søndag 18. mai 2014

Reparasjon av låvetaket på Slåtto

Forsterkningsplankene er på plass. Foto: Henning Bergersen.
Etter å ha sett den gamle låven på Slåtto forfalle i flere år, var det viktig for oss å sette inn krisetiltak umiddelbart etter å ha kjøpt plassen. Låven på Slåtto er en fantastisk lafta tømmerbygning i Hallingtradisjon, ikke ulik den gamle tømmerlåven som tidligere lå i vårt eget tun. Den ble revet i 1928 i forbindelse med bygging av nytt fjøs.

Låven på Slåtto er bygget i 1843 og ble flytta fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto omkring 1860.

Denne uka har vi derfor jobba med å tette taket på låven, så skaden på resten av bygget ikke blir større enn den allerede er. På sikt må nok hele taket tas ned og legges på nytt, men heldigvis ser det ut som kun en bunnstokk og et par stokker i veggen like under taket må byttes ut. Dette må imidlertid undersøkes nærmere av fagfolk.

Det var kronglete å komme til på taket, så vi måtte kutte et par granbusker før vi kom inntil med traktoren. Taket er delvis råttent og temmelig høyt over bakken, så det var helt uaktuelt å klatre opp uten å forsikre seg mot å falle igjennom. Vi la derfor nye planker over de gamle takplankene, slik at vi kunne bruke stige på taket. Med denne forsterkningen på plass, kom vi opp og fikk lagt på nye plater ganske raskt. Nå er låven tett og står trygt en vinter til.

Det er kjekt med traktor når man skal opp på gamle tak.
Foto: Henning Bergersen.

Fiks ferdig og klar for både regn, sol og snø. Foto: Henning Bergersen.

















torsdag 15. mai 2014

Åringene er på Slåtto terrasse

Under høyspenten, men med fantastisk utsyn over dalen ligger beitet Slåtto
terasse. Her bor åringene våre. Foto: Henning Bergersen.
Åringene våre er nå på plass i beitet med det velklingende navnet Slåtto terrasse. Dette var et gammelt og gjengrodd beite som vi ryddet og tok i bruk i 2013, etter at det hadde ligget brakk i nesten tjue år. Etter at vi i år har kjøpt plassen Slåtto, har vi utvidet beitet en smule, så nå har de minste ennå litt større plass å boltre seg på.

Den første tiden gikk kalvene sammen med kyra, men siden 1. mai har de altså hatt sitt eget beite. I år har vi tilpasset Slåtto terasse så det er lettere å fore med rundball i hekken nederst i beitet og det er større plass for kalvene til lek og moro oppe på sletta.

Nederst i beitet går det en traktorvei, hvor rundballhekken står. Her er det
også godt ly for kalvene. Foto: Henning Bergersen.

onsdag 30. april 2014

Vi har kjøpt Slåtto

Slåtto i april 2014. Foto: Henning Bergersen.
30. april 2014 ble en merkedag i Liens historie. For første gang siden 1862 er gården nemlig tilbakeført til sin opprinnelig størrelse. Vi har kjøpt tilbake plassen Slåtto, som fra denne datoen igjen er lagt under gården.

Slåtto er idag en ganske sliten eiendom på 14,2 mål, bestående av et tun med fem bygninger, noe dyrka mark, en del beitemark og litt skog. Tunet består av våningshus, (Ca. 1950), Stabbur (1910) og Låve/fjøs (1843) På eiendommen står også restene av et vedskjul og tuftene etter ei smie. Opprinnelig lå denne plassen på haugen rett ovenfor Lien og bar naturlig nok navnet Liahaugen. Da tunet og beitet ovenfor ble fradelt resten av eiendommen i 2004, kjøpte svigerfar hele eiendommen, bortsett fra selve tunet.

Lien, med Slåtto til venstre under høyspenten. Bildet er fra 1968.


Hedvig med Slåtto i bakgrunnen en vinterdag i 1985.
Huset var den gang hvitt.


Historie
I 1843 kjøpte Tor Torson fra Nordre Kastet haugen av Henrik Endreson Lien og satte opp stue, låve og stabbur der. I 1861 solgte han Liahaugen videre til Syver Olson Ellingbråten fra Garnås i Nes. Året etter kjøpte Syver også eiendommen Slåtto av Halvor i Lien. Slåtto er jordene og beitene mellom Lien og nabogården Hjallen. Slåtto hadde ligget under Lien helt siden gården kom til rett etter 1700, men i Halvors tid ble Lien delt opp og solgt stykkevis. Da Hedvigs oldefar Ole Olson Lien kjøpte gården i 1872 var det bare en brøkdel igjen av den opprinnelige eiendommen.

Syvers sønn, Tore Liahaugen overtok Liahaugen i 1909 og den var da større enn det Lien var. Tore flyttet alle bygningene fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto. Han bygde nytt stabbur (som står fortsatt) og flyttet den gamle låven og fjøset (bygget i 1843) og Hallingstua (bygget i 1843, men solgt i 1951). Huset som står på Slåtto idag er bygget en gang etter 1936 av Knut Libråten. Han kjøpte Slåtto/Liahaugen av Tore Liahaugens enke i 1936. Knuts sønn Svein overtok i 1950.

Etter at Svein døde i 1984 har Slåtto vært eid av diverse slektninger, før siste eier kjøpte plassen i 2007. Siden 1984 har Slåtto mer eller mindre forfalt.

Hva som nå skjer på Slåtto kommer vi tilbake til i senere innlegg, men låven skal restaureres og tas i bruk. Det samme vil skje med stabburet. Våningshuset er i såpass dårlig forfatning at det trolig må rulles ned og settes opp igjen, men dette ligger litt frem i tid. Planen er å bruke tømmerstua til overnatting for besøkende familie og venner. Deler av jordet skal dyrkes opp, og skogen skal hogges og omgjøres til beite.

Oversiktsbilde av tunet på Slåtto. Foto: Henning Bergersen.

Tømmerlåven er fra 1843. Foto: Henning Bergersen.

Baksiden av låven og fjøset. Foto: Henning Bergersen.































Stabburet på Slåtto er fra ca. 1910. Foto: Henning Bergersen.



















søndag 27. april 2014

Beiteslipp 2014

På tross av litt dårlige bein hadde lederkyra Liv (8) full kontroll
på flokken. Foto: Henning Bergersen.
I går var det endelig tid for vårens beiteslepp. Det er alltid litt spennende, for det kan gå temmelig vilt for seg. Heldigvis gikk alt bra og uten større skader enn litt neseblod. I fjor fikk vi ikke dyra ut på beite før 1. mai, på grunn av sein snø og dårlig vær, men i år har våren kommet tidlig og med nesten 20 varmegrader ute var det stor stas. Beiteslipp 26. april er godt innenfor vår målsetting.

Vinteren 2013 - 2014 har imidlertid vært den korteste vinteren på bås for kyra våre og dersom fjøsbyggingen går som planlagt blir det også den siste. Vi håper at kyra neste vinter skal kunne vandre fritt omkring innendørs og kanskje også få luftet seg litt ute gjennom store deler av vinteren.

Både kalver, kyr og kviger ble sluppet sammen på jordet "Uppi trææe" rett ovenfor tunet og nøt hele dagen ute med rundball i forhekk og vann i bekken. Gras finnes det ikke på beitet ennå. I kveldinga tok vi kyra inn til mjølking, mens kviger og kalver fikk tilbringe årets første natt ute i det fri.

I løpet av de neste dagene skal tre av kalvene inn for å få ring i nesa, så de ikke suger mjølk av kyra, deretter skal de ut igjen i beitet "Slåtto terrasse", et gammelt beite som vi rydda og tok i bruk igjen i fjor sommer.

Stemning ved forhekken. Foto: Henning Bergersen.

Fjorårets kalver drikker vann. Foto: Henning Bergersen.

Det er lite gras å beite ennå, men fint å kunne gå fritt omkring.
Foto: Henning Bergersen.

Forhekken ble plassert i hjørnet oppe ved husmannsplassen Slåtto.
Dalen og Hallingdalselva skimtes i bakgrunnen. Foto: Henning Bergersen.






lørdag 5. april 2014

Vårpedikyr

Eldstedame i flokken (og lederku) Liv (7) var den som trengte
pedikyr mest. Foto: Henning Bergersen.
Så var det tid for vårens klauvskjæring. Vårpediyren gikk av stabelen noe seinere i år enn i fjor, mest fordi vi har begynt med klauvskjæring to ganger i året. Med unntak av Liv (7), som hadde moderat såleknusing på begge bakbeina, var det ingen problemer med klovene til noen av kyra. Og dermed er flokken klare for beite om en snau måned.

Vår beste mjølkeku Nova (5) blir klauvskjært. Foto: Henning Bergersen.

tirsdag 25. februar 2014

Prosjekt NYTT FJØS - Del 1: Forskjellige fjøsalternativer

Hulderfjøset på Senja. Norges første runde fjøs.
Helt siden vi begynte å tenke på å bygge nytt fjøs, har vi trålet nettet for å få ideer til hva slags fjøs vi vil bygge. Tidlig falt vi for tanken på et rundt fjøs og særlig ammekufjøset til Asbjørn Hansen på Senja, tegnet av Jan Ivar Rokstad. Vi likte ideen om et fjøs som så ut som det vokste opp av bakken og som var så langt fra industriell mjølkeproduksjon som det var mulig å komme. Det var flere grunner til at vi ønsket oss et rundt fjøs. Først og fremst unngår man mobbing av enkeltkyr i flokken, men vi fikk også høre at det var både plassbesparende og rimeligere å bygge. Utover høsten tegnet vi på egen hånd en rekke skisser, før vi oppdaget at det også var bygget et rundt fjøs for mjølkekyr, nemlig Bioforsk sitt fjøs på Tingvoll, tegnet av Tore Wiik. Dette fjøset er mer moderne enn hulderfjøset til Hansen, men ikke fullt så særegent i sin utforming. Vi ble imidlertid nyskjerrige og tok kontakt med arkitekt Wiik.

Bioforskfjøset på Tingvoll er et vakkert bygg.
I november 2013 kom Wiik på besøk hit til Lien. Vi hadde befaring og oppmåling av eksisterende bygningsmasse og det ble en meget god samtale. Wiik mente at fjøset burde bygges mot vest i forlengelse av dagens silobygning, som skulle tas i bruk som ny forsentral. Gjenbruk av silobygget syntes vi var en god ide, men var i utgangspunktet mer skeptiske til plasseringen av fjøset, da det her renner en bekk i grunnen, samt at dette er et mulig rasutsatt område. Det var nettopp her vi hadde et mindre ras våren 2013.

Wiik foreslo også at vi burde bygge ny tilkomstvei for mjølkebil og slakterbil på nedsiden av tunet, slik at tungtransporten ikke passerte gjennom tunet. Det syntes vi var veldig lurt. Like før jul 2013 fikk vi tilsendt et førsteutkast til fjøs. Først og fremst var vi (som nevnt) skeptiske til Wiiks forslagg til plassering, men vi følte heller ikke vi var helt i havn vedrørende innredning. Dette måtte utvikles videre. Fjøset var dessuten i dyreste laget i forhold til vårt budsjett, men for å få ned kostnadene mente Wiik at vi burde gå for mjølkegrav og ikke robot, hvilket jo er helt uaktuelt for oss. Noe av hovedpoenget vårt er nettopp å få kyra over på automatisert mjølking og dersom vi skal kutte kostnader må det skje andre steder. Men dette var et estetisk vakkert fjøs med utsyn over dalen og Wiik hadde funnet flere gode løsninger for blant annet gjødselhåndtering og lufting av kyr året rundt. Altså: Et meget godt utgangspunkt for å gå i tenkeboksen.

Vi tilbrakte de kommende uker med å tegne og videreutvikle Wiiks forslag, uten å komme helt i mål. Vi jobbet mye med en alternativ plassering av fjøset, men et rundt fjøs er vrient å tilpasse eksisterende bygningsmasse. Det er i utgangspunktet ikke lett å plassere et fjøs i tunet på Lien, da det er trangt og tidvis bratt. Vi må også ta hensyn til både høyspent, bekken bak fjøset, høydeforskjell, matjord og nærhet til husa på gården.

Det nye fjøset skal erstatte silobygningen (bak traktoren).
Foto: Henning Bergersen.
Etter å ha forlatt tanken om plassering på baksiden av det nåværende fjøset, har vi vært innom plassering oppover mot kalvehyttene og beitet. Til slutt har vi nå landet på plassering langs gamlefjøset, der gamleveien i dag ligger. Dette vil spare oss for mye gravearbeid, men medfører at tilgangen til låvebrua blir stengt, noe som betyr at vi ikke lenger kan bruke låven til daglig drift. På den annen side har vi med nytt fjøs ikke lenger behov for å bruke låven. Vi tenker nå heller på å bruke låven til andre gjøremål, som for eksempel bygge om til atelier for Hedvig og lydstudio til meg. Begge deler kan på sikt utgjøre gode tilleggsnæringer til gårdsdriften. Hedvig har tidligere holdt flere tegnekurs, men har da måttet leie lokale i Gol.

Vi tegnet og tegnet, men etter nyttår sto vi såpass fast at vi bestemte oss for å innhente flere forslag til fjøs, før vi gikk videre i prosessen. Vi kontakte derfor Felleskjøpet for å få et alternativt innspill. Det skal også sies at vi i løpet av januar hadde begynt å tvile på om rundt fjøs faktisk er den beste løsningen for oss. Vi kan ikke forstå annet enn at de mange spesialtilpasningene i et slikt fjøs fordyrer prosjektet, samt at det kan være vrient å få en lokal entrepenør til å bygge et slikt fjøs her i Hallingdal, innenfor våre økonomiske og tidsmessige rammer. Dessuten forsto vi etterhvert at det er full mulig å lage en sirkel for kyra også inne i et firkanta fjøs. Vi syntes uansett det var greit å ha flere alternativer å velge mellom.

Hedvig tegner fjøs. Foto: Henning Bergersen.
Etter et konstruktivt møte med Knut Rogn fra Felleskjøpet nå i februar, har vi kommet frem til at den enkleste og beste løsningen trolig vil være å rive 5 meter av den gamle låven, samt silobygningen, og bygge nytt fjøs på tvers av det gamle fjøset. På den måten unngår vi bekken, vi unngår å bygge på dyrka mark og vi løser problemet med takkonstruksjonene. Dette er et enklere og mer standarisert fjøs i samme stil som gamlefjøset. Felleskjøpets variant er tegnet slik at dyrene fortsatt går i sirkel og ingen skal bli fanget i en "blindgate". Med dette fjøset blir gravearbeidet dessuten minimalt.

Fjøset vi nå vurderer har liggebåser til 25 kyr, brukt melkerobot fra delaval, sjuke/kalvingbinger, kalveavdeling opp mot beitet, samt forsentral, skifterom/sluse og mjølketank i bakkant. Ny vei bygges bak den gamle låven for å få tungtransporten vekk fra tunet. Her er mjølketank, forsentral og mjølsilo. Over fjøset blir den gamle låven tilpasset nybyggets tak og vi får dermed mange kvadratmeter i annen etasje til disposisjon. Det lages ny inngang i den gamle forsentralen, med trapp opp i andre etasje. I første etasje blir det omkledningsrom og dusj for oss. I det nåværende mjølkerommet blir det nytt hønsehus.

Det gjør imidlertid vondt i et kulturminnehjerte å måtte rive 5 meter av gamlelåven fra 1933, men bygningen har vært i stadig utvikling siden den ble bygget og alle materialer vil bli tatt vare på og gjenbrukt. Fjøset endrer ikke uttrykk og den nye bygningen blir tilpasset eksisterende fjøs.

I løpet av mars skal vi bestemme oss for endelig løsning og deretter går vi i gang med søknadsprosessen. Dersom det blir nytt fjøs i Lien er planen å starte rive/byggeprosessen i april og at nytt fjøs står klart i oktober.

mandag 27. januar 2014

Det snør og det snør...

Vinterstemning i tunet. Foto: Henning Bergersen.
Den siste uka har snøen lavet ned over Lien. Her kommer en liten fotografisk stemningsrapport.

Gamletraktoren. Foto: Henning Bergersen.

Rundball-lageret vårt på Reet. Foto: Henning Bergersen.

Gården sett fra gamleveien. Foto: Henning Bergersen.

Tore Hund tester jaktforholdene. Foto: Henning Bergersen.
Over låvetaket mot Natten. Foto: Henning Bergersen.