lørdag 30. juli 2011

Prosjekt kalvehytter: Del 2

Kalvene koser seg i sin nye luftegård. Foto: Henning Bergersen.


















Det er hektiske dager på gården og hver dag bringer en ny kalv. Rett før kalvingen startet 19. juli, fikk vi imidlertid den første kalvehytta på plass. Svigerfar fraktet den ned til kalveplassen med traktoren. Etterpå har jeg satt opp nettinggjerde med tilkoblet strøm. Dette er en sikkerhet mot eventuelle rovdyr, som kan fatte interesse for kalvene på natta. Mulighetene for at vi har bjønn luskende i nærheten er svært liten og jeg stiller meg tvilende til om gaupe går etter småkalv, selv om lokalpressen hevder noe annet. Dersom gaupa mot formodning skulle prøve seg på gjerdet vil den få seg et støt som garantert vil skremme den bort. Støtet er selvfølgelig helt ufarlig, men vil fungere som skremsel. Gaupa kommer garantert ikke til å prøve seg igjen. Nå skal det sies at kalvene om natta befinner seg inne i hytta, bak en tykk treport, og bør være helt trygge. Vi har også montert et kraftig lys på hytta, slik at det er uproblematisk å gjennomføre kveldsforingen.

En kyrkalv og fire oksekalver har allerede fått sitt nye hjem i kalvehytta og det ser ut til å fungere glimrende. Kuene som har kalva er Rødlin (3), Rugosa (2), Litago (7), Lykke (2) og Ramona (2). Trolig kalver både Godlin (3) og Sara II (2) i dag. Den vesle kyrkalven til Rugosa har allerede fått navnet Liaros, et navn med lange tradisjoner her på gården. Om natta sover småkalvene inne i hytta, men på dagtid kan de gå fritt i inngjerdingen. Når de blir litt eldre skal de få enda større beiter å løpe på. Dessverre er det fortsatt langt mellom hver gård som lar kalvene bevege seg fritt i den grad som vi gjør nå. Svært mange kalver får aldri løpe omkring i gresset, men tilbringer hele livet inne i fjøset. Spesielt ille er dette for oksekalvene, som slaktes ved 6 – 7 måneders alder og dermed aldri får oppleve frisk luft. Vi håper imidlertid at noen vil la seg inspirere av  vårt lille prosjekt, og ser at det er et godt tiltak både for dyrevelferd, trivsel, økonomi og helse.

Nå gjenstår byggingen av kalvehytte nr. 2 og monteringen av kalveforingsautomaten. Dette håper vi å komme i gang med i neste uke.

Kalvehytte nr. 1 er klar til transport. Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta fraktes på plass. Foto: Henning Bergersen.

Traktor er praktisk. Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta er på plass. Foto: Henning Bergersen.

Liaros har allerede funnet en favorittplass. Foto: Henning Bergersen.

Det er trivelig med selskap. Foto: Henning Bergersen.

Vi har satt inn både tørrfor og mjøl. Foto: Henning Bergersen.

Gode dager i gresset. Foto: Henning Bergersen.

Gresset er kjølig og godt for en liten kalv.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene går fritt omkring. Foto: Henning Bergersen.

Natten faller på, men inne i kalvehytta er det varmt og trygt.
Foto: Henning Bergersen.

tirsdag 19. juli 2011

Årets første kalv

Årets første kalv i Lien. Foto: Henning Bergersen.


















Rødlin (3) ble første ku ut i 2011, for i dag kom jammen årets første kalv til Lien. Vår første kalv som bønder er en fin og kraftig oksekalv, som er Rødlins andre. For to dager siden, da kalveekspert Hedvig så at det nærmet seg, flyttet vi Rødlin fra det øvre beitet hvor kyra går og ned til det nyslåtte beitet bak låven, slik at vi kunne holde bedre øye med henne. For tiden går også Litago (8) på dette beitet. Hun skadet nemlig den ene bakfoten for noen dager siden og har derfor gått på slett beite for å unngå ytterligere belastning. Litago er allerede mye bedre, men satt allikevel pris på selskap. Den lille oksekalven ble født midt på dagen og kom seg raskt på beina. Han sleit litt med å få i seg råmelk fra mora, men vi melket av henne ca. 3 liter som han fikk. Det gikk veldig fint. Nyfødte kalver skal ha mellom 4 og 6 liter råmelk det første døgnet. Kalven gikk deretter sammen med mora resten av dagen, men da vi ikke ville risikere at den nyfødte forvillet seg under gjerdet i løpet av natten, tok vi begge inn i fjøset på kvelden. Kalven har fått halm å ligge på i kalvebingen og Rødlin er plassert på bås like ved. Det virket som kalven var fornøyd, for å ikke snakke om Rødlin som fikk ferskt gress og mjøl. I morgen slippes begge ut på beite igjen. Den nyfødte kalven skal få gå sammen med mora helt til neste kalv kommer, da kalvene skal få plass i den nye kalvehytta. Det er jo greit med litt selskap når man er så liten.

Kalven var på beina kort tid etter den ble født. Foto: Henning Bergersen.

Litago syntes det var greit med selskap av Rødlin
og kalven hennes. Foto: Henning Bergersen.

Rødlin passer på. Foto: Henning Bergersen.

Tid for mer råmelk i fjøset på kvelden.
Foto: Henning Bergersen.

Rødlin fikk mjøl og ferskt gress. Foto: Henning Bergersen.

Den fine kalven. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 14. juli 2011

Prosjekt kalvehytter: Del 1

Kalvehyttene skal plasseres her, i overgangen mellom
hagen til svigers og jordet. Foto: Henning Bergersen.


















De to siste årene har vi slitt med diare og mageproblemer hos de nyfødte kalvene her i Lien. Dette har ført til lange dager og netter med ekstra foring, vakthold og medisinering på seinsommeren og høsten. Det er riktignok ganske vanlig med diare hos småkalver, men ikke i et slikt omfang som vi har hatt det de to siste årene. Problemene skyldes trolig bakterier som allerede er i flokken og som har vist seg vanskelig å bli kvitt. På tross av at vi har vært ekstremt nøye med både rengjøring og hygiene, har sjukdommen blomstret opp hos kalvene hver høst og i fjor var det så ille at vi i vinter bestemte oss for at noe radikalt måtte gjøres. Vi har derfor, etter nøye planlegging og i samråd med veterinær, valgt å flytte årets nyfødte kalver ut. Vi bygger to kalvehytter utendørs og lar kalvene bo der frem til november. Senere års forsøk og erfaringer har vist at kalver som fjernes fra belastede miljøer innendørs trives godt ute, og at kalvedødelighet og sjukdomsforekomst blir kraftig redusert eller opphører helt. De nyfødte kalvene vil på denne måten ikke komme i kontakt med fjøset eller andre kyr, før de er motstandsdyktige. Det er mye som tyder på at kalver som ikke har vært syke de første ukene av sitt liv, vil bli bedre melkekyr og ha en bedre helse senere i livet.

Vi har også investert i en ny kalveforingsautomat, slik at vi får effektivisert foringen og dermed reduserer arbeidsmengden betraktelig. Å manuelt fore 13 kalver med mjølk 5 ganger om dagen tar fryktelig lang tid, men med automaten på plass vil kalvene selv kunne drikke den mjølka de trenger, styrt av en databrikke rundt halsen. De to kalvehusene skal plasseres på jordet nedenfor stabburet, hvor det aldri tidligere har gått hverken kyr eller kalver. Slik unngår vi mulige smittestoffer fra bakken. Omkring kalvehyttene gjerder vi inn et lite område hvor kalvene kan bevege seg fritt uten fare for angrep av rovdyr, da solide gjerder og strøm sørger for beskyttelse. På begge sider av kalvehyttene gjerder vi ut separate beiter hvor kalvene kan gå fritt på dagtid når de blir litt større.

Med god hjelp av svigerfar startet vi derfor denne uken byggingen av den første kalvehytta, slik at vi er klare i god tid til den første kalven kommer i slutten av måneden. Kalvehyttene er på ca. 8 kvadratmeter, bygget i tre og kledd med metallplater utvendig. Inne i kalvehyttene blir det lunt og trivelig, med et godt dekke av halm. Kalvehyttene kan også løftes og flyttes med traktor, slik at vi kan ha de et annet sted på gården til neste år.

Vi startet med å bygge ramme for kalvehyttene. Foto: Henning Bergersen.


Veggene kommer på plass. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig måler og snekrer. Foto: Henning Bergersen.

Takbjelker må man ha. Foto: Henning Bergersen.


Hedvig sager mens det regner. Foto: Henning Bergersen.



Man blir litt rar av å arbeide hele tiden.
Foto: Henning Bergersen.
Taket er kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Det bygges port til åpningen. Foto: Henning Bergersen.

Måling. Foto: Henning Bergersen.

Veggene har kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Den første porten er ferdig. Foto: Henning Bergersen.

Det jobbes med detaljer. Foto: Henning Bergersen.

fredag 8. juli 2011

Førsteslåtten endelig ferdig

Etter å ha ventet på oppholdsvær i over to uker, fikk vi  endelig noen dager uten regn og da var det bare å kaste seg rundt til Grangard. Med god hjelp av svigers og Hedvigs fetter fikk vi i løpet av to dager endelig førsteslåtten i hus. Etterpå har man imidlertid fysikk som en nittiåring. Det er faktisk ikke en muskel i kroppen som ikke verker.

Gresset klart for pakking. Foto: Henning Bergersen.

Raking bak stabburet på Grangard. Foto: Henning Bergersen.

Utsikt over jordet mot Gol sentrum. Foto: Henning Bergersen.

Svigerfar kjørte og svigermor pakket. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpakkeren. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig raker! Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg slutten. Foto: Henning Bergersen.

Nærmere 100 rundballer ble det til slutt. Foto: Henning Bergersen.