lørdag 29. oktober 2011

Kalvene flytter inn i fjøset

Eldstemann på vei inn i fjøset. Foto: Henning Bergersen.
Det var med blandede følelser vi flyttet kalvene inn i fjøset i går. Selv om vi visste at denne dagen ville komme, var det litt som å pakke ned sommeren da vi avsluttet kalvehytteprosjektet for i år. Og det ble plutselig mørkt og stille nede ved kalvehyttene.

Den opprinnelig målsettingen var å holde de ute til midten av oktober, men siden det ennå ikke har kommet snø hadde vi håpet å la de bo i hyttene sine i ennå en ukes tid. Regnværet de siste dagene førte imidlertid til at vi tok beslutningen om å ta kalvene inn i går. For det første var det ingenting igjen å beite på ute og kalvene tilbrakte stadig mer tid inne i hyttene, som igjen ble stadig mer sølete. Regnværet og den kalde vinden de siste dagene har ført til stadig mer ufyselige tilstander i kalvehyttene og vi klarte ikke lenger å holde liggeplassene tørre. Tidligere har vann og søle tørket opp i varmen fra sola og det har vært lett å børste dyra reine, men den siste uka har dette blitt stadig vanskeligere. En enorm arbeidsinnsats har vært påkrevd for å holde kalvene tørre og reine, og etter en uke med marginale resultater, valgte vi derfor å ta kalvene inn.

En annen grunn er at flere av oksekalvene nå har blitt så store og voldsomme at det var på tide å skille oksene fra kvigene og de største fra de minste. Vi har fulgt med på utviklingen de siste to ukene og har observert en tiltagende "okseoppførsel" hos de eldste. Inne i fjøset har oksekalvene nå fått egen binge, mens kvigene har de to yngste oksekalvene hos seg.

På tross av stor arbeidsmengde er vi imidlertid svært fornøyde med kalvehytteprosjektet. Dyrevelferdsmessig har det fungert optimalt. Kalvene har bodd ute i hyttene siden de ble født, de eldste helt siden slutten av juli. Vi tror og håper dette har gitt de en god start på livet. Kalvene har hatt fri tilgang til beite, sosial omgang med andre kalver og fått leve så nært opptil den naturlige tillstanden som vi klarer å få til. Hovedmålet med prosjektet var dessuten å unngå sjukdom og det har vi klart. Årets kalver har holdt seg friske og har utviklet god muskelmasse etter all løping og leking. I vinter skal vi gjennomgå prosjektet og se på endringer og forbedringer vi vil gjøre til neste år. Men kalvehytter i 2012 blir det garantert.

Det var allikevel godt å få kalvene inn nå, møkkete som de har blitt den siste uka. Og på tross av at det i går var ti plussgrader og sol, virket de som om de syntes de var helt greit å komme inn i tørre omgivelser. Alle kalvene ble grundig vasket, fikk fersk rundball, vann og mjøl.  I dag har de blitt klippet og all skitt som har festet seg i pelsen de siste dagene er borte.

Helt slutt på utelivet er det riktignok ikke for kalvene våre. Vi kommer til å fortsette ha gjengen ute på dagtid så ofte og så lenge været tillater det. Det samme gjelder kviger og kyr. På mandag setter vi nemlig opp et nytt kalvebeite rett bak fjøset, slik at de kan tilbringe det som er igjen av fine dager der. Og er vi heldige, kan alle være ute en uke eller to til.

Den siste dagen i kalvebeitet ble benyttet til avslapping.
Foto: Henning Bergersen.

Roslin koser seg. Foto: Henning Bergersen.

Vi satte opp en inngjerdet vei til kalvene for å få de inn i fjøset og med en
bøtte mjølk som lokkemat gikk det over all forventning.
Foto: Henning Bergersen.

Det var en gjeng med møkkete kalver som raskt fant seg til rette i mer
tørre omgivelser. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig fyller på friskt vann til kalvene.
Foto: Henning Bergersen.

Oksekalvene kastet seg over mjølet. Det smakte like godt på
forbrettet som fra automaten. Foto: Henning Bergersen.





torsdag 27. oktober 2011

Kattene våre

Oktober 2011: Tore Hund holder vakt på smietrappa.
Foto: Henning Bergersen.
Gårdens to katter heter Tore Hund og Gustav. Begge er kastrerte hannkatter av rasen Norsk huskatt og arbeider som musefangere her på gården. De to trives godt i hverandres selskap og bruker dagene til lek, kos, slaraffenliv og selvfølgelig musejakt. Det hender faktisk også at de to jakter mus sammen.

Eldstemann Tore Hund (7) er (akkurat som sin eier) fra Enebakk. For lesere i hjembygda kan jeg opplyse at han er født i Råken og oppvokst i Våglia. Tore Hund fulgte med på flyttelasset da jeg kom til Gol i 2008 og trives godt på gården. Etter å ha vokst opp i et byggefelt med ganske begrenset tumleplass, var det trolig stor stas å komme til en gård med endeløse jakt og oppdagelsesmuligheter. Tore Hund er riktignok en forsiktig katt som holder seg langt unna motoriserte kjøretøy og ukjente mennesker, men han liker å gå på oppdagelsesferd. Tore Hund er sjefen av de to og har god kontroll på sitt territorium. Inspeksjon av tunets ytterpunkter hører med til dagens gjøremål. Tore Hund fanger ofte mus som han gir til Gustav. Det virker nesten som han føler et ansvar for at minstemann får i seg nok mat. Tore Hund er også den som jager fremmede katter fra gården, dersom noen skulle forville seg hit.
Tore Hund i august 2004, bare noen uker gammel.
Foto Henning Bergersen.



Minstemann er altså Gustav (3). Han kommer opprinnelig fra Nesbyen og er ikke like forsiktig som Tore Hund. I starten var vi litt bekymret for hans likegyldige holdning til motoriserte kjøretøy, men han har klart seg fint. Gustav liker å være med i gårdsarbeidet og spesielt når kyra skal ut og inn av fjøset. Gustav er nemlig venner med både kyr og kalver, og har flere ganger blitt observert på ryggen til kyr oppe i beitet. Han besøker også jevnlig kalvene nede ved kalvehyttene. Gustav er dessuten flink til å åpne skuffer og dører. Han har ennå ikke lært å lukke dørene etter seg, men det kommer nok. Gustav foretrekker rennende vann fra springen og drikker bare unntaksvis av vannskåla. Og når Tore Hund jager bort nabokatten eller tilfeldige omstreifere, blir Gustav litt lei seg. Han vil nemlig være venner med alle.
Januar 2009: Gustav i full fart. Foto Henning Bergersen.
















Mars 2009: Gutta slapper av. Foto: Henning Bergersen.

Oktober 2011: Gustav er veldig glad i kos. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 20. oktober 2011

Høststemning i Lien

Lynet og de andre kalvene koser seg i sola. Foto: Henning Bergersen.
Det er blitt høst i Lien og på natta kryper gradestokken stadig lengre under null, men på dagen er det fortsatt plussgrader og ganske varmt i sola. Kalvene veit å nyte høstsola og tilbringer fortsatt dagene ute på det store, nye beitet. Kalvene har blitt temmelig digre og har fått tjukk vinterpels, så de tåler nattefrosten godt. Verre er det med kalveforingsautomaten, som dessverre må tømmes og stenges når vi nærmer oss ti minusgrader, men vi håper dette vil drøye ennå en uke eller to, slik at alle kalvene er avvent med mjølk. Så lenge det ikke bøtter ned med snø og minusgradene blir altfor mange, vil kalvene fortsette å bo ute i hyttene sine, slik de har gjort siden de ble født. Her går de omkring som de vil, spiser når de vil og leker som de vil.
Rolige dager i kalvebeitet. Foto: Henning Bergersen.
















Gresset er kanskje ikke så næringsrikt lenger, men det smaker fortsatt godt.
Foto: Henning Bergersen. 
Det er slett ikke verst å være kalv i Lien. Foto: Henning Bergersen.

Kalven Kari i høstsola. Foto: Henning Bergersen.

























Kyr og kviger går ikke lenger ute på beitet hele dagen, men tas inn i fjøset til melking på ettermiddagen. De tilbringer deretter natta inne og slippes ut på beite igjen etter morgenstellet. Dette har vi tenkt å fortsette med så lenge været tillater det, selv om det er temmelig upraktisk for oss. Mange bønder velger å ta inn kyra for vinteren allerede sent i september eller tidlig i oktober. Vi ønsker imidlertid at de skal få være ute så lenge det er praktisk mulig og håper å kunne ha de ute til etter 1. november. I 2008 og 2009 ble kyra i Lien tatt inn 17. oktober, mens de i 2007 gikk ute til 28. oktober, da snøen kom.

Kyra er fortsatt på beite. Rødlin i front med tvillingene Rosa og Rugosa
tett bak. Foto: Henning Bergersen.

Foringstid i fjøset. Foto: Henning Bergersen.


















I hønsegården er det fortsatt god stemning, selv om hønene tilbringer stadig mindre tid utendørs. Vi åpner luka ut til hønsegården først når sola titter frem eller gradestokken holder seg på pluss-siden. De fleste hønene tilbringer fortsatt mesteparten av dagen utendørs, mens andre trives bedre inne i varmen. Vi kommer til å holde hønsegården åpen så lenge temperaturen ute er akseptabel og det ikke kommer snø. Er vi heldige kan det drøye til et stykke ut i november.

De tøffeste i Sultan-flokken koser seg fortsatt ute i sola.
Foto: Henning Bergersen.


















Erna Solberg tar seg en tur ut, etter å ha ligget klukk i flere uker.
Foto: Henning Bergersen.

Grace Kelly. Foto: Henning Bergersen.



























Erna Solberg i hønsegården. Foto: Henning Bergersen.
Nå faller eplene langt fra stammen.
Foto: Henning Bergersen.







Rimet har lagt seg på skyggefulle steder i hagen. Foto: Henning Bergersen.

Høststemning på gården. Foto: Henning Bergersen.

søndag 16. oktober 2011

Gamle gjerder ned! Nye gjerder opp!

Det øvre kalvebeitet tas ned for vinteren. Foto: Henning Bergersen.


Denne helgen har vi startet vinterforberedelsene her på gården. Maling lagres frostfritt, slanger tømmes for vann, isolasjonsmatter plasseres på strategiske steder og ikke minst; gjerdestolper tas opp av bakken før frosten kommer for alvor. På lørdag tok jeg ned gjerdet omkring det øvre kalvebeitet, mens Hedvig utvidet det nedre kalvebeitet, som inngjerdes med elektrisk tråd. Her skal kalvene få kose seg på dagtid, så lenge været tillater det. Vi har også festet en presenning over de to kalvehyttene, slik at det nå kun er åpent ved inngansportene. På denne måten holder vi det tørt, snøfritt og trekkfritt hos kalvene i tiden fremover.

Hedvig utvider det nedre kalvebeitet. Foto: Henning Bergersen.
















Her kan kalvene boltre seg til vinteren kommer.
Foto: Henning Bergersen.

lørdag 15. oktober 2011

Kvigenes første natt inne

Stjerne og Røa slapper av i bingen. Foto: Henning Bergersen.
To av våre seks kviger har tilbragt sin første natt i fjøset på over fem måneder. Både Stjerne (1) og Røa (1) fant seg raskt til rette i kvigebingen og så ut til å trives. Fri tilgang på mat var nok heller ikke å forakte. De to ble tatt inn fordi de straks kommer i brunst og skal insemineres. De fire andre kvigene går fortsatt ute, men vil trolig bli tatt inn i kveld. Når kvigene er ferdig inseminert vil de bli med de andre kyra ut på beite igjen. Vi kommer til å ha både kyr og kviger ute på dagtid så lenge beitet er fritt for is, forhåpentligvis til et stykke ut i november.

I fjor ble alle dyra tatt inn for vinteren 17. oktober, men målsettingen vår i år er tidligst 24. oktober. Da har dyra tilbrakt 6 måneder (24 uker) på beite og det synes vi er en bra start. Lovverket for dyrevelferd i Norge krever at melkekyr på bås skal kunne gå på beite ute i "minimum 8 uker" og dette har vi innfridd med meget god margin.

Når det gjelder dyrevelferden på gården, har den nye kvigebingen som vi tok i bruk høsten 2010 vært et stort fremskritt. Kvigene sto tidligere på bås sammen med kyra, noe som ikke var gunstig. Kvigebåsene var trangere enn kyrbåsene og kviger beveger seg mye mer enn voksne kyr. I den nye kvigebingen har de derimot god plass, mjuke liggematter og kan bevege seg fritt uten å være fastspent.

Litt kos er ikke å forakte. Foto: Henning Bergersen.

søndag 9. oktober 2011

Den første snøen

Kalvene har allerede fått ganske tjukk pels og så ikke ut til å
plages av snøen. Foto: Henning Bergersen.


















I dag faller vinterens første snø over Lien. Forhåpentligvis vil den ikke legge seg, men det er rart å se hvordan landskapet forandres og at alt plutselig virker så kaldt. Jeg har nettopp kommet inn fra en liten rundtur for å sjekke dyra og alle ser ut til å ha det bra. Kyra skal før første gang være innendørs i fjøset i dag. Ikke først og fremst på grunn av været, men fordi halve flokken er i brunst (eller yksne som det heter her i Hallingdal). Kvigene oppe i beitet går omkring og gresser som om ingenting har hendt. De så ikke ut til å bry seg nevneverdig om alt det hvite som falt fra himmelen. Hønene skal få være inne i hønsehuset til snøen har forsvunnet og det virket som de syntes det var helt ok. Vi isolerte taket i hønsehuset i går, så nå gjenstår det å sette inn en tett dør og isolasjon i veggene inn mot vognskjulet. Men med en liten lunk på ovnen og et varmt teppe foran døra holder hønsehuset 12 plussgrader og det er helt flott. Nede hos kalvene var det som vanlig lek og moro. De syntes tydeligvis snøen var morsom og hoppet rundt etter snøflakene som falt. Kalvene har fått ganske tykk pels og klarer seg helt fint selv om det snør. Dessuten har de en tørr og fin liggeplass under tak. Størst spenning knyttet det seg til Kalveforingsautomaten, men også den ut til å takle minusgradene.

Hønsgården var ikke så innbydende i snøværet, men hønene har det
varmt og godt inne i hønsehuset. Foto: Henning Bergersen.

Lille Rosita synes det er morsomt med snø.
Foto: Henning Bergersen.

Det nye kalvebeitet nedenfor kalvehyttene, hvor kalvene har
gått den siste uka. Foto: Henning Bergersen.

Kalvene synes det er artig å løpe etter snøen som faller.
Foto: Henning Bergersen.

lørdag 1. oktober 2011

Oktoberslått

Det er ikke hvert år man kan høste en brukbar tredjeslått her i Lien, men takket være ekstremt regn med påfølgende sommertemperaturer på opp mot 25 varmegrader de siste dagene, har dette blitt en realitet i år. Dagens resultat ble fem lass med overraskende godt gress i siloen - en kjærkommen bonus etter en sommer med skikkelig møkkavær.

Her tømmes Vossakassa i siloen. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig jevner ut gresset. Dette er ikke arbeid for pingler.
Foto: Henning Bergersen.

Ganske jevnt og fint, ja! Foto: Henning Bergersen.

Gresset dynkes med syre. Foto: Henning Bergersen.

Det nedre jordet vårt etter årets siste slått.
Foto: Henning Bergersen.
.