Kyllingene er to uker!

Nå er kyllingene to uker, og hønemor passer virkelig godt på dem. De er faktisk så å si umulig å komme nær. Det er jo litt dumt, men det viktigste er at hu er flink med dem.

Det vart dessverre ikke så mange kyllinger denne gangen. Den eine høna gikk av sine egg da de begynte å pipe. Det er mulig at jeg i utgangspunktet redda dem, for jeg trur jeg fant egga nesten med ein gang. Men jeg hadde ikke god nok plass under den andre høna, og den vesle klekkemaskina, så da hu la seg klukk igjen, la jeg tre egg under henne. Desverre angrep hu kyllingene i det de kom ut av skallet. Jeg klarte å redde den eine. Jeg turte ikke beholde høna, da hu prøvde å angripe de andre kyllingene også. 

Noen av de andre eggene hadde nok blitt for kalde, så nå er det altså åtte kyllinger.

 Vi har tre wyandotter, og de er virkelig store. Alle tre står omkring den gule med svartspetta fjærdrakt. Den mot kamera har litt mindre lysere kam og litt mer brunt i fjærene, samt litt mindre kraftig enn de to andre. Kanskje det er ei høne, og de to andre haner? Skal bli spennende å følge med på.

Det er også helt sikkert tre maraner, men aner ikke hvilket kjønn. De er nærmest kamera og er veldig petite og søte. Men kan godt være haner for det, for alt jeg ser er svarte fjær.

Så har vi to gule, mystiske kyllinger. Det er mulig at den eine, som nå er spraglete kvit/svart, er hennes egen, men den andre gule, som nå er spraglete kvit/brun/rød, er svært lik, og kom ut av et maranegg. Så den har nok helt sikkert gener fra en Wheaten Maran. Trur den er ei høne, men om den som går mer i svart er det, veit jeg ikke. Den er veldig vakker!

Eggklekking 2014

For første gang prøver jeg å klekke ut kyllinger fra innkjøpte rugeegg. De kom supertfint pakka inn, så alle overlevde posten. Postmannen leverte dem på døra, til og med, så alt såre vel. Da klekkemaskina mi vart forsinka i leveransen, la jeg alle tjue eggene under to klukkhøner. Etter noen dager klarte den eine høna å komme seg ut av buret sitt, og jeg trudde eggene var ødelagte. Men det er faktisk godt med liv der ennå. For sikkerhetsskyld tok jeg noen med inn og la i klekkemaskina. Så får vi sjå. Det er faktisk mye mer nervepirrende å klekke dem fram kunstig, enn å overlate dem til naturmetoden. En må jo passe på luftfuktighet og temperatur. Ganske forunderlig at det kan bli kyllinger på så kort tid, som 21 dager!

Eggene som klekkes er ti maran og ti wyandotter. Og så kom det med et dverg chochin og et den eine klukkhøna la sjøl. Maran legger sjokoladefarga egg, og de ekte maranene skal visst ha kjempegodt kjøtt. Litt usikker på om det er rein maran av den opprinnelige rasen jeg har, da eggene ikke er helt mørke, men det kan også være at de kommer fra godt voksne høner. Fargen blir mindre intens med alderen. Akkurat det er ikke så veldig viktig, men det med kjøttsmaken er litt interessant. Må forskes på.

Adresse til eggoppdretter er http://www.vaattanoppdrett.info.

Eilert ble middag

Eilert var en flott hane. Foto: Henning Bergersen.

Våren 2012 klekket vi for første gang ut egne kyllinger i hønsehuset vårt. Vi fikk fire kyllinger og tre av de ble fine høner, mens den fjerde viste seg å være hane. Fra før hadde vi de to hanene Elvis (2) og Kokos (3). Sistnevnte har siden starten vært sjefen i flokken og er en særdeles flink hane. Han og medhane Elvis har dessuten hele tiden hatt et helt greit forhold. Yngstemann Elvis har underordnet seg og ser ut til å trives med det. De to har aldri vært i slåsskamp, annet enn at Kokos jager Elvis litt rundt hvis han parer seg med hønene hans. Ellers utfyller de hverandre godt. Elvis holder fortet inne i hønsehuset og Kokos patruljerer hønsegården. Dukker det opp farer utendørs, sørger imidlertid Kokos for å få alle hønene inn i hønsehuset på rekordtid. Men i fjor dukket altså Eilert opp. Han var sønn av Elvis og det var ikke vanskelig å se. Elvis er halvt chabo og halvt silke, mens sønnen Eilert hadde trolig en ganske stor høne til mor. Han var derfor mye større enn både Elvis og Kokos. Eilert har imidlertid fungert greit som tredjehane frem til nå i sommer. Han hadde da vokst seg stor og bestemte seg plutselig for å overta rollen som sjef i flokken. Det endte med flere heftige slåsskamper mellom ham og Kokos i hønsegården. Eilert var mye større enn Kokos og da Kokos til slutt ga opp, overtok Eilert raskt rollen som sjef. Kokos satt tilbake med såret stolthet og flere sår i hanekammen. Det var et trist syn å se Kokos i denne tilstanden. Vi bestemte oss derfor for å sette en stopper for bråket, da vi ønsket at Kokos skulle fortsette som leder i hønsegården. En jobb han har gjort utmerket. Dessuten var Eilert altfor stor og tung for mange av de små hønene våre. Trolig var det Eilert som var skyld i at Ane Dahl Torp knakk vingen og måtte avlives i fjor. For to dager siden bestemte vi oss derfor for å slakte Eilert.

Hedvig tok slaktejobben og i går lå Eilert på middagsbordet. Etterpå var Kokos igjen den stolte og glade lederen i hønsegården. Jeg tror aldri jeg har sett en gladere og mer lettet hane.

Noen vil kanskje synes dette er makabert, men Eilert har hatt et bedre liv enn de fleste haner. Hanekyllinger i norsk produksjon er "overflødige" og ender etter kort tid livet i en kvern hvor de blir malt opp levende. Eilert derimot har fått gå fritt i hønsegården og i hønsehuset og levd et fritt haneliv helt frem til sin siste dag. Vi foretrekker å spise egenproduserte egg og kjøtt fra høner som har hatt det fritt og godt hos oss, fremfor overforede fugler som har levd et begredelig liv i "hønsefabrikkene".

Da Eilert tok over som "sjefshane" ble Kokos sittende i et hjørne av
hønsegården. Kokos er herren i hvitt til høyre i bildet.
Foto: Henning Bergersen.

Hedvig vasker og renser Eilert etter slakt. Sånn er livet på landet.
Foto: Henning Bergersen.

Tiden som har gått siden sist

Hedvig og Viljar på tur. Foto: Henning Bergersen.

Det har gått en stund siden forrige innlegg i denne bloggen, noe som delvis skyldes høyt arbeidspress, men også det faktum at vi har fått en ny verdensborger på gården og da flyr tiden jammen fort. Viljar Henningson Lien ble født på Ringerike sykehus, 21. desember 2012 og er allerede snart tre måneder gammel. Det er stor stas i heimen!

Tidlig i februar gikk jeg ut i permisjon fra min kommunale jobb og har dermed tilbrakt nesten all tid hjemme på gården. Hedvig har sakte, men sikkert kommet inn i melkestellet igjen, men bruker fortsatt mye tid på amming og annet forefallende barnerelatert arbeid. Vi kommer snarlig til å poste et eget innlegg om hvordan det har gått med kyr og melkeproduksjon i vinter - og da fortrinnsvis kyras melkeproduksjon.

Julefeiringen i 2012 ble noe amputert på grunn av fødsel, derfor lagde vi
oss julemiddag i februar i stedet. Foto: Henning Bergersen.

Det er trivelig med elg på gården og i vinter har vi hatt flere faste gjester.
Her har vi en som "bryter seg inn" i beitet, fotografert fra vinduet på
kontoret mitt. Foto: Henning Bergersen.

Hønene slapp vi ut 27. februar og det er faktisk to dager tidligere enn i 2012.
Her representert ved høna Priscilla og hanen Eilert.
Foto: Henning Bergersen.

Ane Dahl Torp er gått bort

Ane Dahl Torp i hønsegården en fin sommerdag. Foto: Henning Bergersen.

I går måtte vi dessverre avlive vår fine Plymouth Rock-høne Ane Dahl Torp.

For ca, to uker siden fant vi henne i hønsehuset med brukket eller forstuet vinge. Hun slepte den etter seg og så slett ikke bra ut. Etter å ha snakket med diverse hønse-eksperter vi kjenner og mottatt varierende råd, valgte vi å gi henne en sjanse til å bli frisk. Vi plasserte vingen hennes på plass med en nylonstrømpe og lot henne få et eget adskilt område i hønsehuset, slik at hun ikke ble plaget av de andre hønene. Noen eksperter hevder at høner fint kan leve med brukket vinge, dersom den får gro i fred. Og ifølge samme ekspert var 14 dager det som skulle til for at hun ble bra.

Etter et døgn med noe balanseproblemer bedret det seg betraktelig den andre dagen. Hun kviknet til, spiste normalt og beveget seg ganske som vanlig inne på området sitt. Vi begynte å håpe at dette skulle gå bra. Da 14 dager var gått, kom balanseproblemene tilbake og vi valgte derfor å fjerne strømpen for å undersøke nærmere, men vingen slepte dessverre fortsatt langs bakken. Etter et døgn uten strømpe, hvor jeg flere ganger fant henne på ryggen i hønsehuset uten mulighet for å komme seg på beina, besluttet vi å la henne slippe. Vi føler allikevel det var riktig å la henne få en sjanse til å bli frisk.

Ane Dahl Torp er den andre av våre to høner fra genbanken på Hvam som er gått bort. Tidligere i høst fant vi nemlig Sussex-høna Grace Kelly død i hønsehuset. Dødsårsaken er fortsatt noe diffus, men vi tror at et egg hadde satt seg fast inni høna. Den tredje høna vi har mistet var Silkehøna Mini, som døde i våres etter at hun trolig knakk nakken etter et fall fra vagla.

Kyllingene vokser

Er de ikke søte? Foto: Henning Bergersen.

Etter vårens klekking endte vi opp med fire fine kyllinger. Tre svarte og en gul (som trolig blir hvit). Den eldste kyllingen har nå blitt over to uker gammel. Hønene Toya og Eli Hagen besørget klekkingen, som foregikk etter naturmetoden uten noe særlig menneskelig innblanding, og har nå påtatt seg morsoppgaven med stort pågangsmot. I utgangspunktet ble det ruget på mange egg, men hønene dyttet bort flere egg underveis og andre ble ikke ruget godt nok. Den lille familien bestående av to mødre og fire kyllinger har bodd i et eget bur i hønsehuset siden klekkingen, men skal nå slippes løs sammen med de andre hønene.

Minstemann. Foto: Henning Bergersen.

En liten kylling med sin mor. Foto: Henning Bergersen.

Hele gjengen! Foto: Henning Bergersen.

Kyllingene kommer!

Vår aller første kylling klekket i Lien. Foto: Henning Bergersen.

De siste ukene har tre av hønene våre ruget på egg. Silkehøna Tina Turner ligger trolig på egg uten kylling, men hos den hvite sultanhøna Toya og hos sultan/svarthøna Eli Hagen ser de ut til å gå bedre. De ruger imidlertid i samme bur, så det er ikke godt å si hvem som klekker ut hvilken kylling. Og vi har heller ikke helt oversikten over hvem som er mor og far til disse kyllingene, så spenningen er stor. Men det ser ut til at begge tar morsrollen på alvor.

I går kom den første kyllingen, en liten gul tass, som ser mistenkelig ut som en sultan. Allerede i dag drakk den vann av vanndispenseren. I dag kom tre kyllinger til, alle svarte med gule flekker. Så langt ser kyllingene både velskapte og velfungerende ut. Og flere kyllinger er trolig på vei de nærmeste dagene.

Flere kyllinger er på vei. Foto: Henning Bergersen.

En ny, liten verdensborger. Foto: Henning Bergersen.

Tre nye høner har kommet til gards

Hedvig velger høner. Foto: Henning Bergersen.

Denne helgen tok vi turen til Eva i Vestby for å anskaffe oss tre nye høner. Vi valgte oss ut tre vakre søstre, som alle er klekket ut hos Eva høsten 2011. De er alle en blanding av Malayer og Brahma, men har litt forskjellige farger.

En nyskjerrig Malayer undersøker Sultan-kyllingene.
Foto: Henning Bergersen.

Hanen Kant har det fint hos Eva.
Foto: Henning Bergersen.

Vel framme i hønsehuset i Lien fant de tre nykommerne seg raskt til rette.
Fra venstre: Ørnhild, Kirsten Flagstad og Gullbjørg. Sultanhøna Thelma koser
seg som vanlig på fanget. Foto: Henning Bergersen.

Gullbjørg. Foto: Henning Bergersen.

Kirsten Flagstad. Foto: Henning Bergersen.

Hønene lufter seg

God stemning i hønsegården. Foto: Henning Bergersen.

De siste dagene har temperaturen vært så høy og været så bra at hønene har fått lufte seg ute i hønsegården. 15 plussgrader og sol i februar er ganske uvanlig her i Gol, så det gjelder å benytte anledningen. Mange hønseiere velger å la hønene sine gå ute om vinteren på tross av lave temperaturer, men da har de som regel tak over hønsegården. Vi har imidlertid valgt å holde hønene innendørs siden november, men nå er været så fint at de får lufte seg litt. Den siste uken har vi også byttet strø i hønsehuset og det var svært populært.

Hønene foretrekker bar mark. Foto: Henning Bergersen.

Hanen Kokos passer på. Foto: Henning Bergersen.

Deilig i solveggen. Foto: Henning Bergersen.

Deilig med nytt strø i hønsehuset. Foto: Henning Bergersen.

En fin gjeng koser seg. Foto: Henning Bergersen.

Så var det på tide å komme seg inn for kvelden. Foto: Henning Bergersen.

Haneproblemet er løst

I desember skrev vi om haneproblematikken i hønsehuset vårt. Våre to sultan-haner Kant og Søren gikk til angrep på hønene og det ble etter hvert så ille at de to bråkebøttene måtte plasseres i et eget bur. Sist helg ble imidlertid problemet løst, en gang for alle. Da kjørte jeg de to bråkebøttene tilbake til Eva i Vestby, hvor de har fått et godt hjem. Det virker faktisk også som de oppfører seg mindre aggressivt hos Eva enn hos oss. Trolig kommer dette av at fire haner på 19 høner ble litt for mye, for nå er det plutselig god stemning i hønsehuset vårt igjen.

Kant og Søren er tilbake hos Eva og stortrives. Foto: Henning Bergersen.

2011 - Vårt første år som bønder

Hedvig og Sara koser på beite. Foto: Henning Bergersen.

Vårt første år som bønder er overstått (og vel så det) og det er på tide med en liten oppsummering. 2011 har vært både hektisk og slitsomt, men også veldig spennende. Og vi velger å skylde på været for alt som gikk galt. Vi har brukt mye tid på å komme inn i de allerede etablerte rutinene på gården, men samtidig foretatt en del mindre justeringer og tilpasninger i driften. Her kommer en liten oversikt:

Grøntfor:

Vi sådde grøntfor på det ene nedre jordet. Foto: Henning Bergersen.

I samråd med Felleskjøpets graseksperter valgte vi i våres å så til deler av det nedre jordet med grøntfor, altså ettårig Raigras. Dette medfører noe større slitasje på jorda, men resultatet er bedre for, noe som kom godt med etter en værmessig elendig sommer. Det ser faktisk ut til at Raigraset har klart seg bedre gjennom regnet enn timoteien.Vi slo dette jordet kun en gang, men brukte det istedet til beite for kyr og kalver utover sensommeren og på høsten. Det har vært vellykket. Neste år utvider vi og skal så grøntfor også på deler av det øvre jordet.

Utvidet beitesesong:
I 2011 slapp vi kyra ut på beite allerede 23. april og lot de gå ute til 7. november. Det er rekord her i Lien. Den første måneden og siste måtte vi fore med rundball i beitet, da det var lite gras. Etter kalving tilbrakte kyra nettene i fjøset, men ble sluppet ut på beite etter morgenstellet. Totalt sett gikk kyra i 2011 ute ca. 7 uker lenger enn i de gjorde i 2010. Det synes vi er en markant forbedring av dyrevelferden.

Mjøl-rasjonering på beite. Foto: Henning Bergersen.

Endring av beite:
I stedet for å la kyra gå på hele det store øvre beitet, delte vi beitet i tre, slik at slitasjen ble mindre og gresset vokste raskere der de ikke beitet. Denne rulleringen medførte imidlertid en god del ekstra inngjerding med strømtråd, samt innkjøp av nytt batteri til strømgjerdet.

På våren og på høsten foret vi i rundballhekk i beite.
Foto: Henning Bergersen.

Mineralstein:
Vi har økt bruken av mineralstein og såkalt VM-blokk gjennom hele året. Dette har hatt god virkning på dyras mineralopptak, og skal reduserer blant annet komplikasjoner i forbindelse med kalving. De 10 første kalvingene i 2011 gikk uten besøk av veterinær. På kalving nr. 11 og nr. 12 hadde vi komplikasjoner, men dette skyldtes helt andre ting. Kalving nr. 13 gikk flott.

Fortillskudd og økt melkemengde:

Stemning i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i år foret kyra med fortilskuddet Clara, i tillegg til vanlig mjøl. Dette er et nytt tilskudd som blant annet skal øke melkemengden. På grunn av det dårlige været var ikke årets forkvalitet den aller beste, samt at vi ikke har brukt ensilering i rundballpressa. Den dårlige forkvaliteten har trolig bremset økning i melkemengden noe, på tross av bruk av Clara. Allikevel har vi hatt en god økning av melkemengden sammenliknet med tidligere år. Kvigene (første laktasjon) har ligget i snitt på omkring 30 liter pr. dag og to kviger har til tider vært oppe i 40 liter. Kyra har ligget høyere, enkelte helt oppe i 55 kilo. Med unntak av ei ku, har samtlige kyr ligget godt over fjorårets snitt. Vi ligger nå an til et sluttresultat på ca. 6000 kilo over kvoten, hvilket er bra siden vi for 2012 har kjøpt 6000 kg mer i kvote. Vi er nå oppe i ca. 80 000 liter i årskvote, fordelt på 10 kyr. Det er vi godt fornøyde med. I sommer kjøpte vi rundballpresse og skal i 2012 for første gang bruke ensillering i rundballene. Dermed vil vi beholde sukkerinnholdet i foret og håper derfor på en ennå større økning i melkemengden.

Nye kumatter:

De nye kumattene kom på plass i juli. Foto: Henning Bergersen.

Vi har i sommer byttet ut alle de eldste kumattene og erstattet med nye, mjuke matter. Dette er en investering som har resultert i mindre beinskader og større trivsel hos dyra. Vår filosofi er at dersom kyra skal stå inne i 5 måneder, skal de i hvert fall stå godt. Foreløpig har dette hatt positive effekter og vi har ikke hatt beintrøbbel så langt i vinter.

Kalveprosjektet:

Kalvene nyter sommerkvelden. Foto: Henning Bergersen.

Som tidligere skrevet om i bloggen har vi de tre foregående årene hatt ekstremt mye sykdom blant kalvene. Vi bestemte oss derfor tidlig for å flytte kalvene ut i 2011. Prosjektet medførte imidlertid mye arbeid i oppstartsfasen. Vi måtte bygge to kalvehytter, som kostet både tid og penger. Det har også vært en betydelig kostnad knyttet til innkjøp av kalveforingsautomat. Dessverre har vi (som tidligere nevnt) vært ekstremt uheldig med været og det har vært et stort problem. Hyttene ligger et stykke vekk fra fjøset og dette har medført mye frakt av mjøl, vann, melk og rundball, samt mye rengjøring på grunn av fuktighet og gjørme. Ved mye regn har vi også måttet fjerne mye vann og drenere området omkring hyttene flere ganger. Uansett mener vi prosjektet har vært vellykket. Hovedmålet; å holde kalvene friske, er oppnådd. Vi har ikke hatt noen syke kalver i 2011. Ennå en positiv ting er at kalvene fra første dag har kunnet gå fritt  i hyttene og ute på beite. De har fått frisk luft og mosjon fra de ble født og frem til sent i oktober, og de har levd så nær det naturlige som det er mulig å få til uten at de går med mora fritt i naturen. Kalvene har dessuten vokst seg større enn vanlig. Kalveprosjektet kan dere lese mer om i tidligere innlegg i denne bloggen.

Kalvene koser seg i beitet. Foto: Henning Bergersen.

Høner og hønsegård:
Hønseprosjektet har vært mer hobby enn gårdsdrift og i ettertid kan man kanskje si at dette kunne ventet til neste år. Men gøy har det vært! Vi nedla enormt mye arbeid i byggingen av isolert hønsehus i vognskjulet, samt en stor hønsegård ute. Kanskje litt for mye arbeid? En positiv sideeffekt er imidlertid at vi har fått ryddet og tatt i bruk deler av låven som tidligere kun ble brukt til skrot. Høner er dessuten utrolig trivelige skapninger. Vi har også blitt selvforsynte med egg fra lykkelige høner.

Hønsehuset under bygging. Foto: Henning Bergersen.

Hønene kom på plass i mai. Foto: Henning Bergersen.

Bygging av utendørs hønsegård. Foto: Henning Bergersen.

Maling av låve:

To låvevegger ble malt i 2011. Foto: Henning Bergersen.

Det var nærmere 20 år siden låven ble malt sist, så det måtte gjøres i 2011. Vi hadde målsetting om å male to låvevegger i sommer og dette har vi oppnådd. Resten av låven maler vi kommende sommer.

Andre mindre prosjekter:
I tillegg til alt dette har vi foretatt en del mindre endringer/forbedringer som oppsetting av holdere for redskap i forsentralen, nye hyller i gangen utenfor melkerommet, reparasjon av gamle gjerder og oppsetting av nye, diverse rydding, grusing av uteareal og oppsetting av nye lamper både ute og inne. Vi har også kjøpt ny dieseldreven høytrykkspyler med varmtvann og steamer.

Haneproblematikk i hønsehuset

Sultan-hanene Kant og Søren bak lås og slå. Foto: Henning Bergersen.

For to uker siden begynte det å dukke opp blodflekker i hønsehuset. Vi tok en nærmere kikk og fant små sår på føtter og hode hos flere av sultanhønene våre. Først trodde vi det var midd, men da vi en dag fant en av sultanhønene kraftig blødende i hjørnet av hønsehuset, ble vi skikkelig bekymret. Høna hadde blitt hakket i øyet og blødde kraftig. Det så slett ikke bra ut. Vi renset såret og plasserte den skadede høna i et eget bur med vann og mat. Hun fikk også en bolle med mais! Etter kort tid begynte hun å spise igjen og så ut til å raskt bli bedre. Etter to dager åpnet hun øyet. Noen dager senere etter fant vi nok en sultanhøne hakket til blods, denne gangen på foten. Det ble en ny runde med rensing og vasking, men denne gangen var det trolig bare snakk om en fjær som var revet ut. Ved nærmere observasjon fant vi ut at synderne er våre to unge sultanhaner, Kant og Søren. De går rett og slett til angrep på sultanhønene og hakker vilt rundt seg. Hadde vi ikke fulgt nøye med kunne det gått riktig ille.

Vi har nå plasser de to kranglefantene i et eget bur med vann og for, og dermed er det slutt på blødende høner i hønsehuset! Begge de to skadede hønene er nå mye bedre og igjen ute hos de andre. Høna med skadet øye ser nå ut til å fungere helt normalt, selv om de så ille ut en stund. Foreløpig får de to unghanene finne seg i tilbringe tiden bak lås og slå. De har god plass i buret, så det går helt fint. Vi har ennå ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre med de to. De fleste aggresive unghaner blir roligere etterhvert, mens andre forblir et problem i flokken. Uansett har vi ikke tenkt å risikere helsa til hønene våre. Vi har totalt fire haner og to er i utgangspunktet nok for våre 19 høner, så vurderer å kvitte oss med de to kranglefantene. De to andre hanene våre; Kokos (som er sjefen) og Elvis oppfører seg bra og passer på hønene sine.

Vinteren har kommet til Lien

Vognskjulet har blitt smørebod og verksted.
Foto: Henning Bergersen.

Her i Gol er ikke hvert år det er snøfritt frem til 8. desember, men slik var det i år. I disse dager laver imidlertid snøen ned over Lien og det ser ut til at vi skal få hvit jul også i år. Alle dyra er nå for lengst innendørs i varmen og vi har brukt de siste dagene på å ordne alt på gården klart for vinteren. Og vi ble ferdige akkurat tidsnok til det første store snøfallet.

Hønsegården ute er stengt for sesongen. Foto: Henning Bergersen.

Traktoren har brøytet snø for første gang i vinter. Foto: Henning Bergersen.

Det er ikke lenger så trivelig nede ved kalvehyttene.
Foto: Henning Bergersen.

Det er ti plussgrader og god stemning i hønsehuset.
Foto: Henning Bergersen.

Inne i fjøset er det varmt. Ramona smiler til fotografen.
Foto: Henning Bergersen.

Sparta og Hjertros i kvigebingen. Foto: Henning Bergersen.

Oksekalvene har vokst seg store siden de ble flyttet inn
for ca. 5. uker siden. Foto: Henning Bergersen.

Kyrkalvene koser seg med rundball. Lille Rosita (i front) har også vokst.
Foto: Henning Bergersen.