Juletuntreet er på plass

Vårt aller første juletuntre. Foto: Henning Bergersen.

Vi har fått oss juletre i tunet! Trolig det aller første juletuntreet i gårdens snart trehundre år lange historie. Kanskje er det ikke verdens vakreste juletre, men det funker glimrende til å skape litt julestemning mellom bygningene på gården. Når sant skal sies så er det rett og slett toppen av ei gran som svigerfar felte for noen dager tilbake. Og nå kommer den altså til nytte.

Det har blitt julestemning på gården. Foto: Henning Bergersen.

Lys i (nesten) alle glas. Foto: Henning Bergersen.

Haneproblematikk i hønsehuset

Sultan-hanene Kant og Søren bak lås og slå. Foto: Henning Bergersen.

For to uker siden begynte det å dukke opp blodflekker i hønsehuset. Vi tok en nærmere kikk og fant små sår på føtter og hode hos flere av sultanhønene våre. Først trodde vi det var midd, men da vi en dag fant en av sultanhønene kraftig blødende i hjørnet av hønsehuset, ble vi skikkelig bekymret. Høna hadde blitt hakket i øyet og blødde kraftig. Det så slett ikke bra ut. Vi renset såret og plasserte den skadede høna i et eget bur med vann og mat. Hun fikk også en bolle med mais! Etter kort tid begynte hun å spise igjen og så ut til å raskt bli bedre. Etter to dager åpnet hun øyet. Noen dager senere etter fant vi nok en sultanhøne hakket til blods, denne gangen på foten. Det ble en ny runde med rensing og vasking, men denne gangen var det trolig bare snakk om en fjær som var revet ut. Ved nærmere observasjon fant vi ut at synderne er våre to unge sultanhaner, Kant og Søren. De går rett og slett til angrep på sultanhønene og hakker vilt rundt seg. Hadde vi ikke fulgt nøye med kunne det gått riktig ille.

Vi har nå plasser de to kranglefantene i et eget bur med vann og for, og dermed er det slutt på blødende høner i hønsehuset! Begge de to skadede hønene er nå mye bedre og igjen ute hos de andre. Høna med skadet øye ser nå ut til å fungere helt normalt, selv om de så ille ut en stund. Foreløpig får de to unghanene finne seg i tilbringe tiden bak lås og slå. De har god plass i buret, så det går helt fint. Vi har ennå ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre med de to. De fleste aggresive unghaner blir roligere etterhvert, mens andre forblir et problem i flokken. Uansett har vi ikke tenkt å risikere helsa til hønene våre. Vi har totalt fire haner og to er i utgangspunktet nok for våre 19 høner, så vurderer å kvitte oss med de to kranglefantene. De to andre hanene våre; Kokos (som er sjefen) og Elvis oppfører seg bra og passer på hønene sine.

Vinteren har kommet til Lien

Vognskjulet har blitt smørebod og verksted.
Foto: Henning Bergersen.

Her i Gol er ikke hvert år det er snøfritt frem til 8. desember, men slik var det i år. I disse dager laver imidlertid snøen ned over Lien og det ser ut til at vi skal få hvit jul også i år. Alle dyra er nå for lengst innendørs i varmen og vi har brukt de siste dagene på å ordne alt på gården klart for vinteren. Og vi ble ferdige akkurat tidsnok til det første store snøfallet.

Hønsegården ute er stengt for sesongen. Foto: Henning Bergersen.

Traktoren har brøytet snø for første gang i vinter. Foto: Henning Bergersen.

Det er ikke lenger så trivelig nede ved kalvehyttene.
Foto: Henning Bergersen.

Det er ti plussgrader og god stemning i hønsehuset.
Foto: Henning Bergersen.

Inne i fjøset er det varmt. Ramona smiler til fotografen.
Foto: Henning Bergersen.

Sparta og Hjertros i kvigebingen. Foto: Henning Bergersen.

Oksekalvene har vokst seg store siden de ble flyttet inn
for ca. 5. uker siden. Foto: Henning Bergersen.

Kyrkalvene koser seg med rundball. Lille Rosita (i front) har også vokst.
Foto: Henning Bergersen.

Kurs i næringsutvikling på gårdsbruk

Hedvig trivdes på kurs. Foto: Henning Bergersen.

Denne uka har vi deltatt på første runde av kurset "Næringsutvikling på gårdsbruk" for nyetablerte bønder i Buskerud. Kurset er et samarbeid mellom Norsk landbruksrådgiving Østafjells, Kommunene i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge i Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud og Norges Vel. Det ble to lærerike dager på kommunehuset i Noresund med gode foredragsholdere og givende samtaler med andre bønder. Spesielt artig var det at en av foredragsholderne viste seg å være en gammel kjenning av meg fra Enebakk, Christian Brevig. Han var blant annet en av mine forgjengere som leder i Enebakk historielag. Vi gleder oss allerede til neste samling i desember.

Det var god stemning og inspirerende samtaler. Foto: Henning Bergersen.

"Promilleveien" utvides

Parti av "promilleveien" mellom Nes og Gol. Foto: Henning Bergersen.

Den beryktede "promilleveien" mellom Gol og Nes blir i disse dager utvidet og utbedret, slik at den kan fungere som riksvei mellom Nes og Gol mens togbrua ved Svenkerud løftes og oppgraderes til neste år. Dette gjøres for at tungtransporten på sikt skal kunne flyttes fra "promilleveien" og over til riksveien. Svært mye av tungtransporten har nemlig måttet benytte den svært slitne veien i mange år, men det blir det nå snart slutt på. Et lite parti av den omtalte "promilleveien" går over nedre del av vår eiendom og vi har derfor vært en smule berørt av det omfattende veiarbeidet denne høsten Nå gjenstår kun asfaltering og godt er det.

Novemberbeiting

Her i Hallingdal er det ikke vanlig å ha kyr ute på beite i november, men vi kjører på allikevel. Dyra har godt av mest mulig bevegelse og frihet før vinteren setter inn for fullt. Vårt mål er kortest mulig tid på bås og i binge, og lengst mulig tid ute i naturlige omgivelser. Derfor har vi fortsatt kyr, kviger og kalver ute på beite på dagtid når været tillater det. Her er en liten stemningsrapport fra dagens beiteslipp.

Det er ikke mye mat igjen på beitet, men kalvene koser seg ute likevel.
Foto: Henning Bergersen.

Det er fint å kunne løpe omkring i sola. Foto: Henning Bergersen.

Litt mat er det fortsatt å finne. Foto: Henning Bergersen.

Kalvegjengen. Foto: Henning Bergersen.

Kyra koser seg i det øvre beitet. Foto: Henning Bergersen.

Det er godt å strekke på beina. Foto: Henning Bergersen.

Dronningen på haugen. Foto: Henning Bergersen.

Nytt utelys på låven

Nå er det blitt lyst i tunet i Lien. Foto: Henning Bergersen.

Vi har endelig fått på plass utelys på låven. Riktignok ble det et langt kraftigere lys enn hva vi opprinnelig hadde tenkt, men det er vendt mot skauen og plager derfor ingen. Bak gården er det nemlig bare skau hele veien til Vassfaret. Lyset er veldig praktisk dersom man skal jobbe utendørs på kveldstid om høsten eller dersom man skal bruke siloen etter midnatt under slåtten i august. De siste dagene har det nye lyset vært ekstra kjekt fordi det er mørkt når vi tar inn kyra for kvelden. Og selv om lyset ikke er plassert på baksiden hvor inngangen til fjøset er, lyser det opp nesten hele veien frem til døra for både oss og dyra. Det lyser faktisk opp halve gårdsplassen og deler av jordet bak huset vårt også.

Ganske stemningsfullt. Foto: Henning Bergersen.