mandag 10. desember 2012

Ventetid og fullt kjør!

En litt sliten bonde etter endt økt i fjøset. Foto: Henning Bergersen.
Dette året og ikke minst denne høsten har vært ganske spesiell for oss i Lien. Hedvig har nemlig gått gravid siden mars og hatt et temmelig tøft svangerskap, mens jeg har arbeidet for to personer her på gården.

Hedvig jobbet for fullt helt frem til sjette måned, men måtte da plutselig ta det rolig etter streng ordre fra jordmor. Hun har imidlertid etter beste evne fortsatt å følge med på insiminering, foringsrutiner og annet forefallende, men har ikke kunnet delta aktivt i selve gårdsarbeidet. På tross av denne situasjonen har vi allikevel fått til mye bra i høst. Takket være godt for (med ensilering) og god planlegging melker kyra våre bedre enn noensinne og vi har heldigvis også hatt lite sykdom i fjøset. Kun tre kyr med moderat jurbetennelse denne høsten. Svigermor har hjulpet meg med begge mjølkestellene, mens jeg har tatt dag- og kveldsforingen alene. Totalt har det blitt ca. 10 timer i fjøset hver dag og i tillegg har jeg jonglert min 50 % stilling i kommunal sektor etter beste evne. Det lille som har vært igjen av døgnet har gått med til søvn og diverse husarbeid. Jeg kan ikke si annet enn at jeg nå gleder meg til permisjon fra kommunal jobb, juleferie og bleieskift! Vi er nemlig to dager på overtid i påvente av odelsgutten som skal komme og vi gleder oss veldig.

Hedvig til kontroll på Ringerike sykehus.
Foto: Henning Bergersen.





















Vi gleder oss! Foto: Henning Bergersen.


torsdag 29. november 2012

Flekkfrid og Albert - En kjærlighetshistorie

Kveldskos i kalvebingen. Foto: Henning Bergersen.
Fra første stund fant våre to yngste kalver Flekkfrid og Albert hverandre. De tilbrakte sine første timer sammen i nyfødt-avdelingen i kalvehyttene og siden har de holdt sammen i tykt og tynt. Ute på beite diltet alltid Albert etter Flekkfrid og på kvelden sov de sammen i en bylt inne i hytta. Det har de fortsatt med også etter at de kom inn i fjøset. Albert blir liksom aldri helt fornøyd med sovestillingen dersom han ikke har Flekkfrid ved siden av seg. Enkelte ganger legger han til og med frambena rundt henne. Disse turtelduene er nå de to eneste to kalvene som fortsatt får melk, men etter i morgen er det slutt på denslags snadder. Da er de avvent.

Et stort skår i gleden er at disse to blir nødt til å skilles fra hverandre i midten av desember. Da skal Albert få et nytt hjem på en annen gård, sammen med andre oksekalver. Og Flekkfrid skal bli igjen hos oss. Jeg skal villig innrømme at jeg gruer meg til den dagen, men en god trøst er at Albert får leve videre et annet sted, slik også de andre oksekalvene våre har fått gjøre i år, og ikke havner på slakteriet med det første. Men både vi og Flekkfrid kommer garantert til å savne Albert veldig.

Albert dilter etter Flekkfrid i beitet. Foto: Henning Bergersen.
















Albert og Flekkfrid. Foto: Henning Bergersen.

onsdag 28. november 2012

Ane Dahl Torp er gått bort

Ane Dahl Torp i hønsegården en fin sommerdag. Foto: Henning Bergersen.
I går måtte vi dessverre avlive vår fine Plymouth Rock-høne Ane Dahl Torp.

For ca, to uker siden fant vi henne i hønsehuset med brukket eller forstuet vinge. Hun slepte den etter seg og så slett ikke bra ut. Etter å ha snakket med diverse hønse-eksperter vi kjenner og mottatt varierende råd, valgte vi å gi henne en sjanse til å bli frisk. Vi plasserte vingen hennes på plass med en nylonstrømpe og lot henne få et eget adskilt område i hønsehuset, slik at hun ikke ble plaget av de andre hønene. Noen eksperter hevder at høner fint kan leve med brukket vinge, dersom den får gro i fred. Og ifølge samme ekspert var 14 dager det som skulle til for at hun ble bra.

Etter et døgn med noe balanseproblemer bedret det seg betraktelig den andre dagen. Hun kviknet til, spiste normalt og beveget seg ganske som vanlig inne på området sitt. Vi begynte å håpe at dette skulle gå bra. Da 14 dager var gått, kom balanseproblemene tilbake og vi valgte derfor å fjerne strømpen for å undersøke nærmere, men vingen slepte dessverre fortsatt langs bakken. Etter et døgn uten strømpe, hvor jeg flere ganger fant henne på ryggen i hønsehuset uten mulighet for å komme seg på beina, besluttet vi å la henne slippe. Vi føler allikevel det var riktig å la henne få en sjanse til å bli frisk.

Ane Dahl Torp er den andre av våre to høner fra genbanken på Hvam som er gått bort. Tidligere i høst fant vi nemlig Sussex-høna Grace Kelly død i hønsehuset. Dødsårsaken er fortsatt noe diffus, men vi tror at et egg hadde satt seg fast inni høna. Den tredje høna vi har mistet var Silkehøna Mini, som døde i våres etter at hun trolig knakk nakken etter et fall fra vagla.

søndag 18. november 2012

Gjennomkjøring forbudt!

Langs gamleveien har vi satt opp skilt ved innkjøringen til tunet.
Foto: Henning Bergersen.
To veier fører opp til gården vår: Gamleveien, som er bratt og svingete, og som i dag brukes, og i hovedsak eies av våre naboer på Jallen og Tørrisdokken. Selv om denne veien går over vår grunn, har vi kun en liten bruksrett i denne veien. Lysverkene, skogeierne og våre naboer deler resten av bruksretten. Tidligere brøytet og vedlikeholdt svigerfar gamleveien på oppdrag, men har nå overlatt dette arbeidet til vår nabo på Tørrisdokken. Den nye veien opp til gården ble bygget av svigerfar i 1983, da de overtok gården. Hovedformålet var å gjøre det lettere for melkebilen å hente melk hos oss om vinteren. Den nye veien går i mye slakkere terreng og er lettere å vedlikeholde. De to veiene møtes i tunet hos hos.

De siste to årene har vi sett en økende biltrafikk gjennom tunet vårt, både av jegere, turfolk og andre som har fulgt GPS'en og forvillet seg opp til oss. På vinterstid øker trafikken ytterligere, da gamleveien kan være vanskelig å komme opp for våre kjære naboer.

Felles for mange av de som kjører gjennom tunet er rimelig høy fart og det er ikke sjelden vi våkner av at biler passerer rett forbi husveggen på kvelden og natta. Utgangsdøra vår fører dessuten rett ut i tunet og det kan være skummelt for både dyr og mennesker å ferdes ute når biler passerer i høy hastighet. Ikke minst synes vi det er skummelt med tanke på den lille gutten som kommer snart. Vi har nå derfor bestemt oss for å stanse all uvedkommende trafikk gjennom tunet. Veien som svigerfar bygde er nemlig en privat vei og ble bygget til bruk for gården og ikke for alle andre. Og våre kjære naboer har sin egen vei som de selv må sørge for å vedlikeholde, brøyte og strø, slik vi gjør med vår.

Vi har nå derfor, som første steg, satt opp "Privat vei"-skilt i begge ender av veien. I løpet av kort tid skal vi sette opp låsbare grinder på begge sider av tunet, slik at vi fysisk kan stenge den uvedkommende trafikken. Det er ikke spesielt stas å måtte ty til såpass drastiske tiltak, men etter vår mening er det nå blitt helt nødvendig.

Vi har satt opp skilt i bunnen av nyveien. Foto: Henning Bergersen.


mandag 29. oktober 2012

Kalvene har flyttet inn

Kalvene nyter sesongens siste dag ute. Foto: Henning Bergersen.
I dag  våknet vi til et skikkelig vinterlandskap med 15 centimeter nysnø og 10 minusgrader. Årets første skikkelige snøfall. Men vi hadde bestemt oss for at kalvene skulle inn i dag, snø eller ikke snø. Riktignok er dette bare en dag seinere enn i fjor, men i 2011 var det ti plussgrader og sol. Man har alltid et ønske om å holde kalvene ute så lenge som mulig på høsten, men man kommer til et punkt hvor nye problemstillinger og utfordringer dukker opp og da blir det (for sin egen helses skyld) veldig fristende å ta de inn. I år har kalvehyttene holdt seg tørre og fine mye lenger enn de gjorde i fjor og årets forbedringer har gjort prosjektet betraktelig enklere. De siste dagene har imidlertid melka i automaten frosset, slik at de to yngste kalvene (som fortsatt ikke er avvendt) ikke fikk melka si og måtte mates manuelt i spann. I tillegg har drikkevannet frosset og slangen vi fyller på vann med var også frosset. De siste dagene har jeg måttet bære drikkevann i mjølkespann opp til hyttene. På toppen av det hele virker de elektriske gjerdene svært dårlig i ti minusgrader og med all snøen er det heller ingenting for kalvene å beite på. Alt i alt ble det såpass mye ekstrarbeid og problemer at det nå var på tide å få kalvene inn i fjøset til de andre dyra. Med en høygravid Hedvig som ikke kan gjøre stort, ble det en slitsom oppgave for oss begge, men svigermor hjalp heldigvis til det du kunne. Etter to timer med til dels kraftig strev var alle kalvene inne i fjøset. Der fikk de vann og mat, og i løpet av få dager skal den tjukke (og temmelig møkkete) pelsen klippes for vinteren. Årets kalveprosjekt er dermed avsluttet etter akkurat tre måneder (minus en dag). Og det er jammen godt!

Siste rundballforing ute. Foto: Henning Bergersen.

Endelig inne, og maten smakte akkurat like godt der.
Foto: Henning Bergersen.

En fornøyd liten oksekalv. Foto: Henning Bergersen.

Sånn ser det ut etter tre måneder i kalvehyttene. Litt vått og grisete,
men langt bedre enn i fjor. Sagflis som underlag har  fungert
kjempebra. Foto: Henning Bergersen.

Stillheten har senket seg over kalvehyttene. Seinere i uka skal hyttene
ryddes og tømmes for vinteren. Foto: Henning Bergersen.







tirsdag 23. oktober 2012

Full jubel i nytt beite

Full jubel! Foto: Henning Bergersen.
I går slapp vi endelig kalvene ut på det største beitet. Inntil nå har de gått i tre forskjellige mindre beiter, men nå har de spist opp alt gresset der og vi syntes det var på tide å slippe de skikkelig løs. Det var svært populært. Ikke bare fikk de tilgang til det som er igjen av grøntfor på gården, men de kunne også løpe som gale. Og det gjorde de.

Det begynner imidlertid å nærme seg tiden for å flytte kalvene inn i fjøset for vinteren. I fjor tok vi de inn 28. oktober, men dersom snøen holder seg unna, håper vi i år å kunne la de bo ute til etter 1. november.

De eldste oksekalvene må imidlertid inn i fjøset om kun få dager, da vi i år skal selge de "til liv", som det heter. Det betyr at de ikke skal slaktes i 6 måneders alder, men i stedet skal få leve i et helt annet fjøs til de er 19 måneder gamle. Det betyr forhåpentligvis også at de får gå uten en sommer til, eller i det minste bo i et løsdriftsfjøs der de kan gå fritt omkring sammen med andre okser. I år har vi bare fire oksekalver, men desto flere kyrkalver. De kyrkalvene vi ikke kan beholde, skal også selges "til liv" og blir etterhvert melkekyr på andre gårder. Dette er det første året vi ikke sender kalver til slakt og det føles ganske bra, selv om vi aller helst ville beholdt alle hos oss. Uansett: Her er en liten stemningsrapport fra gårsdagens beiteslipp.

Stor stas med nytt gras. Foto: Henning Bergersen.

Oksekalven Albert dilter bestandig etter minstemann Flekkfrid.
Foto: Henning Bergersen.

Løping er gøy! Foto: Henning Bergersen.

Beiting for alle penga! Foto: Henning Bergersen.

Det er god plass i det store beitet. Foto: Henning Bergersen.

Albert koser seg. Foto: Henning Bergersen.

lørdag 20. oktober 2012

Første kvige inne

Lynet koser seg inne etter nesten 6 måneder på beite.
Foto: Henning Bergersen.

Det har vært noen hektiske uker for bonde Bergersen. Med gravid kone og 150 % stilling på og utenfor gården blir det jobbing stort sett døgnet rundt. Derfor mangelen på oppdateringer i denne bloggen. Men jeg håper det vil bedre seg noe utover høsten.

Lynet er første kvige inne i år. De fire andre kvigene (Kari, Rosita, Roslin og Liaros) går fortsatt ute i det øvre beitet, De går aleine om natten, men sammen med de andre kyra om dagen. Kvigene våre har nå gått ute døgnet rundt siden 29. april, først i beitet her på gården sammen med kuene, deretter ca. tre måneder på sommerbeite på Grangard og siden 25. august har de beitet her på gården. I dag tok vi imidlertid første kvige inn til inseminering og i løpet av de nærmeste dagen følger de fire andre etter. Kvigene skal selvfølgelig få være med kyra ut på beite på dagtid, men skal tilbringe natten inne. Kyra går nemlig fortsatt ute på beite de dagene været tillater det og det håper vi å fortsette med til ut i november. Det er riktignok en del ekstra jobb for bonden, men veldig bra for kyra. I fjor tok vi inn de første kvigene til insemminering 14. oktober, så i år har de fått ennå lenger beitetid.

Røa og Hjertros, med Lynet i bakgrunnen. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 27. september 2012

Nydyrking på Slåtto: Del 1

Dette jordet skal bli dobbelt så stort. Foto: Henning Bergersen.
Presset på dyrka mark i Hallingdal er stort og opptil flere kommuner vurderer stadig vekk å bygge næring/industri/boliger på den lille landbruksjorda som finnes her i dalen. Vi synes dette er helt absurd! Det skal ikke mye innsikt til for å skjønne hvor mye arbeid som ligger bak nydyrking og hvor mange generasjoner som har slitt for å holde jorda i bruk. Å bygge på landbruksjord er etter vår mening både respektløst, historieløst og uetisk. Det burde finnes nok av skogsområder og steinrøyser i Hallingdal man heller kunne bygge på. Uansett: Vårt motsvar til dette er nettopp nydyrking. For første gang på flere år utvider vi et jorde på gårdens grunn. Det er et lite jorde på 3 mål som skal dobles og bli til 6 mål. Mer mat til dyra! Sommeren 2011 startet svigerfar arbeidet med å sprenge bort en diger steinblokk på det eksisterende jordet på Slåtto. Steinblokka er nå borte og jordet har blitt riktig så fint! Sist vinter søkte vi kommunen om nydyrking av skogsområdet ovenfor det eksisterende jordet. Etter diverse befaringer ble søknaden innvilget utpå vårparten og nå er et 3 mål stort skogsområde snauhogd og klart for rydding. Det er imidlertid ganske mye stein i området, så det vil trolig ta litt tid å få det ferdig, men vi krysser fingre og håper å kunne pløye allerede neste sommer.

Det nåværende jordet etter at steinblokken er fjernet. Hogsten er i gang.
Foto: Henning Bergersen.

Svigerfars hogstmaskin i arbeid. Foto: Henning Bergersen.

Her er første runde med hogst fullført. Foto: Henning Bergersen.

Nå i September er hele området fritt for trær, men stein og kvister gjenstår.
Foto: Henning Bergersen.

Her skal det bli jorde. Foto: Henning Bergersen.

Jordet kommer til å slutte ved bekken ved naboeiendommen Jallen.
Flyttblokka bak trærne er grensemarkeringen. Foto: Henning Bergersen.

Det nye jordet, med det eksisterende i bakgrunnen. I det fjerne skimtes
gården. Foto: Henning Bergersen.

Så fint skal det bli når vi er ferdige. Foto: Henning Bergersen.


tirsdag 11. september 2012

Kalven Elvira

Hils på kalven Elvira. Foto: Henning Bergersen.
Kalven Elvira ble født 2. august og er dermed snart 6 uker. Hun har Rugosa som mor og 10441 Elvestad som far, så i teorien skal Elvira kunne bli en fantastisk melkeku. Elvira er en glad og nyskjerrig liten kalv, med godt utviklet matvett. Hun er også veldig kosete, akkurat som resten av kalvene våre. Men Elvira skiller seg ut fra de andre når det gjelder en ting - nemlig synet.

Vi oppdaget raskt at Elvira hadde et hvitt slør over pupillene, så helt i starten fryktet vi faktisk at hun kunne være blind. Det hvite sløret er større på det høyre øyet enn på det venstre.

Den første tiden tilbringer kalvene våre i en egen nyfødt/sjukebinge i kalvehyttene og nyfødte kalver oppfører seg såpass vimsete, at det var umulig å avgjøre hvor bra eller dårlig hun faktisk så i starten. Ingenting tydet imidlertid på at hun hadde problemer med orientere seg inne i kalvehyttene. Så slapp vi Elvira ut på beite med de andre kalvene og den andre dagen på beite gikk det skikkelig galt. I gledesrusen over å kunne løpe fritt i beitet, løp hun rett på gjerdet og slo ut to tenner i underkjeven. Hun blødde fælt og det så ikke spesielt bra ut. Vi tok henne inn i sjukebingen igjen og etter omfattende undersøkelse av veterinær, fikk hun antibiotika mot eventuell betennelse i munnen. Veterinæren var optimistisk og konstaterte ingen alvorlig skade utover at to tenner var borte. Etter bare noen dager var Elvira imidlertid mye bedre og såret i munnen hadde grodd fint. 

Vi har vært i kontakt med flere veterinærer og fått Elvira undersøkt av to. Veterinærene vi har snakket med strides om i hvilken grad hun er synshemmet eller ikke. Personlig er jeg sikker på at hun ikke er blind, for hun orienterer seg fint omkring i kalvehyttene, finner mat og leker med de andre kalvene på normalt vis. Og etter sammenstøtet med gjerdet den første dagen, har hun tatt det svært rolig i beitet. Hun løper omkring og leker som de andre, men passer seg for gjerdet. Ingen flere uhell, altså. Nå skal det sies at også kalver med normalt syn kan løpe på gjerdet de første dagene, men da som regel uten skader.

Alt i alt går det nå veldig mye bedre med Elvira enn vi fryktet i starten. Inntil videre ser det heller ikke ut til at tannløsheten ser ut til å hemme henne nevneverdig. Hun spiser det hun skal og legger på seg som de andre kalvene. Vi har også jevnlig gitt henne kalvepasta, som inneholder konsentrert A-vitamin og som vissnok skal fremme synet. De to tennene hun mistet er for øvrig melketenner og hun vil få nye når hun blir større.

Elvira har mistet to tenner i underkjeven,
men hun får nye. Foto: Henning Bergersen.

Elvira koser seg i beitet. Foto: Henning Bergersen.
Elvira (nr. 2 fra venstre) og noen av de andre kalvene i beitet.
Foto: Henning Bergersen.

mandag 3. september 2012

Mjølkerekord i Lien

En historisk gårdskvittering. Foto: Henning Bergersen.
I dag har vi slått alle gamle rekorder i mjølkelevering her på gården. Muligens har mjølkemengden vært større ved tildligere anledninger, men aldri tidligere har det blitt levert så mye mjølk som akkurat i dag. Våre 14 kyr i produksjon (minus Rødlin som nettopp har kalvet og derfor produserer kun råmjølk og Ramona som ikke har kalvet ennå) produserer så mye mjølk at vi har måttet bestille en ekstra mjølketank på 250 liter. Dermed kan vi levere mer enn våre vanlige 1000 liter hver 2-3 dag. Tidligere har all overskuddsmelk gått til kalvene og ikke til Tine. I år har vi så mye melk at vi kan gjøre begge deler og fremdeles sprenge den magiske tusenlitersgrensen. Dette lover godt for produksjonen i månedene som kommer!

Ekstratanken fra Tine er på plass. Foto: Henning Bergersen.

onsdag 29. august 2012

Vi besøker Kjerringtorget og Bjørnsenhuset i Nesbyen

Kafe Bjørnsen i sine glansdager. Maleri etter et fotografi fra 1930.

Siste helga i august hvert år arrangeres Kjerringtorget i Nesbyen. Da fylles sentrum av en mengde salgsboder hvor kvinner fra hele landet selger egenproduserte varer. Her finner man klær, lokalprodusert mat, godteri, kunst i ulike former og en masse annet nyttig (og unyttig). Kjerringtorget startet i 1994, da sju kvinner på Nesbyen fikk ideen og ville lage et torg hvor kvinner kunne selge egenproduserte varer. I dag er Kjerringtorget et av landets største markeder med flere tusen besøkende.

Etter å ha trasket rundt i Gamle Nes en stund og kikket på de gamle bygningen og alt mulig annet rart, tok vi turen innom Bjørnsonhuset i Lakkegata, hvor Hans-Jørgen Hedels hadde åpen kafe i anledning Kjerringtorget. Kafeen startet i 2011 og er foreløpig kun åpen ved spesielle anledninger, noe vi som bor i nærheten synes er svært beklagelig. Flottere atmosfære og triveligere stemning finner man nemlig ikke andre steder i Hallingdal. Kafe har det imidlertid vært i dette vakre, historiske huset også tidligere og historien om det kan du lese HER! Bjørnsonhuset rommer også et kunstgalleri, hvor man blant annet kan se malerier av Hans Gude, som tilbrakte mye tid i Nesbyen på midten av 1800-tallet. Hans far var sorenskriver i Nes fra 1842 til 1852. Bygningen er et fantastisk restaureringsprosjekt til etterfølgelse og eier Hans-Jørgen har nedlagt et formidabelt arbeid siden han kjøpte bygningen i 2005. En tur innom gamlebyen i Nes og Bjørnsonhuset er rett og slett ett "must" for folk som besøker Hallingdal.

Hedvig prøvesmaker Granskuddsirup fra Eventyrdalen. Vi kjøpte.
Foto Henning Bergersen.
Det var mye folk i Nesbyen under Kjerringtorget. Foto: Henning Bergersen.

Dette er ikke lapskaus, men "småmat", en lokal matrett fra Hallingdal.
Foto: Henning Bergersen.

Her kan man kjøpe mye rart.
Foto: Henning Bergersen.

Trivelig stemning i Gamle Nes. Foto: Henning Bergersen.

Bjørnsenhuset i Nesbyen. Galleri og kafe med unik historisk atmosfære.
Foto: Henning Bergersen.

Ekstremt gode kaker har de også. Foto: Henning Bergersen.
Hedvig nyter en Cappucino på Kafe Bjørnsen.
 Foto: Henning Bergersen.

Fin stemning og bra med folk. Foto: Henning Bergersen.

I andre etasje i Bjørnsonhuset var det det salg av tepper.
Foto: Henning Bergersen.