søndag 26. juni 2016

Prosjekt NYTT FJØS - del 4

Det er nå (igjen) over ett år siden vi oppdaterte sirkusbloggen, men vi skal forsøke å oppdatere litt jevnere om alt som foregår på gården. Mye har skjedd siden sist vi la ut noe her, men vi velger å ta opp tråden der vi sist slapp, nemlig midt i byggingen av nytt løsdriftsfjøs. Graving og planering startet tidlig på sommeren i 2014 og byggestart var 15. juli 2014. Her følger en liten bildekavalkade fra byggeprosessen startet og frem til 1. september. Mer fra bygging følger i neste innlegg.

15. juli 2014: Byggestart med grusing under flyterenner.
Foto: Henning Bergersen.
Montering av flyterenner: Foto: Henning Bergersen.
Betongelementene ble løftet på plass med kranbil.
Foto: Henning Bergersen.
Her er tverrenna på plass. Dette er den dypeste delen av
flyterenne-systemet og røret som fører møkka ned i gjødselkummen fikk utløp
på kortveggen nærmest kamera. Foto: Henning Bergersen.
Den smalere siderenna på vindusrekka. Foto: Henning Bergersen.
Flyterenna langs forbrettet er noe bredere, men ikke så djup som hovedrenna.
 Foto: Henning Bergersen.
23. juli startet vi den ekstreme utgravingen av tomt til
gjødselskummen nedenfor fjøset. Fallhøyden ble på ni meter.
Foto: Henning Bergersen.
Her graves og planeres det. Foto: Henning Bergersen.
Tomta for gjødselskummen fotografert 2. august og vi nærmer oss.
Foto: Henning Bergersen.
Her bygges ny vei til gjødselkummen. Den ble bygget der den
gamle veien gikk nedenfor Slåtto terrasse. Foto: Henning Bergersen.
Planeringen fortsetter. Byggingen av gjødselkummen var definitivt det
største inngrepet vi gjorde i landskapet. Foto: Henning Bergersen.
3. august var tomta for gjødselkummen ferdig planert og da gjensto kun finpuss.
Foto: Henning Bergersen.
4. august startet arbeidet med å løfte spalten på plass over gjødselrennene.
Foto: Henning Bergersen.
Her er kranbilen i arbeid. Foto: Henning Bergersen.
6. august startet vi graving for røret som frakter møkka fra fjøset
og ned til gjødselskummen. Fallhøyden på ni meter holder
i massevis for å få nok fart og vakum. Foto: Henning Bergersen.
16. august: Alt klart for muring av liggebåser. Foto: Henning Bergersen.
Spalten er ferdig lagt og det begynner å likne på et fjøs. Foto: Henning Bergersen.
Oversiktsbilde av byggetomta 16. august. Alt er klart for støyping av
liggebåser og forbrett. Lengden på fjøset er 33 meter.
Foto: Henning Bergersen.
18. august: Det graves for tilførsel av ny strømkabel
til fjøset. Tidligere gikk strømmen i lufta. Foto: Henning Bergersen.
22. august og forbrett er ferdig støpt. Nå gruses det for støyping av gulv i birom
og forsentral. Foto: Henning Bergersen.
Her gruses forsentralen. Alle rør og kabler inn til fjøset er nå ferdig lagt.
Foto: Henning Bergersen.
26. august: Stålelementene som skal bære fjøset ankommer. Vi er veldig
fornøyde med fargen vi valgt, sjøl om den er litt utradisjonell.
Foto: Henning Bergersen.
Lossing av stålelementer. Utbygger Nordfjordbygg mente vi kunne losse de
med traktor, (på eget ansvar), men hverken jeg eller sjåføren fra Danmark
var enige i det, så kranbil ble bestilt. Foto: Henning Bergersen.
27. august: Alt er klart for støyping av birom og forsentral.
Foto: Henning Bergersen.
Oversiktsbilde av byggetomt 28. august. Foto: Henning Bergersen.

31. august: Røret som fører møkka fra fjøset og ned i gjødselkummen er ferdig
lagt og tomta for kummen er nå klar for montering. Foto: Henning Bergersen.
Den siste finpuss av tomta før oppsetting av gjødselkum.
Foto: Henning Bergersen.

onsdag 11. mars 2015

2015 - Hvor står vi?

Mmmm...noen som sa Norsk Rødt Fe? 
Vi er nå inne i mars, og det er mange måneder sia sist vi oppdaterte bloggen. Grunnen er rett og slett at byggeperioden og oppstart i nytt fjøs vart så tøff, at vi hang knapt sammen, og hadde absolutt ikke overskudd til å skrive noe her.

Men nå har rutinene så smått begynt å falle på plass, og det er på tide å oppsummere litt, oppdatere og ta seg videre.

Fjøsbygginga gikk raskt og effektivt framover i starten. Flyterenner og spalt vart lagt uten store problemer, og vi kjente på en god optimisme. Det skulle ikke vare. Snart begynte arbeidsteam å utebli. Entreprenør lova gang på gang å sende folk, men det kom ingen. Etter utallige telefoner kom det endelig noen, men de var som oftest sementarbeidere, når planen var snekring og omvendt.  Dette gjentok seg igjen og igjen gjennom resten av prosjektet. Entreprenøren prøvde også å legge flere og flere arbeidsoppgaver over på oss, og snudde og vridde på alle ord i kontrakta. Bestillinger av tak vart glømt, vegger vart satt opp av ufaglærte, dører satt inn av innkjøpssjefen osv. Det kom derfor ikke som en overraskelse at Nordfjordbygg vart slått konkurs rett før jul.

Men pga av iherdig innsats frå Henning, far og min fetter, klarte vi innflyttingsdato, kun med forsinkelse på tre dager! Hennings foreldre hjalp også mye til mot slutten, samt andre familiemedlemmer. Det må også sies at Nordfjordbygg (etter mye masing) sendte to mann og en ekstern snekker den siste tiden før innflytting, og de gjorde en kjempejobb for å få fjøset klart. Ved innflytting var vi så slitne, at vi husker omtrent ingenting av den opplæringa vi fekk i de første dagene. Heldigvis var det ganske lett å finne fram i det meste sjøl i etterkant.

Dyra våre vente seg ganske fort til roboten og fjøset. Vi brukte grime hele vegen, når vi trengte å få dem inn i roboten, eller for å hindre dem i å legge seg på spalten. Likevel brukte de såpass mange dager på å komme inn i tralten, at mjølkemengda gikk ned, spesielt pga av manglende kraftfôrtilgang. Jeg trur nok at vi ville gjort dette litt annerledes, skulle vi gjort det om igjen. Men vi fant etterhvert ei god, men arbeidsom rytme, der vi jevnt og trutt leide kyrne inn i roboten, så dei vart trygge på den og ville ta til å gå frivillig.

Fjøsets planløsning har fungert virkelig godt, og vi har hatt stor glede av fokusbingen som har direkte tilgang til roboten. Denne har vi brukt til kalvinger, insemineringer, brunstige kyr og kyr som trenger litt rekreasjon. Kyrne elsker den, og hopper som kalver rundt i halmen.

Kan man ha det bedre? 

Bella i halmbingen. Hu var den eneste av kyrne som hadde et dårlig robotjur, og er nå på dei evige beitemarker. Men jøye meg, var hu pen og snill!

Første dagen mista vi ei kyr til spenetråkk. Hu måtte vi nødslakte. Men ellers hadde vi ingen halte kyr, og svært få som ikke passa i roboten.

Men slitsomt skulle det bli! Vi hadde allerede før innflytt mjølka opp sju kviger. Vi hadde i tillegg kjøpt elleve kviger, som kalva pø om pø. Heldigvis gikk oppmjølkinga av ukjente dyr overraskende greit, men det var likevel ein kjempejobb!

Vi er vant til seinsommerkalvinger, der vi flytter kalvene ut umiddelbart. Dette har ført til at vi aldri har sjuke kalver. Vi er også vant til å få store, robuste kalver. Dei innkjøpte kvigene kalva på vinteren, og pga av låg egenvekt, fekk dei (heldigvis) små kalver. Desse har klart seg bra, men vi har hatt ein runde med diare på hver av dem, noe vi ikke er vant til, og som ga oss mye ekstra arbeid og bekymringer. Heldigvis var det ikke noe alvorlig. Så på tross av at vi har bygd kalveavdeling som er tenkt for eldre kalver, med småkalvene ute, så var kalvene fine og vaks godt. Men opplegget viste seg å væra unødvendig tungvindt, og vi ser fram til å få til uteopplegget vårt igjen.

Store Godlin sammen med vesle Bertine, eller prinsessa, som jeg kaller henne. Godlin er av egen avl, mens Bertine er av innkjøpt kvige. Godlin var vel 50-60 kg ved fødsel, og ved avhorning, 14 dager gammal, trudde veterinæren hu var ein ein-måned-gammal oksekalv. Så kjempenes tid i Lien er ikke forbi, sjøl om vi har fått inn noen med lammestørrelse.  (Nå er det også 2,5 mnd mellom disse to, da)
Inseminering vart også vanskelig. Heldigvis hadde jeg fått inseminert 12-13 stykker før innflytt, men etter innflytt vart det mye kaos og problemer rundt brunsten. Mange tok seg ikke, noen fekk jeg ikke med meg, et par hadde stille brunst osv. Og jeg var så sliten, jeg orka ikke tanken på å få dem inseminert. Så det var ganske mørkt.

Og i jula, da vi ikke trudde vi skulle klare mer, fekk vi fem jurbetennelser og ei som måtte mjølkes hver tredje time til slakteriet åpna dørene igjen andre uka i januar. Vi angra på nyfjøset hvert eneste minutt i den tida der. Det var helt ubeskrivelig, og vi såg ut som vandrende døde, begge to. Vi hadde aldri bygd fjøs, hadde vi visst hvor tøft det skulle bli.

Men livet går jo videre, og en dag oppdager en at nå går det litt lettere. Insemineringa av dei innkjøpte går greit, dei mjølker også godt, og bidrar til å holde snittet oppe, til tross for at våre fekk ein knekk. Vi stiger stadig i snitt og ligg nå på 9700 EKM, og det sjøl om 17 av 22 er førstegangskalvere.

Vi hadde besøk av vår fôringsekspert frå Tine i dag, ettersom vi endelig orka et etterbesøk. Han sa at talla såg gode ut, og at vi såg ut til å skulle klare dette godt økonomisk. Vi ligger godt an produksjonsmessig. Vi fekk også skryt for fjøset og dyra. Det er vanskelig å ta innover seg, da alt vi ser er alle tingene vi ikke rekker å bli ferdige med. Men vi skal bli flinkere til å feire det vi er gode på.

Jeg fekk god innføring i fôring av kyr gjennom laktasjonen, noe jeg har mangla kunnskap om. Jeg har fôra etter planlagt avdrått og brystmål, med Opti-fôr som rådgiver. Men jeg har strevd med nedtrappinga, og kunnskap rundt feite kyr. Men med dagens rådgiving, trur jeg dette skal gå mye bedre.

Så 2015 - Hvor står vi? Vi har klart å bygge et fjøs på rekordtid! Og det kosta søren meg det vi planla det skulle koste! Klapp på skuldra og bra gjort! Så får vi feire, senke skuldrene og håpe på at energien kjem sakte men sikkert tilbake! 2015, dette skal bli så mye bedre!



onsdag 16. juli 2014

Prosjekt NYTT FJØS - del 3: Lossing

Alt klart for byggestart. Foto: Henning Bergersen.
Mandag 7. juli var vi endelig klare for byggestart. Flyterennene var utgravd, grunnen ferdig planert og tomta rundt var gjort klar for god tilkomst for kranbil og diverse utstyr.

Første leveranse av spalt kom 9. juli. Den lesset vi av med traktor og lagret ved byggetomta. Selve avlossingen ble en komplisert affære, da semitraileren kjørte seg fast på grunn av heftig regn natten før. 15. juli kom alle kanalelementene på tre semitrailere. Samme dag kom også resten av spalten. Det var en temmelig kaotisk dag, men vi fikk alt på plass til slutt. Samme dag fikk vi også tilkoblet vann  fra den nye vannkilden vår og vi fikk montert byggestrøm. Idag starter monteringen av kanalementene, som danner fjøsets gjødselsystem.

Avlossing av spalt. Svigerfar utviste presisjonskjøring på ulendt underlag.
Foto: Henning Bergersen.

Lossing av betongelementer til flyterenner. Foto: Henning Bergersen.

80-tonnskrana fikk kjørt seg. De største elementene veide 6 tonn.
Foto: Henning Bergersen

Presisjonsplassering. Foto: Henning Bergersen.

Lossing av kalvespalt fra Danmark. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 3. juli 2014

Prosjekt NYTT FJØS - del 2: Planlegging, kontrakter og graving

Fjøstomta 2. juli. Snart klart for kanalelementene. Foto: Henning Bergersen.
På Slåtto graves det for fullt, for nå blir det nytt fjøs i Lien. Svigerfar og Hedvigs fetter er ansvarlige for gravearbeidet og gjør en fantastisk jobb. Entrepenør er Nordfjordbygg i samarbeid med Felleskjøpet. Vi bygger altså et såkalt FK-fjøs, men har gjort en god del egne tilpasninger. Dette kommer vi tilbake til i et eget blogginnlegg om selve fjøset og den innvendige løsningen. Prosjektet har fått full finansiering gjennom Innovasjon Norge og fjøset er lovet klart til innflytting 30. oktober.

De siste månedene har vi sammen med Felleskjøpets representant tegna fjøs så blekket har spruta. Vi har hentet inn faglige råd fra øst og vest, gjort endring på endring og til slutt kommet frem til en løsning som vi er veldig fornøyde med. Det var også utallige møter, konstruktive diskusjoner og lange telefonsamtaler, før vi endelig var klare for signering av kontrakter tidlig i mai. Vi startet gravingen i begynnelsen av juni og alt grunnarbeid skal være klart 7. juli, da Nordfjordbygg kommer for å starte arbeidet med støping og montering av kanalelementer.

Gravingen begynte med å lage ny tilkomstvei til Slåtto. Det ble drenert for å få bort vannet og lagt ned nye rør. Deretter senket vi terrenget på selve byggetomta. Det første vi fant var en diger stein som måtte sprenges bort og underveis har det dukket opp flere slike steiner. Vi har også gravd flere dreneringsgrøfter for å tørrlegge byggetomta og dette har tatt mye tid. I tillegg har det vært mye flytting av matjord og annen masse. De siste dagene har fokuset vært på utgraving av gjødselkanalene og avretting av selve byggetomta. Vi kommer til å være klare før helga, i god tid før byggestart.

Det første vi lagde var ny adkomstvei til fjøstomta på Slåtto.
Foto: Henning Bergersen.

Det første vi fant i grunnen, var en diger stein. Den måtte sprenges.
Foto: Henning Bergersen.

Utgraving av selve byggetomta. Foto: Henning Bergersen.

Tomta er ferdig rydda for matjord. Foto: Henning Bergersen.

I full gang med den første dreneringsgrøfta. Foto: Henning Bergersen.

Nesten ferdig drenering med nedlagt rør. Foto: Henning Bergersen.

Vi måtte grave en lang dreneringsgrøft oppover i det kommende beitet
for å avskjære vannet. Foto: Henning Bergersen.

Gravestemning fra fjøstomta. Foto: Henning Bergersen.

I full gang med tverrenna under fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Nede i tverrenna støtte vi på vann. Foto: Henning Bergersen.

Mye vann. Foto: Henning Bergersen.

Og vi fant mer stein. Foto: Henning Bergersen.

Tverrenna tømmes for vann og fylles med grus. Det begynner å ligne noe.
Foto: Henning Bergersen.

Kanalsystemet under fjøset tar form. Her under kalveavdelingen.
Foto: Henning Bergersen.

Planering av plassen foran fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Snart klare for kanalelementene. Foto: Henning Bergersen.