Eggklekking 2014

For første gang prøver jeg å klekke ut kyllinger fra innkjøpte rugeegg. De kom supertfint pakka inn, så alle overlevde posten. Postmannen leverte dem på døra, til og med, så alt såre vel. Da klekkemaskina mi vart forsinka i leveransen, la jeg alle tjue eggene under to klukkhøner. Etter noen dager klarte den eine høna å komme seg ut av buret sitt, og jeg trudde eggene var ødelagte. Men det er faktisk godt med liv der ennå. For sikkerhetsskyld tok jeg noen med inn og la i klekkemaskina. Så får vi sjå. Det er faktisk mye mer nervepirrende å klekke dem fram kunstig, enn å overlate dem til naturmetoden. En må jo passe på luftfuktighet og temperatur. Ganske forunderlig at det kan bli kyllinger på så kort tid, som 21 dager!

Eggene som klekkes er ti maran og ti wyandotter. Og så kom det med et dverg chochin og et den eine klukkhøna la sjøl. Maran legger sjokoladefarga egg, og de ekte maranene skal visst ha kjempegodt kjøtt. Litt usikker på om det er rein maran av den opprinnelige rasen jeg har, da eggene ikke er helt mørke, men det kan også være at de kommer fra godt voksne høner. Fargen blir mindre intens med alderen. Akkurat det er ikke så veldig viktig, men det med kjøttsmaken er litt interessant. Må forskes på.

Adresse til eggoppdretter er http://www.vaattanoppdrett.info.

Kvoteåret 2013 - 2014

Vi lager hver sommer i sinperioda, ei mjølkeprognose. Fram til i fjor høst har det gått svært bra å følge prognosa. Dessverre mista vi to kyr på høsten, til kalvingsvansker. I tillegg slakta vi ei etter planlagt utrangering. Hu hadde hatt tre jurbetennelser i løpet av siste laktasjon, og måtte ut før vi fekk flere problemer. Da vi i tillegg fekk e-colijurbetennelse på ei kyr, og dermed nedsatt ytelse, slo vi klart fra oss å kunne oppnå kvotefylling og prognosa.

Kvoteåret 2013 - 2014 hadde ei kvote på ca 90.000 (93.000 med tillegg). Prognosa såg slik ut:

I februar 2014 såg det slik ut:

Dette er før februar var over, men det er omtrent det vi landa på. Så vi gratulerte oss sjøl med vel overstått, for makan til oppstart på sesongen hadde denne garden aldri opplevd, og forhåpentligvis vil aldri igjen.

Så, pga. av at vi planlegger fjøs, kjøpte vi 55.000 liter til i kvote. Så nå ligger vi på 145.000. Vi må kjøpte 100.000 til nå i høst. Det blir veldig spennende å plutselig produsere noe som for oss blir storskala. Trur ikke realitetene rundt det helt har sunket inn.

Det som er spennende, er at roboten og mjølautomaten gir mye større kontroll på hvert dyr, enn dagens båsfjøs. Skal bli interessant å sjå hvordan dette og den hyppige mjølkinga slår ut på ytelsen. I dag ligger vi på 9300 EKM (Energikorrigert mjølk), og med en etterhvert eldre besetning, skulle vi kunne bikke 10.000 uten problemer. Vi ønsker ikke ville tilstander med kyr som mjølker 60 kg om dagen etter kalving, men heller flate kurver, der dyrene ligger gjevnt på litt over 40 kg. Dette krever god kontroll på fôring og gode avlinger. 

I tillegg ønsker vi mer fett i mjølka. Det avhenger også av fôring. Det må inn mer stivelse. Men vi vil også avle på dette. Det er spennende å avle på flate laktasjonskurver, gode jur, og fettprosent. Ikke det enkleste å oppnå resultater i, men desto mer interessant! 

Reparasjon av låvetaket på Slåtto

Forsterkningsplankene er på plass. Foto: Henning Bergersen.

Etter å ha sett den gamle låven på Slåtto forfalle i flere år, var det viktig for oss å sette inn krisetiltak umiddelbart etter å ha kjøpt plassen. Låven på Slåtto er en fantastisk lafta tømmerbygning i Hallingtradisjon, ikke ulik den gamle tømmerlåven som tidligere lå i vårt eget tun. Den ble revet i 1928 i forbindelse med bygging av nytt fjøs.

Låven på Slåtto er bygget i 1843 og ble flytta fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto omkring 1860.

Denne uka har vi derfor jobba med å tette taket på låven, så skaden på resten av bygget ikke blir større enn den allerede er. På sikt må nok hele taket tas ned og legges på nytt, men heldigvis ser det ut som kun en bunnstokk og et par stokker i veggen like under taket må byttes ut. Dette må imidlertid undersøkes nærmere av fagfolk.

Det var kronglete å komme til på taket, så vi måtte kutte et par granbusker før vi kom inntil med traktoren. Taket er delvis råttent og temmelig høyt over bakken, så det var helt uaktuelt å klatre opp uten å forsikre seg mot å falle igjennom. Vi la derfor nye planker over de gamle takplankene, slik at vi kunne bruke stige på taket. Med denne forsterkningen på plass, kom vi opp og fikk lagt på nye plater ganske raskt. Nå er låven tett og står trygt en vinter til.

Det er kjekt med traktor når man skal opp på gamle tak.
Foto: Henning Bergersen.

Fiks ferdig og klar for både regn, sol og snø. Foto: Henning Bergersen.

Åringene er på Slåtto terrasse

Under høyspenten, men med fantastisk utsyn over dalen ligger beitet Slåtto
terasse. Her bor åringene våre. Foto: Henning Bergersen.

Åringene våre er nå på plass i beitet med det velklingende navnet Slåtto terrasse. Dette var et gammelt og gjengrodd beite som vi ryddet og tok i bruk i 2013, etter at det hadde ligget brakk i nesten tjue år. Etter at vi i år har kjøpt plassen Slåtto, har vi utvidet beitet en smule, så nå har de minste ennå litt større plass å boltre seg på.

Den første tiden gikk kalvene sammen med kyra, men siden 1. mai har de altså hatt sitt eget beite. I år har vi tilpasset Slåtto terasse så det er lettere å fore med rundball i hekken nederst i beitet og det er større plass for kalvene til lek og moro oppe på sletta.

Nederst i beitet går det en traktorvei, hvor rundballhekken står. Her er det
også godt ly for kalvene. Foto: Henning Bergersen.

Vi har kjøpt Slåtto

Slåtto i april 2014. Foto: Henning Bergersen.

30. april 2014 ble en merkedag i Liens historie. For første gang siden 1862 er gården nemlig tilbakeført til sin opprinnelig størrelse. Vi har kjøpt tilbake plassen Slåtto, som fra denne datoen igjen er lagt under gården.

Slåtto er idag en ganske sliten eiendom på 14,2 mål, bestående av et tun med fem bygninger, noe dyrka mark, en del beitemark og litt skog. Tunet består av våningshus, (Ca. 1950), Stabbur (1910) og Låve/fjøs (1843) På eiendommen står også restene av et vedskjul og tuftene etter ei smie. Opprinnelig lå denne plassen på haugen rett ovenfor Lien og bar naturlig nok navnet Liahaugen. Da tunet og beitet ovenfor ble fradelt resten av eiendommen i 2004, kjøpte svigerfar hele eiendommen, bortsett fra selve tunet.

Lien, med Slåtto til venstre under høyspenten. Bildet er fra 1968.

Hedvig med Slåtto i bakgrunnen en vinterdag i 1985.
Huset var den gang hvitt.

Historie
I 1843 kjøpte Tor Torson fra Nordre Kastet haugen av Henrik Endreson Lien og satte opp stue, låve og stabbur der. I 1861 solgte han Liahaugen videre til Syver Olson Ellingbråten fra Garnås i Nes. Året etter kjøpte Syver også eiendommen Slåtto av Halvor i Lien. Slåtto er jordene og beitene mellom Lien og nabogården Hjallen. Slåtto hadde ligget under Lien helt siden gården kom til rett etter 1700, men i Halvors tid ble Lien delt opp og solgt stykkevis. Da Hedvigs oldefar Ole Olson Lien kjøpte gården i 1872 var det bare en brøkdel igjen av den opprinnelige eiendommen.

Syvers sønn, Tore Liahaugen overtok Liahaugen i 1909 og den var da større enn det Lien var. Tore flyttet alle bygningene fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto. Han bygde nytt stabbur (som står fortsatt) og flyttet den gamle låven og fjøset (bygget i 1843) og Hallingstua (bygget i 1843, men solgt i 1951). Huset som står på Slåtto idag er bygget en gang etter 1936 av Knut Libråten. Han kjøpte Slåtto/Liahaugen av Tore Liahaugens enke i 1936. Knuts sønn Svein overtok i 1950.

Etter at Svein døde i 1984 har Slåtto vært eid av diverse slektninger, før siste eier kjøpte plassen i 2007. Siden 1984 har Slåtto mer eller mindre forfalt.

Hva som nå skjer på Slåtto kommer vi tilbake til i senere innlegg, men låven skal restaureres og tas i bruk. Det samme vil skje med stabburet. Våningshuset er i såpass dårlig forfatning at det trolig må rulles ned og settes opp igjen, men dette ligger litt frem i tid. Planen er å bruke tømmerstua til overnatting for besøkende familie og venner. Deler av jordet skal dyrkes opp, og skogen skal hogges og omgjøres til beite.

Oversiktsbilde av tunet på Slåtto. Foto: Henning Bergersen.

Tømmerlåven er fra 1843. Foto: Henning Bergersen.

Baksiden av låven og fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Stabburet på Slåtto er fra ca. 1910. Foto: Henning Bergersen.

Beiteslipp 2014

På tross av litt dårlige bein hadde lederkyra Liv (8) full kontroll
på flokken. Foto: Henning Bergersen.

I går var det endelig tid for vårens beiteslepp. Det er alltid litt spennende, for det kan gå temmelig vilt for seg. Heldigvis gikk alt bra og uten større skader enn litt neseblod. I fjor fikk vi ikke dyra ut på beite før 1. mai, på grunn av sein snø og dårlig vær, men i år har våren kommet tidlig og med nesten 20 varmegrader ute var det stor stas. Beiteslipp 26. april er godt innenfor vår målsetting.

Vinteren 2013 - 2014 har imidlertid vært den korteste vinteren på bås for kyra våre og dersom fjøsbyggingen går som planlagt blir det også den siste. Vi håper at kyra neste vinter skal kunne vandre fritt omkring innendørs og kanskje også få luftet seg litt ute gjennom store deler av vinteren.

Både kalver, kyr og kviger ble sluppet sammen på jordet "Uppi trææe" rett ovenfor tunet og nøt hele dagen ute med rundball i forhekk og vann i bekken. Gras finnes det ikke på beitet ennå. I kveldinga tok vi kyra inn til mjølking, mens kviger og kalver fikk tilbringe årets første natt ute i det fri.

I løpet av de neste dagene skal tre av kalvene inn for å få ring i nesa, så de ikke suger mjølk av kyra, deretter skal de ut igjen i beitet "Slåtto terrasse", et gammelt beite som vi rydda og tok i bruk igjen i fjor sommer.

Stemning ved forhekken. Foto: Henning Bergersen.

Fjorårets kalver drikker vann. Foto: Henning Bergersen.

Det er lite gras å beite ennå, men fint å kunne gå fritt omkring.
Foto: Henning Bergersen.

Forhekken ble plassert i hjørnet oppe ved husmannsplassen Slåtto.
Dalen og Hallingdalselva skimtes i bakgrunnen. Foto: Henning Bergersen.

Vårpedikyr

Eldstedame i flokken (og lederku) Liv (7) var den som trengte
pedikyr mest. Foto: Henning Bergersen.

Så var det tid for vårens klauvskjæring. Vårpediyren gikk av stabelen noe seinere i år enn i fjor, mest fordi vi har begynt med klauvskjæring to ganger i året. Med unntak av Liv (7), som hadde moderat såleknusing på begge bakbeina, var det ingen problemer med klovene til noen av kyra. Og dermed er flokken klare for beite om en snau måned.

Vår beste mjølkeku Nova (5) blir klauvskjært. Foto: Henning Bergersen.