søndag 21. august 2011

Burfrie egg

Egg fra egne burfrie og glade høner. Foto: Henning Bergersen.

















Den siste tiden har stadig flere av hønene våre begynt å legge egg, og vi er nå oppe i 6-7 egg pr. dag. Hver morgen finner vi ferske egg i ulike farger og størrelser i rugekassene. De fleste av hønene våre er av temmelig sære raser og ikke nødvendigvis de beste eggleggerne, men det ser allikevel ut til at de kommer til å dekke vårt daglige forbruk av egg og vel så det.

En av grunnene til at vi anskaffet oss høner var nemlig å bli selvforsynte med egg fra høner som vi vet har et godt liv. De fleste egg som selges over disk i Norge, er dessverre egg fra høner som holdes i bur. Dette er en skam! Høner som er innesperret i bur har ikke mulighet til å leve et naturlig liv. De får ikke beveget seg normalt eller tilfredstilt sine naturlige behov. Burhøner får ikke flakset med vingene eller strukket på nakken, da buret er altfor lite. De får heller ikke mosjonert eller beveget seg i høyden. Det er rett og slett tragisk at man i et land som Norge ikke har sørget for bedre dyrevelferd. Alle egg som selges i Norge og som ikke er merket frittgående eller økologisk er nettopp slike buregg. I EU skal disse eggene merkes "buregg", men i Norge kalles de "Solegg", "Gårdsegg" eller "God morgen egg". Disse hønene har imidlertid ikke engang opplevd å se sola. Styr derfor unna slike egg i butikken.

Burfrie egg kommer derimot fra høner som ikke holdes innesperret i bur, men som er enten frittgående eller økologiske. Økologiske høner har bedre plass enn frittgående høner og har i tillegg mulighet til å bevege seg utendørs. Dersom man ikke har høner selv, er derfor økologiske egg det beste alternativet når man er i butikken for å handle. De koster kanskje noen kroner ekstra, men det er de definitivt verdt. Les mer om burfrie egg på www.burfri.no.

Prosjekt kalvehytter: Del 3

En glad kalv ved den nye hytta. Foto: Henning Bergersen.


















Endelig er kalvehytteprosjektet vårt i boks. Riktignok gjenstår enkelte småting, som maling og finpussing, men begge kalvehyttene er nå ferdige og den automatiske kalveforingsautomaten på plass og i bruk. Det har vært et omfattende og svært arbeidskrevende prosjekt, men vi håper og tror det vil være en god investering for både dyrevelferd, tidsbesparing og økonomi i årene som kommer. 

Den første helga i august fikk vi hjelp av mine foreldre, som kom fra Enebakk for å hjelpe oss å bygge kalvehytte nr. 2. Etter to dagers snekring sto hytta klar. I motsetning til den første hytta ble denne bygget med plass til kalveforingsautomat og med egen inngang på baksiden. På denne måten står automaten innendørs og kan lett betjenes uten at vi trenger å gå inn til kalvene. Vi har satt opp skillevegg mellom automaten og der kalvene skal bo, samt laget dør til kontrollrommet bak automaten. 

Svigerfar fraktet hytta på plass med traktoren og deretter ble den snudd ved hjelp av tømmerstokker og håndkraft. Mest imponerende var det imidlertid å se svigerfar presisjonsplassere kalveforingsautomaten med traktoren inn i kalvehytta med noen millimeters margin. Automaten er fortsatt i innkjøringsfasen, men fungerer stadig bedre. Det tok litt tid å få kalvene til å forstå automaten, men de fleste har nå skjønt konseptet og bruker den stadig oftere. Vi må imidlertid passe på at alle får den mengden mjølk de skal ha. Vi har foreløpig holdt automaten avstengt på natten og dette skaper også noe oppstartsproblemer om morgenen, da slangene på maskinen lett tetter seg til når de ikke er i jevnlig bruk. 

På tross av enkelte oppstarts- og tilvenningsproblemer føler vi at hyttene og automaten fungerer godt. Vi sparer allerede tid, særlig ved å slippe vasking av foringsspann fire ganger om dagen, selv om de yngste kalvene fortsatt får råmjølk fra egne spann i starten. Den største belønningen ser imidlertid ut til å være fraværet av sykdom. Den eldste kalven hadde en dag med litt dårlig mage, men ellers ser det meget lovende ut. Noe dårlig mage blant småkalver må påberegnes, men det er langt fra normal magetrøbbel til det omfattende sykdomsbildet vi hadde blant kalvene i 2009 og 2010. Foreløpig har vi ikke hatt et eneste veterinærbesøk siden kalvingen startet og det er vi meget fornøyde med.

Min gamle far snekrer som en helt.
Foto: Henning Bergersen.

Mor viser muskler. Foto: Henning Bergersen.

Dette blir bra! Foto: Henning Bergersen.

Svigerfar frakter hytta på plass og kalvene følger med.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta er fremme. Foto: Henning Bergersen.

Kalver ved foringsautomaten. Her har de tilgang
på både mjølk og mjøl. Foto: Henning Bergersen.

Det drikkes! Foto: Henning Bergersen.

Kontrollrommet med mjølketank og foringsautomat.
Foto: Henning Bergersen.

Portene mellom de øvre og det nedre beitet.
Foto: Henning Bergersen.


Kalvehytteprosjektet er endelig i boks. Foto: Henning Bergersen.


onsdag 17. august 2011

Kalvene har fått nytt beite

Rolige dager i tunet. Foto: Henning Bergersen.

















Vi har nå fått ni av tretten kalver og alle kalvinger har foregått uten komplikasjoner eller veterinærbesøk. Det er vi fornøyde med! Så langt har vi fått tre kyrkalver og seks oksekalver. I forrige uke fikk vi hjelp av Hedvigs søster og hennes familie til å sette opp et nytt og større kalvebeite inne i tunet. Kalvene har nå to separate beiter som de kan benytte fritt. Det indre beitet nede ved kalvehyttene og det øvre store beitet i tunet. Og kalvene ser ut til å trives!

Vann er lekkert. Foto: Henning Bergersen.








Tørste kalver. Foto: Henning Bergersen.

Kalvekos. Foto: Henning Bergersen.

Eldstemann har blitt fire uker. Foto: Henning Bergersen.

En nyskjerrig liten kalv. Foto: Henning Bergersen.