omfattende ombyggingen fikk fjøset nytt inventar, nye vinduer, det ble bygget ny fòrsentral, samt nytt mjølkerom og skifterom. Utvendig er det imidlertid fortsatt lett å se hvilke deler av fjøset/låven som stammer fra 1933 og hvilke som er fra 1984.

Juli 1983: Birgit, Olav og Hedvig i tunet sommeren før
siste ombygging av låven.

Det er snart femten år siden låven sist ble malt og på tross av at malingen fra den gang har holdt seg bemerkelsesverdig godt, er det nå på tide med ett nytt malingstrøk eller to. Før påske innhentet vi anbud fra flere profesjonelle malere, men har kommet frem til at kostnaden blir for stor for fattige, nyetablerte bønder som oss. Derfor har vi valgt å gjøre jobben sjøl, med god hjelp av familie og venner. Planen er å male to sider av låven denne sommeren og fullføre resten sommeren 2012. Fornuftig, synes vi!

Hedvig i gang med maling av låven. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig og Johanne maler rød låve. Foto: Henning Bergersen.