 |
| Mmmm...noen som sa Norsk Rødt Fe? |
Vi er nå inne i mars, og det er mange måneder sia sist vi oppdaterte bloggen. Grunnen er rett og slett at byggeperioden og oppstart i nytt fjøs vart så tøff, at vi hang knapt sammen, og hadde absolutt ikke overskudd til å skrive noe her.
Men nå har rutinene så smått begynt å falle på plass, og det er på tide å oppsummere litt, oppdatere og ta seg videre.
Fjøsbygginga gikk raskt og effektivt framover i starten. Flyterenner og spalt vart lagt uten store problemer, og vi kjente på en god optimisme. Det skulle ikke vare. Snart begynte arbeidsteam å utebli. Entreprenør lova gang på gang å sende folk, men det kom ingen. Etter utallige telefoner kom det endelig noen, men de var som oftest sementarbeidere, når planen var snekring og omvendt. Dette gjentok seg igjen og igjen gjennom resten av prosjektet. Entreprenøren prøvde også å legge flere og flere arbeidsoppgaver over på oss, og snudde og vridde på alle ord i kontrakta. Bestillinger av tak vart glømt, vegger vart satt opp av ufaglærte, dører satt inn av innkjøpssjefen osv. Det kom derfor ikke som en overraskelse at Nordfjordbygg vart slått konkurs rett før jul.
Men pga av iherdig innsats frå Henning, far og min fetter, klarte vi innflyttingsdato, kun med forsinkelse på tre dager! Hennings foreldre hjalp også mye til mot slutten, samt andre familiemedlemmer. Det må også sies at Nordfjordbygg (etter mye masing) sendte to mann og en ekstern snekker den siste tiden før innflytting, og de gjorde en kjempejobb for å få fjøset klart. Ved innflytting var vi så slitne, at vi husker omtrent ingenting av den opplæringa vi fekk i de første dagene. Heldigvis var det ganske lett å finne fram i det meste sjøl i etterkant.
Dyra våre vente seg ganske fort til roboten og fjøset. Vi brukte grime hele vegen, når vi trengte å få dem inn i roboten, eller for å hindre dem i å legge seg på spalten. Likevel brukte de såpass mange dager på å komme inn i tralten, at mjølkemengda gikk ned, spesielt pga av manglende kraftfôrtilgang. Jeg trur nok at vi ville gjort dette litt annerledes, skulle vi gjort det om igjen. Men vi fant etterhvert ei god, men arbeidsom rytme, der vi jevnt og trutt leide kyrne inn i roboten, så dei vart trygge på den og ville ta til å gå frivillig.
Fjøsets planløsning har fungert virkelig godt, og vi har hatt stor glede av fokusbingen som har direkte tilgang til roboten. Denne har vi brukt til kalvinger, insemineringer, brunstige kyr og kyr som trenger litt rekreasjon. Kyrne elsker den, og hopper som kalver rundt i halmen.
 |
| Kan man ha det bedre? |
 |
| Bella i halmbingen. Hu var den eneste av kyrne som hadde et dårlig robotjur, og er nå på dei evige beitemarker. Men jøye meg, var hu pen og snill! |
Første dagen mista vi ei kyr til spenetråkk. Hu måtte vi nødslakte. Men ellers hadde vi ingen halte kyr, og svært få som ikke passa i roboten.
Men slitsomt skulle det bli! Vi hadde allerede før innflytt mjølka opp sju kviger. Vi hadde i tillegg kjøpt elleve kviger, som kalva pø om pø. Heldigvis gikk oppmjølkinga av ukjente dyr overraskende greit, men det var likevel ein kjempejobb!
Vi er vant til seinsommerkalvinger, der vi flytter kalvene ut umiddelbart. Dette har ført til at vi aldri har sjuke kalver. Vi er også vant til å få store, robuste kalver. Dei innkjøpte kvigene kalva på vinteren, og pga av låg egenvekt, fekk dei (heldigvis) små kalver. Desse har klart seg bra, men vi har hatt ein runde med diare på hver av dem, noe vi ikke er vant til, og som ga oss mye ekstra arbeid og bekymringer. Heldigvis var det ikke noe alvorlig. Så på tross av at vi har bygd kalveavdeling som er tenkt for eldre kalver, med småkalvene ute, så var kalvene fine og vaks godt. Men opplegget viste seg å væra unødvendig tungvindt, og vi ser fram til å få til uteopplegget vårt igjen.
 |
| Store Godlin sammen med vesle Bertine, eller prinsessa, som jeg kaller henne. Godlin er av egen avl, mens Bertine er av innkjøpt kvige. Godlin var vel 50-60 kg ved fødsel, og ved avhorning, 14 dager gammal, trudde veterinæren hu var ein ein-måned-gammal oksekalv. Så kjempenes tid i Lien er ikke forbi, sjøl om vi har fått inn noen med lammestørrelse. (Nå er det også 2,5 mnd mellom disse to, da) |
Inseminering vart også vanskelig. Heldigvis hadde jeg fått inseminert 12-13 stykker før innflytt, men etter innflytt vart det mye kaos og problemer rundt brunsten. Mange tok seg ikke, noen fekk jeg ikke med meg, et par hadde stille brunst osv. Og jeg var så sliten, jeg orka ikke tanken på å få dem inseminert. Så det var ganske mørkt.
Og i jula, da vi ikke trudde vi skulle klare mer, fekk vi fem jurbetennelser og ei som måtte mjølkes hver tredje time til slakteriet åpna dørene igjen andre uka i januar. Vi angra på nyfjøset hvert eneste minutt i den tida der. Det var helt ubeskrivelig, og vi såg ut som vandrende døde, begge to. Vi hadde aldri bygd fjøs, hadde vi visst hvor tøft det skulle bli.
Men livet går jo videre, og en dag oppdager en at nå går det litt lettere. Insemineringa av dei innkjøpte går greit, dei mjølker også godt, og bidrar til å holde snittet oppe, til tross for at våre fekk ein knekk. Vi stiger stadig i snitt og ligg nå på 9700 EKM, og det sjøl om 17 av 22 er førstegangskalvere.
Vi hadde besøk av vår fôringsekspert frå Tine i dag, ettersom vi endelig orka et etterbesøk. Han sa at talla såg gode ut, og at vi såg ut til å skulle klare dette godt økonomisk. Vi ligger godt an produksjonsmessig. Vi fekk også skryt for fjøset og dyra. Det er vanskelig å ta innover seg, da alt vi ser er alle tingene vi ikke rekker å bli ferdige med. Men vi skal bli flinkere til å feire det vi er gode på.
Jeg fekk god innføring i fôring av kyr gjennom laktasjonen, noe jeg har mangla kunnskap om. Jeg har fôra etter planlagt avdrått og brystmål, med Opti-fôr som rådgiver. Men jeg har strevd med nedtrappinga, og kunnskap rundt feite kyr. Men med dagens rådgiving, trur jeg dette skal gå mye bedre.
Så 2015 - Hvor står vi? Vi har klart å bygge et fjøs på rekordtid! Og det kosta søren meg det vi planla det skulle koste! Klapp på skuldra og bra gjort! Så får vi feire, senke skuldrene og håpe på at energien kjem sakte men sikkert tilbake! 2015, dette skal bli så mye bedre!
