Åringene er hjemme igjen

Endelig hjemme igjen. Foto: Henning Bergersen.

I dag hentet vi åringene våre; Kari, Lynet, Liaros, Rosita og Roslin hjem fra sommerbeitet på Grangard. De fem har gått på sommerbeite siden mai og skal nå få tilbringe høsten i det øvre beitet her på gården. Den første tiden har de hele beitet for seg sjøl, men etterhvert skal de få gå sammen med de andre kyra. Vanligvis henter vi ikke årringene hjem før i september, men beitet på Grangard var såpass dårlig at det ble på tide med flytting. Det er jo greit for oss mennesker å slippe den daglige kjøreturen til Grangard for ettersyn og foring også. Trivelig er det dessuten å høre kubjella til Kari i beitet like ved gården. I ukene som kommer har ungdommen nok med gresset i beitet, men etterhvert skal de fores med rundball. Vi håper å kunne la de gå ute (i hvertfall) til etter 1. november, siden vi nå, med ny forhekk på plass, kan insiminere ute.

Lynet koser seg i beite. Bakgrunnen for navnet hennes ser man i panna.
Foto: Henning Bergersen.

Ungdommen koser seg i sola. Foto: Henning Bergersen.

Kalvene har fått beite

Gustav hilser på kalvene. Foto: Henning Bergersen.

Lørdag 4. august ble kalvene sluppet ut på beite for første gang i år og det var stor suksess. Mye knall og fall i starten, men etter hvert gikk det bedre. De fleste kalvene løp rett på gjerdet flere ganger, før de fant ut hvor beitet slutta. Men nå går det bedre.

I år skal vi lage to separate beiter, ett på hver side av hyttene, slik at vi kan bytte på og dermed begrense slitasje. Når kalvene blir litt større skal vi gjerde ut et stort beite med strømtråd. Her er en liten stemningsrapport!

Litt forsiktige i starten. Foto: Henning Bergersen.

Kjekt med masse buskas å utforske. Foto: Henning Bergersen.

Kult å kunne løpe rundt. Foto: Henning Bergersen.

Lek og moro. Foto: Henning Bergersen.

Småskog og kupert terreng er stas for små kalver.
Foto: Henning Bergersen.

Utforsking av kratt. Foto: Henning Bergersen.

Gustav var både spennende og skummel på en gang.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene har flyttet inn i hyttene

Den eldste kalven i sitt nye hjem.
Foto: Henning Bergersen.

Mandag 30. juli flyttet vi kalvehyttene fra fjorårets plassering nedenfor stabburet til Uppi Trææ, rett ovenfor tunet. Vi har funnet en fin plass som er mye tørrere enn i fjor. Vi har funnet en fin plass rett ovenfor tunet og her håper vi vannet renner vekk, fremfor å samle seg rundt hyttene, slik det gjorde i fjor. Hyttene ligger også en god del nærmere enn fjorårets plassering. Dette kommer til å spare oss for både arbeid og frustrasjon. Vi flyttet hyttene med traktor, med innlagt stopp foran fjøset for høytrykkspyling. Deretter ble hyttene kjørt til sitt nye sted, rett ovenfor låven. Hyttene var i fjor plassert 2 meter fra hverandre, mens vi i år har økt avstanden til 2 meter og 60 centimeter. Nytt av året er tak av plexiglass mellom hyttene, slik at kalvene får mer tumleplass, mer lys og mindre fuktighet inni hyttene. Vi har også tilpasset hytte nr. 2, slik at den nå rommer både kalveforingsautomaten og en egen binge som kan brukes til de nyfødte kalvene, men også til eventuell sjukebinge. Vi har byttet underlag i hyttene og satser i år på sagflis i stedet for rundball. Vi håper dette også vil bidra til at det holder seg tørrere inne i hyttene. Dette viste seg å være veldig populært hos de 8 kalvene og de løper omkring som gale. I løpet av kommende helg klargjøres to beiter, et på hver side av kalvehyttene, slik at kalvene også skal få kose seg utendørs.

Flytting og vasking av kalvehytte nr. 1. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig spyler. Foto: Henning Bergersen.

Høytrykkspyling av kalveforingsautomaten. Supermaskinen har overvintret
utendørs og fungerer like fint. Foto: Henning Bergersen.

Her er sagflisdekket på plass i hyttene. Foto: Henning Bergersen.

Nytt tak i pleksiglass er også på plass. Foto: Henning Bergersen.

Ny port gjør det lettere for oss å komme inn og ut av kalvehyttene.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene har fått bedre plass enn i fjor og mjukt underlag.
Foto: Henning Bergersen.

Fullt firsprang! Foto: Henning Bergersen.

Hedvig holder øye med kalvene og jeg holder øye
med Hedvig. Foto: Henning Bergersen.

Det er varmt og godt nede i sagflisen. Foto: Henning Bergersen.

Stølsslått

Redskapen er klar for årets stølsslått. Foto: Henning Bergersen.

Sist lørdag var det endelig klart for slått på våre to støler Hølt (heimstøl) og Skarpetrø (langstøl), samt på Grangardvollen, som svigers eier. Alle tre ligger på Søråsen i Gol.

Vi startet på langstølen Skarpetrø, som ligger på ca. 1000 meters høyde. Her driver vi forøvrig med oppussing av stølsbua. På Skarpetrø fikk vi 37 rundballer, som trolig er ny rekord. Vi dro videre til Grangardvollen, som ligger like ved. Her ble det 24 rundballer, som også er oppsiktsvekkende bra. En lang slåttedag ble avsluttet på heimstølen vår, Hølt, som ligger inne i skauen på ca. 800 meter. Her fikk vi 32 rundballer, som trolig også er rekord. Med en samlet fangst på 93 rundballer med for av høy kvalitet, er vi særdeles fornøyd med årets stølsslått.

Slått på Langstølen, Skarpetrø. Foto: Henning Bergersen.

Hedvigs fetter og rundballpakkeren i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Mye godt for på langstølen. Foto: Henning Bergersen.

Slått på langstølen. Foto: Henning Bergersen.

Grangardvollen var neste slåttested. Glimrende for her også.
Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressa gikk nesten varm. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressing på myra nedenfor Grangardvollen. Her var det svært vått.
Foto: Henning Bergersen.

Alle i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Tredje og siste stopp var heimstølen vår, Hølt. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpressing på Hølt. Foto: Henning Bergersen.

Slåttestemning. Foto: Henning Bergersen.

Vi fikk selskap av noen sauer. Foto: Henning Bergersen.

Siste innspurt på Hølt og så var stølsslåtten over for i år.
Foto: Henning Bergersen.

Ny forhekk

Vår splitter nye forhekk,i beitet. Foto: Henning Bergersen

Vi har kjøpt oss ny forhekk! Nå i kalvingstiden forer vi opp kyra med mjøl i beitet og da trenger vi noe bedre enn den "naturmetoden" vi hitill har brukt. "Naturmetoden" er nemlig svært tungvinn. Den består i å lage klar 14 bøtter med mjøl, lesse de i en trillebår og trille de opp i beitet. I beitet deler vi ut bøtter til kyra og forsøker etter beste evne å gi riktig kyr, riktig rasjon - en håpløs oppgave. Når det er mjøl inne i bildet har kyr en lei tendens til å bli litt sprelske og som regel ender det med at noen får mye mjøl, mens andre får ingenting. I tillegg kommer den tunge turen med trillebåra opp gjennom et gjørmete beite til foringsplassen. Med den nye forhekken blir dette en lek. Vi låser oss i stedet inn i hekken og fordeler mjøl i bøtter, kyra settes deretter fast i hekken og kan spise i ro og fred. På denne måten kan vi mye lettere regulere mengden mjøl til hver enkelt kyr. Og siden hekken har tak, kan de brukte foringsbøttene stå der til neste gang vi forer. Forhekken kan selvfølgelig også brukes til rundball. Ennå en glimrende ting med den nye hekken er at vi nå kan insiminere kvigene i beitet og de kan være ute mye lenger om høsten. Forhekken gir også gode muligheter for undersøkelse og behandling utendørs dersom ei kyr skulle trenge vetrinærtilsyn i beitet.

Forhekken kom imidlertid flatpakket, så vi brukte en hel dag på å montere den sammen. Og med enkeltdeler på bortimot 100 kilo var vi nødt til å ta i bruk traktoren. Men vi fikk det til og nå står forhekken i beitet, klar til bruk.

Her er vi i gang med monteringen. Foto: Henning Bergersen.

Grunnplanet er ferdig montert. Foto: Henning Bergersen.

Her har taket kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Forhekken på plass i beitet Brennåkern. Foto: Henning Bergersen.

Årets første kalv

Råmjølk er nødvendig for en liten kalv. Foto: Henning Bergersen.

I dag kom årets første kalv, og det på eksakt samme dato som i 2011. Det var en av våre beste melkekyr, Nova (4), som ble første ku ut i 2012. Dette er hennes tredje kalv. Det er en rolig og fin oksekalv, som er prikk lik sin far 10540 Eik. Kalven ble født helt øverst i det øvre beitet (Liahaugen), så det ble en noe strabasiøs ferd nedover til gården i trillebår, ikke minst for undertegnede. Nova fulgte imidlertid rolig etter trillebåra og spiste til og med litt gras på veien. Nå har kalven fått sin tilmålte mengde med råmjølk (6 liter) og tilbringer natta i fjøset sammen med sin mor. Da vi slukket lyset og forlot fjøset, hadde den lille lagt seg ned i høyet og var klar til å sove.

Nova, en av våre snilleste og beste melkekyr var først
ut i år. Foto: Henning Bergersen.

Fortsatt sulten? Foto: Henning Bergersen.

En fin og trøtt kalv. Foto: Henning Bergersen

Nytt gulv og diverse oppussing i fjøset

Det gamle betonggulvet etter knusing. Foto: Henning Bergersen.

26. juni startet vi arbeidet med å skifte gulv i fjøset. Det vil si, i halve fjøset. Da vi slapp ut kyra på beite i april merka vi nemlig noen mistenkelige knirkelyder i støypen under de tyngste kyra. For å være på den sikre siden har vi derfor valgt å slå opp støypen og legge nytt gulv.

Gulvet fra 1984 besto av tjukke betongelementer i bunnen, deretter 10 centimeter med isopor og til slutt 6 centimeter med betong øverst. Etter å ha banka oss ned til betongelementene, fant vi heldigvis ut at disse var uskadet. Knirkelydene kom av at det øverste laget betong hadde sprukket opp og gnidde seg mot isoporlaget. Det var en stor lettelse at skaden ikke var større. Uansett var det bare å sette i gang og legge nytt dekke. Det nye gulvet ble støypt flere centimeter tjukkere enn det gamle og vi droppet isoporen i midten. Etter at gulvet var ferdigstøypt, har vi kjøpt og montert helt nye båsskiller, vi har også kuttet og sveiset om på hekkene, slik at kyra får bedre plass til halsen når de spiser. Til slutt har vi slipt vekk all rust på stolper og annet inventar, og malt i blått. Oppussingen var ferdig 14. juli og fjøset er nå klart for kyra. Senere i sommer skal vi imidlertid installere nytt ventilasjonssystem, men det er en annen historie.

Det var litt av en jobb å slå istykker betongulvet med betongknuseren.
Foto: Henning Bergersen.

Ferdig knust og ryddet. Nå var vi nede på betongelementene.
Foto: Henning Bergersen.

Godt i gang med støyping. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig murer gulv. Foto: Henning Bergersen.

Det blir fint. Foto: Henning Bergersen.

Full konsentrasjon. Foto: Henning Bergersen.

Støypen godgjør seg. Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg slutten. Foto: Henning Bergersen.

Endelig ferdig. Så skal det tørke.
Foto: Henning Bergersen.

Nymalt og fint. Foto: Henning Bergersen.

Vi synes blått inventar er triveligere enn mørkebrunt.
Foto: Henning Bergersen.

Ganske stilfullt, om jeg skal si det sjøl. Foto: Henning Bergersen.

Det bores nye hull i betongen for å feste kumattene.
Foto: Hedvig Lien.

Presisjonsboring. Foto: Henning Bergersen.

Så var vi ferdige for denne gang. Foto: Henning Bergersen.

Alt klart for mjølkesesongen. Foto: Henning Bergersen.