Tanker og fakta rundt kvoteåret 2012/13

Da er kvoteåret 2012/13 over med god margin, og det er på tide å oppsummere litt angående den biten. Vi bruker flittig mjølkeprognosa på Tine sine medlemssider, og det var spennende å sjå hvor godt den slo til. I mjølkeprognosa ligger diverse data, som siste 305-dagers produksjon på dei dyra vi har og kalvingsdato. Vi kan legge inn planlagt avdrått, avsining og slakt. Det som er virkelig spennende, er om disse planene slår til. Og så langt ser det ut til at vi får til dette. Bildet viser prognose før kalving 2012.

Pga av beregna produksjon, valgte vi i desember 2011 å søke om mer kvote og fekk tilslag på de 6000 literne vi bad om. Da Tine i tillegg la på noen prosent, endte vi på 87.297 liter vi kunne levere. Dette klarte vi så vidt, kun manglende 1239 liter.

Bildet under viser leveranser per desember 2012. Ganske artig hvor godt det slo til?

Etter ny beregning, fant vi ut at vi skulle kjøpe 9000 liter til. Dette høres kanskje ambisiøst ut, ettersom vi produserte rundt 86.000 liter sist kvoteår. Grunnen er at vi har klart å få ut større potensialet i dyra våre, samt at bølingen vår er såpass ung, at vi forventer høgere avdrått dette kvoteåret. Førstelaktasjonskyrne våre mjølker i snitt bedre enn dei eldre kyrne.I tillegg tar vi ut dei dårlige mjølkekyrne og erstatter dem med tre kviger. Disse har fantastisk tilvekst og er allerede så store som Tine anbefaler ved kalving, som er 540 kg. Det blir spennende å sjå hvilke utslag dette får på mjølkemengde. Dette vil vi blogge mer om.

Avlsmessig er nok ikke årets kviger av det mest storslagne, men to av kvigene interessante. Kari og Lynet har samme far, og Sara og Nova som mødre. Desse to har også samme far (10115), og er i distansert slekt på morsida i tillegg. Spennende! Dessverre var kvigene svært vanskelig å få kalv i, i motsetning til sine mødre, som tar kalv med ein gang. Vi skylder på far som er 10556. Denne oksen var på topp den tida vi inseminerte Nova og Sara. Nå er han derimot helt nede på 7 i avlsverdi. Likevel har Kari og Lynet høgere avlsverdi, pga av sine mødre.

Våre andre tre kviger er alle døtre av ungokser som ennå ikke er ferdig avkomstgranska. Dermed er det antagelig hipp som happ hvem vi velger å satse på, da foreløpig avlsverdi er veldig lik. Vi heller mot å gå for Liaros, da mor hennes mjølka 9000 kg første laktasjon. Liaros er forøvrig ei virkelig stor kvige. (Eget blogginnlegg om tilvekst på ungdyra våre følger om litt). Samtidig har søskenbarnet hennes, Rosita, bedre avlsverdi og mjølkeindeks per dags dato. Hu er også ei penere kvige, om det teller for noen ting. Det artigste hadde vært å få prøvd dem ut, alle sammen, men det betyr at vi må slakte flere dyr til høsten, og da har vi vurdert det bedre å selge til liv, etisk sett.

Vi har, som før nevnt ,statisisk låg avdrått på dei eldre kyrne våre. Dette er pga ein forferdelig vår, der vi grunna dårlig for, feite dyr og feil strø, valgte å avsine hele gjengen tidlig, før celletallet førte til låg mjølkekvalitet,- og mjølkemengda hadde uansett gått rett ned. Vi måtte også avsine ei kyr som mista midtbandfestet sitt. Vi fekk dermed dårlig statistikk,  men ei lang pause frå mjølking. Det er også mulig at dette fekk et utslag i kalvevekta, da kalvene, uansett alder på mordyret, låg gjevnt på 50 kg fødselsvekt da dei kom til ein etter ein i juli/august. (Eget blogginnlegg om tilvekst på kalver og kviger følger).
Bildet viser forøvrig laktasjonskurvene våre for våre dyr av forskjellig alder, med utgangspunkt i siste to år. Jeg ser at tredjelaktasjonskurva får et voldsomt hopp på slutten. Har ingen god forklaring på dette. Grafen for førstelaktasjonen er den fineste. De andre grafene viser at vi fortsatt har utfordringer med foring for å holde like gode kurver i seinere laktasjoner. Sikksakken oppstår på høsten pga lite fiber og mye kraftfor, seinere på vinteren pga bytte frå førsteslått til annenslått. Så vi har stadig noe vi kan ta tak i!

Som dere skjønner er det mange ting som spiller inn for kvotefylling. Dette var et lite innblikk i ståa så langt. Hadde vært artig med innspill fra andre mjølkebønder!