tirsdag 24. juli 2012

Stølsslått

Redskapen er klar for årets stølsslått. Foto: Henning Bergersen.
Sist lørdag var det endelig klart for slått på våre to støler Hølt (heimstøl) og Skarpetrø (langstøl), samt på Grangardvollen, som svigers eier. Alle tre ligger på Søråsen i Gol.

Vi startet på langstølen Skarpetrø, som ligger på ca. 1000 meters høyde. Her driver vi forøvrig med oppussing av stølsbua. På Skarpetrø fikk vi 37 rundballer, som trolig er ny rekord. Vi dro videre til Grangardvollen, som ligger like ved. Her ble det 24 rundballer, som også er oppsiktsvekkende bra. En lang slåttedag ble avsluttet på heimstølen vår, Hølt, som ligger inne i skauen på ca. 800 meter. Her fikk vi 32 rundballer, som trolig også er rekord. Med en samlet fangst på 93 rundballer med for av høy kvalitet, er vi særdeles fornøyd med årets stølsslått.

Slått på Langstølen, Skarpetrø. Foto: Henning Bergersen.

Hedvigs fetter og rundballpakkeren i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Mye godt for på langstølen. Foto: Henning Bergersen.

Slått på langstølen. Foto: Henning Bergersen.

Grangardvollen var neste slåttested. Glimrende for her også.
Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressa gikk nesten varm. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressing på myra nedenfor Grangardvollen. Her var det svært vått.
Foto: Henning Bergersen.

Alle i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Tredje og siste stopp var heimstølen vår, Hølt. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressing på Hølt. Foto: Henning Bergersen.

Slåttestemning. Foto: Henning Bergersen.

Vi fikk selskap av noen sauer. Foto: Henning Bergersen.

Siste innspurt på Hølt og så var stølsslåtten over for i år.
Foto: Henning Bergersen.

fredag 20. juli 2012

Ny forhekk

Vår splitter nye forhekk,i beitet. Foto: Henning Bergersen
Vi har kjøpt oss ny forhekk! Nå i kalvingstiden forer vi opp kyra med mjøl i beitet og da trenger vi noe bedre enn den "naturmetoden" vi hitill har brukt. "Naturmetoden" er nemlig svært tungvinn. Den består i å lage klar 14 bøtter med mjøl, lesse de i en trillebår og trille de opp i beitet. I beitet deler vi ut bøtter til kyra og forsøker etter beste evne å gi riktig kyr, riktig rasjon - en håpløs oppgave. Når det er mjøl inne i bildet har kyr en lei tendens til å bli litt sprelske og som regel ender det med at noen får mye mjøl, mens andre får ingenting. I tillegg kommer den tunge turen med trillebåra opp gjennom et gjørmete beite til foringsplassen. Med den nye forhekken blir dette en lek. Vi låser oss i stedet inn i hekken og fordeler mjøl i bøtter, kyra settes deretter fast i hekken og kan spise i ro og fred. På denne måten kan vi mye lettere regulere mengden mjøl til hver enkelt kyr. Og siden hekken har tak, kan de brukte foringsbøttene stå der til neste gang vi forer. Forhekken kan selvfølgelig også brukes til rundball. Ennå en glimrende ting med den nye hekken er at vi nå kan insiminere kvigene i beitet og de kan være ute mye lenger om høsten. Forhekken gir også gode muligheter for undersøkelse og behandling utendørs dersom ei kyr skulle trenge vetrinærtilsyn i beitet.

Forhekken kom imidlertid flatpakket, så vi brukte en hel dag på å montere den sammen. Og med enkeltdeler på bortimot 100 kilo var vi nødt til å ta i bruk traktoren. Men vi fikk det til og nå står forhekken i beitet, klar til bruk.

Her er vi i gang med monteringen. Foto: Henning Bergersen.

Grunnplanet er ferdig montert. Foto: Henning Bergersen.

Her har taket kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Forhekken på plass i beitet Brennåkern. Foto: Henning Bergersen.


torsdag 19. juli 2012

Årets første kalv

Råmjølk er nødvendig for en liten kalv. Foto: Henning Bergersen.
I dag kom årets første kalv, og det på eksakt samme dato som i 2011. Det var en av våre beste melkekyr, Nova (4), som ble første ku ut i 2012. Dette er hennes tredje kalv. Det er en rolig og fin oksekalv, som er prikk lik sin far 10540 Eik. Kalven ble født helt øverst i det øvre beitet (Liahaugen), så det ble en noe strabasiøs ferd nedover til gården i trillebår, ikke minst for undertegnede. Nova fulgte imidlertid rolig etter trillebåra og spiste til og med litt gras på veien. Nå har kalven fått sin tilmålte mengde med råmjølk (6 liter) og tilbringer natta i fjøset sammen med sin mor. Da vi slukket lyset og forlot fjøset, hadde den lille lagt seg ned i høyet og var klar til å sove.
Nova, en av våre snilleste og beste melkekyr var først
ut i år. Foto: Henning Bergersen.

Fortsatt sulten? Foto: Henning Bergersen.
En fin og trøtt kalv. Foto: Henning Bergersen

mandag 16. juli 2012

Nytt gulv og diverse oppussing i fjøset

Det gamle betonggulvet etter knusing. Foto: Henning Bergersen.
26. juni startet vi arbeidet med å skifte gulv i fjøset. Det vil si, i halve fjøset. Da vi slapp ut kyra på beite i april merka vi nemlig noen mistenkelige knirkelyder i støypen under de tyngste kyra. For å være på den sikre siden har vi derfor valgt å slå opp støypen og legge nytt gulv.

Gulvet fra 1984 besto av tjukke betongelementer i bunnen, deretter 10 centimeter med isopor og til slutt 6 centimeter med betong øverst. Etter å ha banka oss ned til betongelementene, fant vi heldigvis ut at disse var uskadet. Knirkelydene kom av at det øverste laget betong hadde sprukket opp og gnidde seg mot isoporlaget. Det var en stor lettelse at skaden ikke var større. Uansett var det bare å sette i gang og legge nytt dekke. Det nye gulvet ble støypt flere centimeter tjukkere enn det gamle og vi droppet isoporen i midten. Etter at gulvet var ferdigstøypt, har vi kjøpt og montert helt nye båsskiller, vi har også kuttet og sveiset om på hekkene, slik at kyra får bedre plass til halsen når de spiser. Til slutt har vi slipt vekk all rust på stolper og annet inventar, og malt i blått. Oppussingen var ferdig 14. juli og fjøset er nå klart for kyra. Senere i sommer skal vi imidlertid installere nytt ventilasjonssystem, men det er en annen historie.

Det var litt av en jobb å slå istykker betongulvet med betongknuseren.
Foto: Henning Bergersen.

Ferdig knust og ryddet. Nå var vi nede på betongelementene.
Foto: Henning Bergersen.

Godt i gang med støyping. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig murer gulv. Foto: Henning Bergersen.

Det blir fint. Foto: Henning Bergersen.

Full konsentrasjon. Foto: Henning Bergersen.

Støypen godgjør seg. Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg slutten. Foto: Henning Bergersen.

Endelig ferdig. Så skal det tørke.
Foto: Henning Bergersen.

Nymalt og fint. Foto: Henning Bergersen.

Vi synes blått inventar er triveligere enn mørkebrunt.
Foto: Henning Bergersen.

Ganske stilfullt, om jeg skal si det sjøl. Foto: Henning Bergersen.

Det bores nye hull i betongen for å feste kumattene.
Foto: Hedvig Lien.

Presisjonsboring. Foto: Henning Bergersen.

Så var vi ferdige for denne gang. Foto: Henning Bergersen.

Alt klart for mjølkesesongen. Foto: Henning Bergersen.

søndag 15. juli 2012

Hesjing i Lien

Hedvig i gang med hesjing. Legg merke til sulua i midten av bildet.
Foto: Henning Bergersen.
Sommerens vær ser ikke ut til å bli stort bedre i år enn i fjor sommer og det skaper stadig problemer for oss bønder. Av praktiske grunner må vi derfor ta i bruk gamlemåten for å få tørket gras som ikke skal i siloen. Svigerfar kom forleden tilbake fra stølen med et traktorlass flott, men veldig vått gras. I går satte vi derfor opp en liten hesje i tunet, for å få tørket dette. Med det våte været vi har for tiden er hesjing faktisk den eneste dugelige måten å få denne jobben gjort på. Vi er på ingen måte eksperter på gamle hesjeteknikker, men har gjort så godt vi kan. Svigers pleide å hesje på stølene til ut på 1990-tallet, men i Lien har det ikke vært satt opp hesjer siden tidlig på 1980-tallet og derfor er det jo litt ekstra stas. Og dekorativt i tunet er det også.

Lien i 1968. Her ser man hesjer både i midten, til høyre og til venstre i bildet.

















Hedvig står på. Foto: Henning Bergersen.

Vi fikk det sånn passelig bra til, tror jeg. Foto: Henning Bergersen.

Hesja vokser seg større. Foto: Henning Bergersen.

Grønt og frodig gras fra stølen. Foto: Henning Bergersen.


Ferdig! Det ble en fin liten hesje, om jeg sjøl skal si det.
Foto Henning Bergersen.