Slåtto terrasse: Nygammelt minibeite

Kveldsstemning i beitet på Slåtto terrasse. Utsikten er det ingenting å si på.
Foto: Henning Bergersen.

Denne sommeren har vi hele ni åringer, mot vanlig fem. Dette er selvfølgelig et luksusproblem, for alle er jo potensielt fantastiske melkekyr. Vanligvis går åringene fra Lien på sommerbeite på Grangard, som er gården til svigerfar. Det var også den opprinnelige planen i år, helt til vi kikket nærmere på beitet der oppe. Beitet på Grangard var dårlig allerede i fjor, men i år var det bånn i bøtta. For å ta det i bruk måtte vi dessuten satt opp nytt gjerde med strøm og det hadde vært en kjempejobb. På toppen av det hele ligger Grangard flere kilometer unna, noe som gjør foring med rundball slitsomt. Alt i alt kokte det ned til at vi i sommer valgte å la åringene gå hjemme på gården for første gang på mange år.

Det føles både tryggere og enklere å ha de minste på gården, men det skaper også nye utfordringer. På grunn av den seine våren er beitene dårlige, så dyra må delvis fores med rundball. Heldigvis har vi mye rundball igjen fra i fjor og vi kan ikke la åringene spise opp maten for kyra. De unge har måttet følge etter kyra og beite på de stedene som kyra er ferdige med. Dette tærer hardt på beitene våre og selv om vi rullerer mellom fire forskjellige, har vi nå ni ekstra dyr som skal ha mat. Løsningen ble å ta i bruk et gammelt beite, som har ligget brakk i mange år.

I slutten av mai startet jeg arbeidet med å rydde det nygamle beitet, som ligger rett under høyspenten og som var igjengrodd av busk og kratt. Jeg tok fatt med ryddesaga og etter en ukes tid var strømgjerdet kommet på plass. Det nygamle beitet var tidligere en del av beitet brennåkern, men er nå adskilt av veien og vedplassen til svigerfar. På grunn av den flotte beliggenheten har vi valgt å gi det navnet Slåtto terrasse, etter plassen Slåtto som ligger tett opptil. Selve tunet på Slåtto er ikke lenger en del av Lien, men vi eier jorden på alle kanter. Det øvre gjerdet i beitet følger grensen mot Slåtto.

Da jeg startet  ryddejobben var Slåtto terrasse et skikkelig villniss og hadde
ligget brakk i mange år. Foto: Henning Bergersen.

I år vil Slåtto terrasse kun fungere som en mellomstasjon for åringene, hvor de utelukkende blir foret på rundball. Det lille gresset som var i beitet var oppspist på få dager. Til neste år skal vi imidlertid pusse beitet og så til med timotei, så det blir bedre. Slåtto terrasse er dessuten et svært lite beite, så det risikerer å bli veldig opptråkket. Til gjengjeld er det tørt og fint der. Ikke bare er det praktisk, men det er også verdifullt å ta i bruk tidligere beiter og holde kulturlandskapet i hevd. Snart fortsetter vi dette arbeidet med å rydde det gamle beitet på nedre brennåkern, som er langt større.

Åringene har nå gått på Slåtto terrasse siden 26. juni og ser ut til å trives.

Gjerdetrasseen er ryddet og de første gjerdestolpene er kommet på plass.
Slåtto i bakgrunnen. Foto: Henning Bergersen.

Det øvre gjerdet i beitet følger grensen mot Slåtto. Gravemaskinen ble
brukt til å jevne underlaget ned mot foringsplassen.
Foto: Henning Bergersen.

Strømtråden er oppe og for sikkerhets skyld valgte jeg tredobbel tråd.
Foto: Henning Bergersen.

26. juni var åringene på plass i sitt nye beite. Foto: Henning Bergersen.

Etter en ukes tid var beitet godt opptråkka, men åringene ser ut til å trives.
Foto: Henning Bergersen.

God stemning ved rundballhekken. Foto: Henning Bergersen.