 |
| Hulderfjøset på Senja. Norges første runde fjøs. |
Helt siden vi begynte å tenke på å bygge nytt fjøs, har vi trålet nettet for å få ideer til hva slags fjøs vi vil bygge. Tidlig falt vi for tanken på et rundt fjøs og særlig ammekufjøset til Asbjørn Hansen på Senja, tegnet av Jan Ivar Rokstad. Vi likte ideen om et fjøs som så ut som det vokste opp av bakken og som var så langt fra industriell mjølkeproduksjon som det var mulig å komme. Det var flere grunner til at vi ønsket oss et rundt fjøs. Først og fremst unngår man mobbing av enkeltkyr i flokken, men vi fikk også høre at det var både plassbesparende og rimeligere å bygge. Utover høsten tegnet vi på egen hånd en rekke skisser, før vi oppdaget at det også var bygget et rundt fjøs for mjølkekyr, nemlig Bioforsk sitt fjøs på Tingvoll, tegnet av Tore Wiik. Dette fjøset er mer moderne enn hulderfjøset til Hansen, men ikke fullt så særegent i sin utforming. Vi ble imidlertid nyskjerrige og tok kontakt med arkitekt Wiik.
 |
| Bioforskfjøset på Tingvoll er et vakkert bygg. |
I november 2013 kom Wiik på besøk hit til Lien. Vi hadde befaring og oppmåling av eksisterende bygningsmasse og det ble en meget god samtale. Wiik mente at fjøset burde bygges mot vest i forlengelse av dagens silobygning, som skulle tas i bruk som ny forsentral. Gjenbruk av silobygget syntes vi var en god ide, men var i utgangspunktet mer skeptiske til plasseringen av fjøset, da det her renner en bekk i grunnen, samt at dette er et mulig rasutsatt område. Det var nettopp her vi hadde et mindre ras våren 2013.
Wiik foreslo også at vi burde bygge ny tilkomstvei for mjølkebil og slakterbil på nedsiden av tunet, slik at tungtransporten ikke passerte gjennom tunet. Det syntes vi var veldig lurt. Like før jul 2013 fikk vi tilsendt et førsteutkast til fjøs. Først og fremst var vi (som nevnt) skeptiske til Wiiks forslagg til plassering, men vi følte heller ikke vi var helt i havn vedrørende innredning. Dette måtte utvikles videre. Fjøset var dessuten i dyreste laget i forhold til vårt budsjett, men for å få ned kostnadene mente Wiik at vi burde gå for mjølkegrav og ikke robot, hvilket jo er helt uaktuelt for oss. Noe av hovedpoenget vårt er nettopp å få kyra over på automatisert mjølking og dersom vi skal kutte kostnader må det skje andre steder. Men dette var et estetisk vakkert fjøs med utsyn over dalen og Wiik hadde funnet flere gode løsninger for blant annet gjødselhåndtering og lufting av kyr året rundt. Altså: Et meget godt utgangspunkt for å gå i tenkeboksen.
Vi tilbrakte de kommende uker med å tegne og videreutvikle Wiiks forslag, uten å komme helt i mål. Vi jobbet mye med en alternativ plassering av fjøset, men et rundt fjøs er vrient å tilpasse eksisterende bygningsmasse. Det er i utgangspunktet ikke lett å plassere et fjøs i tunet på Lien, da det er trangt og tidvis bratt. Vi må også ta hensyn til både høyspent, bekken bak fjøset, høydeforskjell, matjord og nærhet til husa på gården.
 |
Det nye fjøset skal erstatte silobygningen (bak traktoren).
Foto: Henning Bergersen. |
Etter å ha forlatt tanken om plassering på baksiden av det nåværende fjøset, har vi vært innom plassering oppover mot kalvehyttene og beitet. Til slutt har vi nå landet på plassering langs gamlefjøset, der gamleveien i dag ligger. Dette vil spare oss for mye gravearbeid, men medfører at tilgangen til låvebrua blir stengt, noe som betyr at vi ikke lenger kan bruke låven til daglig drift. På den annen side har vi med nytt fjøs ikke lenger behov for å bruke låven. Vi tenker nå heller på å bruke låven til andre gjøremål, som for eksempel bygge om til atelier for Hedvig og lydstudio til meg. Begge deler kan på sikt utgjøre gode tilleggsnæringer til gårdsdriften. Hedvig har tidligere holdt flere tegnekurs, men har da måttet leie lokale i Gol.
Vi tegnet og tegnet, men etter nyttår sto vi såpass fast at vi bestemte oss for å innhente flere forslag til fjøs, før vi gikk videre i prosessen. Vi kontakte derfor Felleskjøpet for å få et alternativt innspill. Det skal også sies at vi i løpet av januar hadde begynt å tvile på om rundt fjøs faktisk er den beste løsningen for oss. Vi kan ikke forstå annet enn at de mange spesialtilpasningene i et slikt fjøs fordyrer prosjektet, samt at det kan være vrient å få en lokal entrepenør til å bygge et slikt fjøs her i Hallingdal, innenfor våre økonomiske og tidsmessige rammer. Dessuten forsto vi etterhvert at det er full mulig å lage en sirkel for kyra også inne i et firkanta fjøs. Vi syntes uansett det var greit å ha flere alternativer å velge mellom.
 |
| Hedvig tegner fjøs. Foto: Henning Bergersen. |
Etter et konstruktivt møte med Knut Rogn fra Felleskjøpet nå i februar, har vi kommet frem til at den enkleste og beste løsningen trolig vil være å rive 5 meter av den gamle låven, samt silobygningen, og bygge nytt fjøs på tvers av det gamle fjøset. På den måten unngår vi bekken, vi unngår å bygge på dyrka mark og vi løser problemet med takkonstruksjonene. Dette er et enklere og mer standarisert fjøs i samme stil som gamlefjøset. Felleskjøpets variant er tegnet slik at dyrene fortsatt går i sirkel og ingen skal bli fanget i en "blindgate". Med dette fjøset blir gravearbeidet dessuten minimalt.
Fjøset vi nå vurderer har liggebåser til 25 kyr, brukt melkerobot fra delaval, sjuke/kalvingbinger, kalveavdeling opp mot beitet, samt forsentral, skifterom/sluse og mjølketank i bakkant. Ny vei bygges bak den gamle låven for å få tungtransporten vekk fra tunet. Her er mjølketank, forsentral og mjølsilo. Over fjøset blir den gamle låven tilpasset nybyggets tak og vi får dermed mange kvadratmeter i annen etasje til disposisjon. Det lages ny inngang i den gamle forsentralen, med trapp opp i andre etasje. I første etasje blir det omkledningsrom og dusj for oss. I det nåværende mjølkerommet blir det nytt hønsehus.
Det gjør imidlertid vondt i et kulturminnehjerte å måtte rive 5 meter av gamlelåven fra 1933, men bygningen har vært i stadig utvikling siden den ble bygget og alle materialer vil bli tatt vare på og gjenbrukt. Fjøset endrer ikke uttrykk og den nye bygningen blir tilpasset eksisterende fjøs.
I løpet av mars skal vi bestemme oss for endelig løsning og deretter går vi i gang med søknadsprosessen. Dersom det blir nytt fjøs i Lien er planen å starte rive/byggeprosessen i april og at nytt fjøs står klart i oktober.
