Åringene er på Slåtto terrasse

Under høyspenten, men med fantastisk utsyn over dalen ligger beitet Slåtto
terasse. Her bor åringene våre. Foto: Henning Bergersen.

Åringene våre er nå på plass i beitet med det velklingende navnet Slåtto terrasse. Dette var et gammelt og gjengrodd beite som vi ryddet og tok i bruk i 2013, etter at det hadde ligget brakk i nesten tjue år. Etter at vi i år har kjøpt plassen Slåtto, har vi utvidet beitet en smule, så nå har de minste ennå litt større plass å boltre seg på.

Den første tiden gikk kalvene sammen med kyra, men siden 1. mai har de altså hatt sitt eget beite. I år har vi tilpasset Slåtto terasse så det er lettere å fore med rundball i hekken nederst i beitet og det er større plass for kalvene til lek og moro oppe på sletta.

Nederst i beitet går det en traktorvei, hvor rundballhekken står. Her er det
også godt ly for kalvene. Foto: Henning Bergersen.

Beiteslipp 2014

På tross av litt dårlige bein hadde lederkyra Liv (8) full kontroll
på flokken. Foto: Henning Bergersen.

I går var det endelig tid for vårens beiteslepp. Det er alltid litt spennende, for det kan gå temmelig vilt for seg. Heldigvis gikk alt bra og uten større skader enn litt neseblod. I fjor fikk vi ikke dyra ut på beite før 1. mai, på grunn av sein snø og dårlig vær, men i år har våren kommet tidlig og med nesten 20 varmegrader ute var det stor stas. Beiteslipp 26. april er godt innenfor vår målsetting.

Vinteren 2013 - 2014 har imidlertid vært den korteste vinteren på bås for kyra våre og dersom fjøsbyggingen går som planlagt blir det også den siste. Vi håper at kyra neste vinter skal kunne vandre fritt omkring innendørs og kanskje også få luftet seg litt ute gjennom store deler av vinteren.

Både kalver, kyr og kviger ble sluppet sammen på jordet "Uppi trææe" rett ovenfor tunet og nøt hele dagen ute med rundball i forhekk og vann i bekken. Gras finnes det ikke på beitet ennå. I kveldinga tok vi kyra inn til mjølking, mens kviger og kalver fikk tilbringe årets første natt ute i det fri.

I løpet av de neste dagene skal tre av kalvene inn for å få ring i nesa, så de ikke suger mjølk av kyra, deretter skal de ut igjen i beitet "Slåtto terrasse", et gammelt beite som vi rydda og tok i bruk igjen i fjor sommer.

Stemning ved forhekken. Foto: Henning Bergersen.

Fjorårets kalver drikker vann. Foto: Henning Bergersen.

Det er lite gras å beite ennå, men fint å kunne gå fritt omkring.
Foto: Henning Bergersen.

Forhekken ble plassert i hjørnet oppe ved husmannsplassen Slåtto.
Dalen og Hallingdalselva skimtes i bakgrunnen. Foto: Henning Bergersen.

Mystisk kul på oksekalv

Litt vrien å se, men dette er kulen. Foto: Henning Bergersen.

For noen dager siden oppdaget vi at den yngste oksekalven hadde en ganske stor kul på fremsiden av penis. Kulen var trolig vond, for kalven ville ikke legge seg. Kulen vokste dessuten raskt, så vi kontaktet veterinær.

Veterinæren var usikker, men hu bedøvet kalven så hun fikk kjent skikkelig, men uten å kunne konkludere. Deretter åpnet hun kulen og tømte den for det som viste seg å være en blanding av verk, urin og blod. Kalven fikk antibiotikabehandling og hver kveld smører vi inn kulen med mintkrem. Etter noen dager har kulen blitt redusert til halve størrelsen.

Vi er fortsatt usikre på hva denne kulen var/er, men kalven urinerer normalt og har ingen smerter. Vetrinæren mente at det muligens kunne være et lite brokk, men høyst sannsynlig er det en form for betennelse etter å ha blitt tråkket på av en av de større kalvene. Selv om kulen nå er svært liten, holder vi fortsatt kalven under oppsikt.

Nå er kalven mye bedre og legger seg uten problemer.
Foto: Henning Bergersen.

Kyr og kalver har flyttet inn

To  fine kalver nyter maten. Foto: Henning Bergersen.

Nå er alle kyr og kalver flyttet inn i fjøset for vinteren, sammen med to av kvigene. De andre sju kvigene går fortsatt ute i beitet og fores med rundball. Det har kommet litt snø, men ikke så mye at det er noe stort problem.

Kviga Donna skadet foten sin for en drøy uke siden og har derfor fått være inne i kvigebingen i fjøset for å bli bra. Kviga Elvira (tidligere omtalt her) har gått ute sammen med de andre i hele sommer, men ble hentet inn i dag siden hun ser dårlig og ikke takler snøen like bra som de andre.

Kyra hadde sin siste utedag 2. november. Det betyr at de på tross av seint vårslipp nå har tilbrakt 6 måneder og 1. dag sammenhengende på beite. Den siste måneden har de imidlertid måttet holde seg inn noen få dager på grunn av dårlig vær, men langt mindre enn i fjor. Kalvene ble flyttet inn i to omganger. Den første puljen ble flyttet inn 3. november og resten fulgte etter den påfølgende dagen.

Det var godt å få kalvene inn, selv om forholdene i hyttene har vært enda bedre i år enn det var i 2012. Det har vært tørt og mildt helt frem til helt nylig. Teoretisk sett kunne kalvene sikkert vært ute ennå noen dager, men for vår egen del var det greit å ta de inn før vinterproblematikken starter. Det er godt å slippe trøbbel med med vann og foringsautomater som fryser.

Kalvene koser seg i beitet den siste dagen. Foto: Henning Bergersen.

Kalven til Liv nyter været. Foto: Henning Bergersen.

Så var beitesommeren over for denne gang. Foto: Henning Bergersen.

Oppe i beitet venta også kyra på å få slippe inn. Foto: Henning Bergersen.

Høstsol i beitet. Foto: Henning Bergersen.

Noen slapper bedre av enn andre. Foto: Henning Bergersen.

Inne i fjøset var det varme og mat. Foto: Henning Bergersen.

Kalven Snøball koser seg. Foto: Henning Bergersen.

Kalvene var litt møkkete og langhårede etter oppholdet ute.
Foto: Henning Bergersen.

Den første snøen

Kvigene koser seg med rundball, sjøl om den første snøen har kommet.
Foto: Henning Bergersen.

I år falt den første snøen i Lien 22. oktober og det var litt tidligere enn i fjor. Heldigvis kom det ikke så mye snø og etter kun to dager var den borte igjen. Men selv små mengder snø gjør ting mer tungvint for både oss og dyra. Det blir glatt, strømgjerdet blir svakere og vanskelig å se for dyra (det er hvitt), vannet i kalvehyttene fryser, bakken blir blaut etc. Da snøen kom måtte vi holde kyra inne noen dager, men nå er de ute på beite igjen på dagtid. Vi har skjønt at det ikke er så mange mjølkebønder som har dyr ute så seint på høsten, men vi pusher det litt fordi vi tror kyra har godt av så mye bevegelse og mosjon som mulig, før de må tilbringe vinteren inne på bås.

Da den første snøen falt 29. oktober i fjor, måtte vi resignere og ta kalvene inn for vinteren. Men da var det ti minusgrader og hadde vært kaldt en god stund før snøen kom. I år er det mildt. Etter noen dager med snø og minusgrader ble det plutselig flere varmegrader, så nå kan forhåpentligvis utesesongen for både kyr, kviger og kalver vare ennå en stund.

Kalvene kan velge om de vil være inne i hyttene eller ute. Supernova var
litt i tvil. Foto: Henning Bergersen.

Den første snøen har falt over det nedre jordet vårt.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene trasket rundt på beitet som om ingenting var hendt.
Foto: Henning Bergersen.

De ni kvigene våre i samlet flokk, i tåke og snø.
Foto: Henning Bergersen.

Vinterstemning i oktober. Foto: Henning Bergersen.

Høstsol og trivsel i kalvebeitet

Den nest yngste kalven koser seg i småkalvbingen.
Foto: Henning Bergersen.

I år ble det født 17 kalver i Lien, men kun 13 av disse overlevde. Tre av kalvingene var (utrolig nok) tvillingpar. Tre tvillingfødsler på 13 kyr burde i utgangspunktet være statistisk umulig, men slik ble det altså. To av disse kalvingene endte dessverre forferdelig tragisk. Vi kommer tilbake til dette i ett seinere blogginnlegg. Men det betyr imidlertid at vi i år har 13 friske og glade kalver på gården.

De to første kalvene (tvillinger) ble født 17. juli og den siste ble født 28. september. Dette er større spredning enn vi ønsket oss, men på grunn av vanskelig inseminering høsten 2012, ble det dessverre slik. Takket være det flotte været i høst har imidlertid kalvene kost seg ute hver eneste dag siden de flyttet ut i kalvehyttene 29. juli. De går ut og inn mellom kalvehyttene og ytre/indre beiter som de sjøl vil. Når mørket faller på stenger vi hyttene for natta.

Kalvene gikk først på det lille beitet på sørsiden av hyttene, deretter på det andre indre beitet med raigras. Fra 23. september har kalvene hatt tilgang til det store beitet vi kaller "Uppi trææt", hvor de har beitet, løpt og kost seg i snart en måned. I 2012 fikk vi ikke sluppet ut kalvene på dette store beitet før 22. oktober og det var lovlig seint, siden vi måtte ha de inn i fjøset da den første snøen kom allerede 29. oktober.

De to minste kalvene måtte imidlertid tilbringe dagene i småkalvbingen helt fram til for ca. en uke siden. Nyfødte kalver må holdes adskilt fra andre kalver en stund etter fødsel på grunn av manglende motstand mot smitte. Nå har de to minste imidlertid fått løpe sammen med de andre på beitet i flere dager.

Vi har heller ikke i år hatt noen sjuke kalver, kun litt løs avføring hos enkelte. Det kommer ganske sikkert av alt Raigraset de spiser i løpet av dagen. Grønnfor har en tendens til å gi litt løs mage, både hos kyr og kalver. Vi kompenserer med å gi tørt høy inni i kalvehyttene på kvelden og på natta. Det ser ut til å fungere. Kalveforingsautomaten har også fungert som en drøm for tredje året på rad. Den var svindyr, men har allerede tjent seg inn i form av spart arbeidstid og foringsnøyaktighet.

Prosjektet med å flytte kalvene ut i hytter da vi overtok som bønder har nå begynt å bære frukter. Da de ga seg i 2010 hadde Hedvigs foreldre slitt med sjukdom på kalvene i flere år. Vi har ikke hatt en eneste sjuk kalv siden vi overtok og den første friske kalvegenerasjonen er nå tatt inn i mjølkeproduksjonen. Disse kyra er store, kraftige og friske, mens generasjonene mjølkekyr som var alvorlig sjuke som kalver sliter periodevis med helsa. Dette er hverken trivelig eller lønnsomt. Vi vil derfor anbefale alle mjølkebønder til å ta kalvetrivsel og kalvehelse på alvor. Få kalvene ut av fjøset og ut i frisk luft. Det er det beste både for bonden og for kalvene, men også en økonomisk lønnsom investering i fremtidige generasjoner av mjølkekyr.

Nå håper vi på fint vær og lite nedbør også i ukene framover, slik at kalvene kan være ute på beite lengst mulig før snøen kommer.

22. september: På plass i nytt beite med raigras. Foto: Henning Bergersen.

23. september: Første dag i det store beitet og da må det løpes.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene koser seg i det grønne. Foto: Henning Bergersen.

"Er alt dette mitt?". Foto: Henning Bergersen.

Høy trivselsfaktor også inne i kalvehyttene. Foto: Henning Bergersen.

Kalvene koser seg i kalvehyttene

Kalvehyttene er klare for årets kalvesesong. Foto: Henning Bergersen.

Mandag 29. juli flyttet de tre første kalvene ut i kalvehyttene. Nå er det allerede blitt fem kalver som løper rundt og koser seg i gresset.

I år var det minimalt med arbeid før kalvene kunne flytte ut. Jeg måtte rengjøre både kalvehyttene og foringsautomaten, samt lage nye grinder inn til kontrollrommet og til nyfødtbingen. Til slutt fylte jeg hyttene med ny sagflis og dermed var de klare til bruk.

Dette er tredje sesongen vi har kalvene ute i kalvehyttene.

Kalvene koser seg ute på beitet sitt. Foto: Henning Bergersen.

En liten kalv koser seg. Foto: Henning Bergersen.

Koser seg ennå mer. Foto: Henning Bergersen.

Formiddagslur i gresset. Foto: Henning Bergersen.

Minstemann får mat. Foto: Henning Bergersen.

Det er kjekt med eget beite og tumleplass. Foto: Henning Bergersen.

Årets første kalver

Årets første småtasser på plass i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

I går ble årets to første kalver født, en dag tidligere enn i 2012. Sara var første ku ut i 2013 og leverte tvillinger - en brun kyrkalv og en svart oksekalv. Kalvene kom flere dager for tidlig, så det var helt tilfeldig at jeg ble oppmerksom på hva som foregikk. Jeg jobbet med et gjerde da jeg hørte voldsom rauting oppe i beitet. Jeg tok turen oppover og fant den ene kalven liggende alene øverst i beitet, omgitt av hele kyrflokken. Litt bortenfor i skogen sto Sara og rautet med den andre kalven. Det var tydelig at hun hadde forlatt den første kalven da den andre ble født.

I mangel av en ATV eller liknende må vi i slike situasjoner ty til rå muskelkraft, så jeg bar kalvene gjennom mesteparten av det sølete beitet frem til der skogsbilveien starter og trillebåra er framkommelig. Når den ene kalven var på plass i fjøset, var det opp igjen i beitet og hente Sara og den andre kalven. Etter en strabasiøs ferd fikk vi fraktet alle tre ned til fjøset, hvor alle tre fikk ferskt for og tørt høy til å ligge på. Om noen dager skal de to nykomlingene flyttes ut i kalvehyttene.

Flekkfrid og Albert - En kjærlighetshistorie

Kveldskos i kalvebingen. Foto: Henning Bergersen.

Fra første stund fant våre to yngste kalver Flekkfrid og Albert hverandre. De tilbrakte sine første timer sammen i nyfødt-avdelingen i kalvehyttene og siden har de holdt sammen i tykt og tynt. Ute på beite diltet alltid Albert etter Flekkfrid og på kvelden sov de sammen i en bylt inne i hytta. Det har de fortsatt med også etter at de kom inn i fjøset. Albert blir liksom aldri helt fornøyd med sovestillingen dersom han ikke har Flekkfrid ved siden av seg. Enkelte ganger legger han til og med frambena rundt henne. Disse turtelduene er nå de to eneste to kalvene som fortsatt får melk, men etter i morgen er det slutt på denslags snadder. Da er de avvent.

Et stort skår i gleden er at disse to blir nødt til å skilles fra hverandre i midten av desember. Da skal Albert få et nytt hjem på en annen gård, sammen med andre oksekalver. Og Flekkfrid skal bli igjen hos oss. Jeg skal villig innrømme at jeg gruer meg til den dagen, men en god trøst er at Albert får leve videre et annet sted, slik også de andre oksekalvene våre har fått gjøre i år, og ikke havner på slakteriet med det første. Men både vi og Flekkfrid kommer garantert til å savne Albert veldig.

Albert dilter etter Flekkfrid i beitet. Foto: Henning Bergersen.

Albert og Flekkfrid. Foto: Henning Bergersen.

Kalvene har flyttet inn

Kalvene nyter sesongens siste dag ute. Foto: Henning Bergersen.

I dag  våknet vi til et skikkelig vinterlandskap med 15 centimeter nysnø og 10 minusgrader. Årets første skikkelige snøfall. Men vi hadde bestemt oss for at kalvene skulle inn i dag, snø eller ikke snø. Riktignok er dette bare en dag seinere enn i fjor, men i 2011 var det ti plussgrader og sol. Man har alltid et ønske om å holde kalvene ute så lenge som mulig på høsten, men man kommer til et punkt hvor nye problemstillinger og utfordringer dukker opp og da blir det (for sin egen helses skyld) veldig fristende å ta de inn. I år har kalvehyttene holdt seg tørre og fine mye lenger enn de gjorde i fjor og årets forbedringer har gjort prosjektet betraktelig enklere. De siste dagene har imidlertid melka i automaten frosset, slik at de to yngste kalvene (som fortsatt ikke er avvendt) ikke fikk melka si og måtte mates manuelt i spann. I tillegg har drikkevannet frosset og slangen vi fyller på vann med var også frosset. De siste dagene har jeg måttet bære drikkevann i mjølkespann opp til hyttene. På toppen av det hele virker de elektriske gjerdene svært dårlig i ti minusgrader og med all snøen er det heller ingenting for kalvene å beite på. Alt i alt ble det såpass mye ekstrarbeid og problemer at det nå var på tide å få kalvene inn i fjøset til de andre dyra. Med en høygravid Hedvig som ikke kan gjøre stort, ble det en slitsom oppgave for oss begge, men svigermor hjalp heldigvis til det du kunne. Etter to timer med til dels kraftig strev var alle kalvene inne i fjøset. Der fikk de vann og mat, og i løpet av få dager skal den tjukke (og temmelig møkkete) pelsen klippes for vinteren. Årets kalveprosjekt er dermed avsluttet etter akkurat tre måneder (minus en dag). Og det er jammen godt!

Siste rundballforing ute. Foto: Henning Bergersen.

Endelig inne, og maten smakte akkurat like godt der.
Foto: Henning Bergersen.

En fornøyd liten oksekalv. Foto: Henning Bergersen.

Sånn ser det ut etter tre måneder i kalvehyttene. Litt vått og grisete,
men langt bedre enn i fjor. Sagflis som underlag har  fungert
kjempebra. Foto: Henning Bergersen.

Stillheten har senket seg over kalvehyttene. Seinere i uka skal hyttene
ryddes og tømmes for vinteren. Foto: Henning Bergersen.

Full jubel i nytt beite

Full jubel! Foto: Henning Bergersen.

I går slapp vi endelig kalvene ut på det største beitet. Inntil nå har de gått i tre forskjellige mindre beiter, men nå har de spist opp alt gresset der og vi syntes det var på tide å slippe de skikkelig løs. Det var svært populært. Ikke bare fikk de tilgang til det som er igjen av grøntfor på gården, men de kunne også løpe som gale. Og det gjorde de.

Det begynner imidlertid å nærme seg tiden for å flytte kalvene inn i fjøset for vinteren. I fjor tok vi de inn 28. oktober, men dersom snøen holder seg unna, håper vi i år å kunne la de bo ute til etter 1. november.

De eldste oksekalvene må imidlertid inn i fjøset om kun få dager, da vi i år skal selge de "til liv", som det heter. Det betyr at de ikke skal slaktes i 6 måneders alder, men i stedet skal få leve i et helt annet fjøs til de er 19 måneder gamle. Det betyr forhåpentligvis også at de får gå uten en sommer til, eller i det minste bo i et løsdriftsfjøs der de kan gå fritt omkring sammen med andre okser. I år har vi bare fire oksekalver, men desto flere kyrkalver. De kyrkalvene vi ikke kan beholde, skal også selges "til liv" og blir etterhvert melkekyr på andre gårder. Dette er det første året vi ikke sender kalver til slakt og det føles ganske bra, selv om vi aller helst ville beholdt alle hos oss. Uansett: Her er en liten stemningsrapport fra gårsdagens beiteslipp.

Stor stas med nytt gras. Foto: Henning Bergersen.

Oksekalven Albert dilter bestandig etter minstemann Flekkfrid.
Foto: Henning Bergersen.

Løping er gøy! Foto: Henning Bergersen.

Beiting for alle penga! Foto: Henning Bergersen.

Det er god plass i det store beitet. Foto: Henning Bergersen.

Albert koser seg. Foto: Henning Bergersen.