torsdag 29. mai 2014

Eggklekking 2014

For første gang prøver jeg å klekke ut kyllinger fra innkjøpte rugeegg. De kom supertfint pakka inn, så alle overlevde posten. Postmannen leverte dem på døra, til og med, så alt såre vel. Da klekkemaskina mi vart forsinka i leveransen, la jeg alle tjue eggene under to klukkhøner. Etter noen dager klarte den eine høna å komme seg ut av buret sitt, og jeg trudde eggene var ødelagte. Men det er faktisk godt med liv der ennå. For sikkerhetsskyld tok jeg noen med inn og la i klekkemaskina. Så får vi sjå. Det er faktisk mye mer nervepirrende å klekke dem fram kunstig, enn å overlate dem til naturmetoden. En må jo passe på luftfuktighet og temperatur. Ganske forunderlig at det kan bli kyllinger på så kort tid, som 21 dager!

Eggene som klekkes er ti maran og ti wyandotter. Og så kom det med et dverg chochin og et den eine klukkhøna la sjøl. Maran legger sjokoladefarga egg, og de ekte maranene skal visst ha kjempegodt kjøtt. Litt usikker på om det er rein maran av den opprinnelige rasen jeg har, da eggene ikke er helt mørke, men det kan også være at de kommer fra godt voksne høner. Fargen blir mindre intens med alderen. Akkurat det er ikke så veldig viktig, men det med kjøttsmaken er litt interessant. Må forskes på.

Adresse til eggoppdretter er http://www.vaattanoppdrett.info.

søndag 25. mai 2014

Kvoteåret 2013 - 2014

Vi lager hver sommer i sinperioda, ei mjølkeprognose. Fram til i fjor høst har det gått svært bra å følge prognosa. Dessverre mista vi to kyr på høsten, til kalvingsvansker. I tillegg slakta vi ei etter planlagt utrangering. Hu hadde hatt tre jurbetennelser i løpet av siste laktasjon, og måtte ut før vi fekk flere problemer. Da vi i tillegg fekk e-colijurbetennelse på ei kyr, og dermed nedsatt ytelse, slo vi klart fra oss å kunne oppnå kvotefylling og prognosa.

Kvoteåret 2013 - 2014 hadde ei kvote på ca 90.000 (93.000 med tillegg). Prognosa såg slik ut:

I februar 2014 såg det slik ut:
Dette er før februar var over, men det er omtrent det vi landa på. Så vi gratulerte oss sjøl med vel overstått, for makan til oppstart på sesongen hadde denne garden aldri opplevd, og forhåpentligvis vil aldri igjen.

Så, pga. av at vi planlegger fjøs, kjøpte vi 55.000 liter til i kvote. Så nå ligger vi på 145.000. Vi må kjøpte 100.000 til nå i høst. Det blir veldig spennende å plutselig produsere noe som for oss blir storskala. Trur ikke realitetene rundt det helt har sunket inn.
Det som er spennende, er at roboten og mjølautomaten gir mye større kontroll på hvert dyr, enn dagens båsfjøs. Skal bli interessant å sjå hvordan dette og den hyppige mjølkinga slår ut på ytelsen. I dag ligger vi på 9300 EKM (Energikorrigert mjølk), og med en etterhvert eldre besetning, skulle vi kunne bikke 10.000 uten problemer. Vi ønsker ikke ville tilstander med kyr som mjølker 60 kg om dagen etter kalving, men heller flate kurver, der dyrene ligger gjevnt på litt over 40 kg. Dette krever god kontroll på fôring og gode avlinger. 

I tillegg ønsker vi mer fett i mjølka. Det avhenger også av fôring. Det må inn mer stivelse. Men vi vil også avle på dette. Det er spennende å avle på flate laktasjonskurver, gode jur, og fettprosent. Ikke det enkleste å oppnå resultater i, men desto mer interessant! 

søndag 18. mai 2014

Reparasjon av låvetaket på Slåtto

Forsterkningsplankene er på plass. Foto: Henning Bergersen.
Etter å ha sett den gamle låven på Slåtto forfalle i flere år, var det viktig for oss å sette inn krisetiltak umiddelbart etter å ha kjøpt plassen. Låven på Slåtto er en fantastisk lafta tømmerbygning i Hallingtradisjon, ikke ulik den gamle tømmerlåven som tidligere lå i vårt eget tun. Den ble revet i 1928 i forbindelse med bygging av nytt fjøs.

Låven på Slåtto er bygget i 1843 og ble flytta fra sin opprinnelige plassering på Liahaugen og ned på Slåtto omkring 1860.

Denne uka har vi derfor jobba med å tette taket på låven, så skaden på resten av bygget ikke blir større enn den allerede er. På sikt må nok hele taket tas ned og legges på nytt, men heldigvis ser det ut som kun en bunnstokk og et par stokker i veggen like under taket må byttes ut. Dette må imidlertid undersøkes nærmere av fagfolk.

Det var kronglete å komme til på taket, så vi måtte kutte et par granbusker før vi kom inntil med traktoren. Taket er delvis råttent og temmelig høyt over bakken, så det var helt uaktuelt å klatre opp uten å forsikre seg mot å falle igjennom. Vi la derfor nye planker over de gamle takplankene, slik at vi kunne bruke stige på taket. Med denne forsterkningen på plass, kom vi opp og fikk lagt på nye plater ganske raskt. Nå er låven tett og står trygt en vinter til.

Det er kjekt med traktor når man skal opp på gamle tak.
Foto: Henning Bergersen.

Fiks ferdig og klar for både regn, sol og snø. Foto: Henning Bergersen.

















torsdag 15. mai 2014

Åringene er på Slåtto terrasse

Under høyspenten, men med fantastisk utsyn over dalen ligger beitet Slåtto
terasse. Her bor åringene våre. Foto: Henning Bergersen.
Åringene våre er nå på plass i beitet med det velklingende navnet Slåtto terrasse. Dette var et gammelt og gjengrodd beite som vi ryddet og tok i bruk i 2013, etter at det hadde ligget brakk i nesten tjue år. Etter at vi i år har kjøpt plassen Slåtto, har vi utvidet beitet en smule, så nå har de minste ennå litt større plass å boltre seg på.

Den første tiden gikk kalvene sammen med kyra, men siden 1. mai har de altså hatt sitt eget beite. I år har vi tilpasset Slåtto terasse så det er lettere å fore med rundball i hekken nederst i beitet og det er større plass for kalvene til lek og moro oppe på sletta.

Nederst i beitet går det en traktorvei, hvor rundballhekken står. Her er det
også godt ly for kalvene. Foto: Henning Bergersen.