Høstsol og trivsel i kalvebeitet

Den nest yngste kalven koser seg i småkalvbingen.
Foto: Henning Bergersen.

I år ble det født 17 kalver i Lien, men kun 13 av disse overlevde. Tre av kalvingene var (utrolig nok) tvillingpar. Tre tvillingfødsler på 13 kyr burde i utgangspunktet være statistisk umulig, men slik ble det altså. To av disse kalvingene endte dessverre forferdelig tragisk. Vi kommer tilbake til dette i ett seinere blogginnlegg. Men det betyr imidlertid at vi i år har 13 friske og glade kalver på gården.

De to første kalvene (tvillinger) ble født 17. juli og den siste ble født 28. september. Dette er større spredning enn vi ønsket oss, men på grunn av vanskelig inseminering høsten 2012, ble det dessverre slik. Takket være det flotte været i høst har imidlertid kalvene kost seg ute hver eneste dag siden de flyttet ut i kalvehyttene 29. juli. De går ut og inn mellom kalvehyttene og ytre/indre beiter som de sjøl vil. Når mørket faller på stenger vi hyttene for natta.

Kalvene gikk først på det lille beitet på sørsiden av hyttene, deretter på det andre indre beitet med raigras. Fra 23. september har kalvene hatt tilgang til det store beitet vi kaller "Uppi trææt", hvor de har beitet, løpt og kost seg i snart en måned. I 2012 fikk vi ikke sluppet ut kalvene på dette store beitet før 22. oktober og det var lovlig seint, siden vi måtte ha de inn i fjøset da den første snøen kom allerede 29. oktober.

De to minste kalvene måtte imidlertid tilbringe dagene i småkalvbingen helt fram til for ca. en uke siden. Nyfødte kalver må holdes adskilt fra andre kalver en stund etter fødsel på grunn av manglende motstand mot smitte. Nå har de to minste imidlertid fått løpe sammen med de andre på beitet i flere dager.

Vi har heller ikke i år hatt noen sjuke kalver, kun litt løs avføring hos enkelte. Det kommer ganske sikkert av alt Raigraset de spiser i løpet av dagen. Grønnfor har en tendens til å gi litt løs mage, både hos kyr og kalver. Vi kompenserer med å gi tørt høy inni i kalvehyttene på kvelden og på natta. Det ser ut til å fungere. Kalveforingsautomaten har også fungert som en drøm for tredje året på rad. Den var svindyr, men har allerede tjent seg inn i form av spart arbeidstid og foringsnøyaktighet.

Prosjektet med å flytte kalvene ut i hytter da vi overtok som bønder har nå begynt å bære frukter. Da de ga seg i 2010 hadde Hedvigs foreldre slitt med sjukdom på kalvene i flere år. Vi har ikke hatt en eneste sjuk kalv siden vi overtok og den første friske kalvegenerasjonen er nå tatt inn i mjølkeproduksjonen. Disse kyra er store, kraftige og friske, mens generasjonene mjølkekyr som var alvorlig sjuke som kalver sliter periodevis med helsa. Dette er hverken trivelig eller lønnsomt. Vi vil derfor anbefale alle mjølkebønder til å ta kalvetrivsel og kalvehelse på alvor. Få kalvene ut av fjøset og ut i frisk luft. Det er det beste både for bonden og for kalvene, men også en økonomisk lønnsom investering i fremtidige generasjoner av mjølkekyr.

Nå håper vi på fint vær og lite nedbør også i ukene framover, slik at kalvene kan være ute på beite lengst mulig før snøen kommer.

22. september: På plass i nytt beite med raigras. Foto: Henning Bergersen.

23. september: Første dag i det store beitet og da må det løpes.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene koser seg i det grønne. Foto: Henning Bergersen.

"Er alt dette mitt?". Foto: Henning Bergersen.

Høy trivselsfaktor også inne i kalvehyttene. Foto: Henning Bergersen.