Hulderfjøset på Senja. Norges første runde fjøs. |
Bioforskfjøset på Tingvoll er et vakkert bygg. |
Wiik foreslo også at vi burde bygge ny tilkomstvei for mjølkebil og slakterbil på nedsiden av tunet, slik at tungtransporten ikke passerte gjennom tunet. Det syntes vi var veldig lurt. Like før jul 2013 fikk vi tilsendt et førsteutkast til fjøs. Først og fremst var vi (som nevnt) skeptiske til Wiiks forslagg til plassering, men vi følte heller ikke vi var helt i havn vedrørende innredning. Dette måtte utvikles videre. Fjøset var dessuten i dyreste laget i forhold til vårt budsjett, men for å få ned kostnadene mente Wiik at vi burde gå for mjølkegrav og ikke robot, hvilket jo er helt uaktuelt for oss. Noe av hovedpoenget vårt er nettopp å få kyra over på automatisert mjølking og dersom vi skal kutte kostnader må det skje andre steder. Men dette var et estetisk vakkert fjøs med utsyn over dalen og Wiik hadde funnet flere gode løsninger for blant annet gjødselhåndtering og lufting av kyr året rundt. Altså: Et meget godt utgangspunkt for å gå i tenkeboksen.
Vi tilbrakte de kommende uker med å tegne og videreutvikle Wiiks forslag, uten å komme helt i mål. Vi jobbet mye med en alternativ plassering av fjøset, men et rundt fjøs er vrient å tilpasse eksisterende bygningsmasse. Det er i utgangspunktet ikke lett å plassere et fjøs i tunet på Lien, da det er trangt og tidvis bratt. Vi må også ta hensyn til både høyspent, bekken bak fjøset, høydeforskjell, matjord og nærhet til husa på gården.
Det nye fjøset skal erstatte silobygningen (bak traktoren). Foto: Henning Bergersen. |
Vi tegnet og tegnet, men etter nyttår sto vi såpass fast at vi bestemte oss for å innhente flere forslag til fjøs, før vi gikk videre i prosessen. Vi kontakte derfor Felleskjøpet for å få et alternativt innspill. Det skal også sies at vi i løpet av januar hadde begynt å tvile på om rundt fjøs faktisk er den beste løsningen for oss. Vi kan ikke forstå annet enn at de mange spesialtilpasningene i et slikt fjøs fordyrer prosjektet, samt at det kan være vrient å få en lokal entrepenør til å bygge et slikt fjøs her i Hallingdal, innenfor våre økonomiske og tidsmessige rammer. Dessuten forsto vi etterhvert at det er full mulig å lage en sirkel for kyra også inne i et firkanta fjøs. Vi syntes uansett det var greit å ha flere alternativer å velge mellom.
Hedvig tegner fjøs. Foto: Henning Bergersen. |
Fjøset vi nå vurderer har liggebåser til 25 kyr, brukt melkerobot fra delaval, sjuke/kalvingbinger, kalveavdeling opp mot beitet, samt forsentral, skifterom/sluse og mjølketank i bakkant. Ny vei bygges bak den gamle låven for å få tungtransporten vekk fra tunet. Her er mjølketank, forsentral og mjølsilo. Over fjøset blir den gamle låven tilpasset nybyggets tak og vi får dermed mange kvadratmeter i annen etasje til disposisjon. Det lages ny inngang i den gamle forsentralen, med trapp opp i andre etasje. I første etasje blir det omkledningsrom og dusj for oss. I det nåværende mjølkerommet blir det nytt hønsehus.
Det gjør imidlertid vondt i et kulturminnehjerte å måtte rive 5 meter av gamlelåven fra 1933, men bygningen har vært i stadig utvikling siden den ble bygget og alle materialer vil bli tatt vare på og gjenbrukt. Fjøset endrer ikke uttrykk og den nye bygningen blir tilpasset eksisterende fjøs.
I løpet av mars skal vi bestemme oss for endelig løsning og deretter går vi i gang med søknadsprosessen. Dersom det blir nytt fjøs i Lien er planen å starte rive/byggeprosessen i april og at nytt fjøs står klart i oktober.