torsdag 27. september 2012

Nydyrking på Slåtto: Del 1

Dette jordet skal bli dobbelt så stort. Foto: Henning Bergersen.
Presset på dyrka mark i Hallingdal er stort og opptil flere kommuner vurderer stadig vekk å bygge næring/industri/boliger på den lille landbruksjorda som finnes her i dalen. Vi synes dette er helt absurd! Det skal ikke mye innsikt til for å skjønne hvor mye arbeid som ligger bak nydyrking og hvor mange generasjoner som har slitt for å holde jorda i bruk. Å bygge på landbruksjord er etter vår mening både respektløst, historieløst og uetisk. Det burde finnes nok av skogsområder og steinrøyser i Hallingdal man heller kunne bygge på. Uansett: Vårt motsvar til dette er nettopp nydyrking. For første gang på flere år utvider vi et jorde på gårdens grunn. Det er et lite jorde på 3 mål som skal dobles og bli til 6 mål. Mer mat til dyra! Sommeren 2011 startet svigerfar arbeidet med å sprenge bort en diger steinblokk på det eksisterende jordet på Slåtto. Steinblokka er nå borte og jordet har blitt riktig så fint! Sist vinter søkte vi kommunen om nydyrking av skogsområdet ovenfor det eksisterende jordet. Etter diverse befaringer ble søknaden innvilget utpå vårparten og nå er et 3 mål stort skogsområde snauhogd og klart for rydding. Det er imidlertid ganske mye stein i området, så det vil trolig ta litt tid å få det ferdig, men vi krysser fingre og håper å kunne pløye allerede neste sommer.

Det nåværende jordet etter at steinblokken er fjernet. Hogsten er i gang.
Foto: Henning Bergersen.

Svigerfars hogstmaskin i arbeid. Foto: Henning Bergersen.

Her er første runde med hogst fullført. Foto: Henning Bergersen.

Nå i September er hele området fritt for trær, men stein og kvister gjenstår.
Foto: Henning Bergersen.

Her skal det bli jorde. Foto: Henning Bergersen.

Jordet kommer til å slutte ved bekken ved naboeiendommen Jallen.
Flyttblokka bak trærne er grensemarkeringen. Foto: Henning Bergersen.

Det nye jordet, med det eksisterende i bakgrunnen. I det fjerne skimtes
gården. Foto: Henning Bergersen.

Så fint skal det bli når vi er ferdige. Foto: Henning Bergersen.


tirsdag 11. september 2012

Kalven Elvira

Hils på kalven Elvira. Foto: Henning Bergersen.
Kalven Elvira ble født 2. august og er dermed snart 6 uker. Hun har Rugosa som mor og 10441 Elvestad som far, så i teorien skal Elvira kunne bli en fantastisk melkeku. Elvira er en glad og nyskjerrig liten kalv, med godt utviklet matvett. Hun er også veldig kosete, akkurat som resten av kalvene våre. Men Elvira skiller seg ut fra de andre når det gjelder en ting - nemlig synet.

Vi oppdaget raskt at Elvira hadde et hvitt slør over pupillene, så helt i starten fryktet vi faktisk at hun kunne være blind. Det hvite sløret er større på det høyre øyet enn på det venstre.

Den første tiden tilbringer kalvene våre i en egen nyfødt/sjukebinge i kalvehyttene og nyfødte kalver oppfører seg såpass vimsete, at det var umulig å avgjøre hvor bra eller dårlig hun faktisk så i starten. Ingenting tydet imidlertid på at hun hadde problemer med orientere seg inne i kalvehyttene. Så slapp vi Elvira ut på beite med de andre kalvene og den andre dagen på beite gikk det skikkelig galt. I gledesrusen over å kunne løpe fritt i beitet, løp hun rett på gjerdet og slo ut to tenner i underkjeven. Hun blødde fælt og det så ikke spesielt bra ut. Vi tok henne inn i sjukebingen igjen og etter omfattende undersøkelse av veterinær, fikk hun antibiotika mot eventuell betennelse i munnen. Veterinæren var optimistisk og konstaterte ingen alvorlig skade utover at to tenner var borte. Etter bare noen dager var Elvira imidlertid mye bedre og såret i munnen hadde grodd fint. 

Vi har vært i kontakt med flere veterinærer og fått Elvira undersøkt av to. Veterinærene vi har snakket med strides om i hvilken grad hun er synshemmet eller ikke. Personlig er jeg sikker på at hun ikke er blind, for hun orienterer seg fint omkring i kalvehyttene, finner mat og leker med de andre kalvene på normalt vis. Og etter sammenstøtet med gjerdet den første dagen, har hun tatt det svært rolig i beitet. Hun løper omkring og leker som de andre, men passer seg for gjerdet. Ingen flere uhell, altså. Nå skal det sies at også kalver med normalt syn kan løpe på gjerdet de første dagene, men da som regel uten skader.

Alt i alt går det nå veldig mye bedre med Elvira enn vi fryktet i starten. Inntil videre ser det heller ikke ut til at tannløsheten ser ut til å hemme henne nevneverdig. Hun spiser det hun skal og legger på seg som de andre kalvene. Vi har også jevnlig gitt henne kalvepasta, som inneholder konsentrert A-vitamin og som vissnok skal fremme synet. De to tennene hun mistet er for øvrig melketenner og hun vil få nye når hun blir større.

Elvira har mistet to tenner i underkjeven,
men hun får nye. Foto: Henning Bergersen.

Elvira koser seg i beitet. Foto: Henning Bergersen.
Elvira (nr. 2 fra venstre) og noen av de andre kalvene i beitet.
Foto: Henning Bergersen.

mandag 3. september 2012

Mjølkerekord i Lien

En historisk gårdskvittering. Foto: Henning Bergersen.
I dag har vi slått alle gamle rekorder i mjølkelevering her på gården. Muligens har mjølkemengden vært større ved tildligere anledninger, men aldri tidligere har det blitt levert så mye mjølk som akkurat i dag. Våre 14 kyr i produksjon (minus Rødlin som nettopp har kalvet og derfor produserer kun råmjølk og Ramona som ikke har kalvet ennå) produserer så mye mjølk at vi har måttet bestille en ekstra mjølketank på 250 liter. Dermed kan vi levere mer enn våre vanlige 1000 liter hver 2-3 dag. Tidligere har all overskuddsmelk gått til kalvene og ikke til Tine. I år har vi så mye melk at vi kan gjøre begge deler og fremdeles sprenge den magiske tusenlitersgrensen. Dette lover godt for produksjonen i månedene som kommer!

Ekstratanken fra Tine er på plass. Foto: Henning Bergersen.