Årets første kalv

Årets første kalv i Lien. Foto: Henning Bergersen.

Rødlin (3) ble første ku ut i 2011, for i dag kom jammen årets første kalv til Lien. Vår første kalv som bønder er en fin og kraftig oksekalv, som er Rødlins andre. For to dager siden, da kalveekspert Hedvig så at det nærmet seg, flyttet vi Rødlin fra det øvre beitet hvor kyra går og ned til det nyslåtte beitet bak låven, slik at vi kunne holde bedre øye med henne. For tiden går også Litago (8) på dette beitet. Hun skadet nemlig den ene bakfoten for noen dager siden og har derfor gått på slett beite for å unngå ytterligere belastning. Litago er allerede mye bedre, men satt allikevel pris på selskap. Den lille oksekalven ble født midt på dagen og kom seg raskt på beina. Han sleit litt med å få i seg råmelk fra mora, men vi melket av henne ca. 3 liter som han fikk. Det gikk veldig fint. Nyfødte kalver skal ha mellom 4 og 6 liter råmelk det første døgnet. Kalven gikk deretter sammen med mora resten av dagen, men da vi ikke ville risikere at den nyfødte forvillet seg under gjerdet i løpet av natten, tok vi begge inn i fjøset på kvelden. Kalven har fått halm å ligge på i kalvebingen og Rødlin er plassert på bås like ved. Det virket som kalven var fornøyd, for å ikke snakke om Rødlin som fikk ferskt gress og mjøl. I morgen slippes begge ut på beite igjen. Den nyfødte kalven skal få gå sammen med mora helt til neste kalv kommer, da kalvene skal få plass i den nye kalvehytta. Det er jo greit med litt selskap når man er så liten.

Kalven var på beina kort tid etter den ble født. Foto: Henning Bergersen.

Litago syntes det var greit med selskap av Rødlin
og kalven hennes. Foto: Henning Bergersen.

Rødlin passer på. Foto: Henning Bergersen.

Tid for mer råmelk i fjøset på kvelden.
Foto: Henning Bergersen.

Rødlin fikk mjøl og ferskt gress. Foto: Henning Bergersen.

Den fine kalven. Foto: Henning Bergersen.

Prosjekt kalvehytter: Del 1

Kalvehyttene skal plasseres her, i overgangen mellom
hagen til svigers og jordet. Foto: Henning Bergersen.

De to siste årene har vi slitt med diare og mageproblemer hos de nyfødte kalvene her i Lien. Dette har ført til lange dager og netter med ekstra foring, vakthold og medisinering på seinsommeren og høsten. Det er riktignok ganske vanlig med diare hos småkalver, men ikke i et slikt omfang som vi har hatt det de to siste årene. Problemene skyldes trolig bakterier som allerede er i flokken og som har vist seg vanskelig å bli kvitt. På tross av at vi har vært ekstremt nøye med både rengjøring og hygiene, har sjukdommen blomstret opp hos kalvene hver høst og i fjor var det så ille at vi i vinter bestemte oss for at noe radikalt måtte gjøres. Vi har derfor, etter nøye planlegging og i samråd med veterinær, valgt å flytte årets nyfødte kalver ut. Vi bygger to kalvehytter utendørs og lar kalvene bo der frem til november. Senere års forsøk og erfaringer har vist at kalver som fjernes fra belastede miljøer innendørs trives godt ute, og at kalvedødelighet og sjukdomsforekomst blir kraftig redusert eller opphører helt. De nyfødte kalvene vil på denne måten ikke komme i kontakt med fjøset eller andre kyr, før de er motstandsdyktige. Det er mye som tyder på at kalver som ikke har vært syke de første ukene av sitt liv, vil bli bedre melkekyr og ha en bedre helse senere i livet.

Vi har også investert i en ny kalveforingsautomat, slik at vi får effektivisert foringen og dermed reduserer arbeidsmengden betraktelig. Å manuelt fore 13 kalver med mjølk 5 ganger om dagen tar fryktelig lang tid, men med automaten på plass vil kalvene selv kunne drikke den mjølka de trenger, styrt av en databrikke rundt halsen. De to kalvehusene skal plasseres på jordet nedenfor stabburet, hvor det aldri tidligere har gått hverken kyr eller kalver. Slik unngår vi mulige smittestoffer fra bakken. Omkring kalvehyttene gjerder vi inn et lite område hvor kalvene kan bevege seg fritt uten fare for angrep av rovdyr, da solide gjerder og strøm sørger for beskyttelse. På begge sider av kalvehyttene gjerder vi ut separate beiter hvor kalvene kan gå fritt på dagtid når de blir litt større.

Med god hjelp av svigerfar startet vi derfor denne uken byggingen av den første kalvehytta, slik at vi er klare i god tid til den første kalven kommer i slutten av måneden. Kalvehyttene er på ca. 8 kvadratmeter, bygget i tre og kledd med metallplater utvendig. Inne i kalvehyttene blir det lunt og trivelig, med et godt dekke av halm. Kalvehyttene kan også løftes og flyttes med traktor, slik at vi kan ha de et annet sted på gården til neste år.

Vi startet med å bygge ramme for kalvehyttene. Foto: Henning Bergersen.

Veggene kommer på plass. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig måler og snekrer. Foto: Henning Bergersen.

Takbjelker må man ha. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig sager mens det regner. Foto: Henning Bergersen.

Man blir litt rar av å arbeide hele tiden.
Foto: Henning Bergersen.

Taket er kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Det bygges port til åpningen. Foto: Henning Bergersen.

Måling. Foto: Henning Bergersen.

Veggene har kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Den første porten er ferdig. Foto: Henning Bergersen.

Det jobbes med detaljer. Foto: Henning Bergersen.

Førsteslåtten endelig ferdig

Etter å ha ventet på oppholdsvær i over to uker, fikk vi  endelig noen dager uten regn og da var det bare å kaste seg rundt til Grangard. Med god hjelp av svigers og Hedvigs fetter fikk vi i løpet av to dager endelig førsteslåtten i hus. Etterpå har man imidlertid fysikk som en nittiåring. Det er faktisk ikke en muskel i kroppen som ikke verker.

Gresset klart for pakking. Foto: Henning Bergersen.

Raking bak stabburet på Grangard. Foto: Henning Bergersen.

Utsikt over jordet mot Gol sentrum. Foto: Henning Bergersen.

Svigerfar kjørte og svigermor pakket. Foto: Henning Bergersen.

Rundballpakkeren. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig raker! Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg slutten. Foto: Henning Bergersen.

Nærmere 100 rundballer ble det til slutt. Foto: Henning Bergersen.

Turbovasking av fjøset

Mens kuene er på sommerbeite og vi venter på godt nok vær til å fullføre førsteslåtten, benyttet vaskesjef Hedvig dagen til en total nedvasking av fjøset. En skikkelig drittjobb, bokstavelig talt! Vi har imidlertid kjøpt en splitter ny dieseldrevet høytrykkspyler med både varmtvann og damp, så i år blir det ekstra rent. Jeg har allerede en følelse av at det kan være lurt å vise varsomhet ved bruk av denne maskinen til bilvasken.

Vidundermaskinen. Foto: Henning Bergersen.

Pubstemning i fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig i aksjon. Foto: Henning Bergersen.

Det nærmer seg. Foto: Henning Bergersen.

Førsteslåtten er i gang

Silo 1 er klar for førsteslåtten. Foto: Henning Bergersen.

I forrige uke kom vi endelig i gang med førsteslåtten og etter en ukes arbeid av og på, grunnet ustabilt vær, er det aller meste foret på plass i siloen. Nå gjenstår kun å slå grøntforet og på Grangard. Dersom vi er heldige med været, vil førsteslåtten være på plass i løpet av neste uke.

Hedvig i arbeid. Foto: Henning Bergersen.

Tømming av Vossa-kassa. Foto: Henning Bergersen.

Kaffepause. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig tråkker silo. Foto: Henning Bergersen.

Hønene våre

Kokos er sjefen i hønsegården. Foto: Henning Bergersen.

Da vi først begynte å tenke på å anskaffe oss høner, begynte jakta på kyllinger. Det viste seg å være mer komplisert enn tenkt. Men det er en god del i Norge som har hobbyhøns, og etterhvert fant vi fram til Eva Ströberg i Vestby. Hun har hagen full av forskjellige slags høner, og spesialiserer seg på sultaner. Så da bestillte vi hønekyllinger, nok til vårt forbruk av egg.

Det var virkelig spennende å reise nedover etter dem! Henning og jeg hadde ingen erfaring med høner. Vi hadde besøkt Eva i mars, da var kyllingene der virkelig små. Da vi kom tilbake i mai, var de blitt ganske så store. Og vi endte opp med litt flere enn vi hadde tenkt. Det er visst ganske vanlig.

Da vi hadde hatt de ni hønene og de to hanene i et par uker, vart det klart at ei kjønnsmoden høne var litt lite på to haner. Så da fikk vi kjøpe fire til av Eva. Snart har vi vel kjøpt hele flokken hennes...

Hønsehold har vist seg å væra virkelig fascinerende og beroliggende. Vi har anskaffa oss noen reinrasa og noen av blanda rase. De har alle sine personligheter og egenarter. Noen er kosete, noen er sjefete, andre tilpasser seg alt, og noen virker som om de surrer rundt i sin egen verden. Jeg har en følelse av at flokken vår vil øke etterhvert, for vi er allerede en anelse hekta.

La meg presentere hanene våre først: Kokos er født sommeren 2010 og Elvis høsten 2010. Kokos (øverst på siden) er kvit dvergkochin. Han er sjefen, ser det ut til. Faren til Elvis er antagelig engelsk moderne kamp (dverg) og mora er silkehøne. Vi syns han er en pen blanding.

Elvis. Foto: Henning Bergersen.

Vi har to kjønnsmodne høner, der Siv Jensen naturlig nok er sjefen. Siv Jensen er blanding av Sultan og Bohuslän-Dals svarthöna. Legger egg nesten daglig, faktisk. Virkelig tung, også. Hun er klekket 10. august 2010. Priscilla er gul dvergkochin og legger små egg. Artig høne som fant fram overalt og oppførte seg som heime helt fra starten.

Siv Jensen. Foto: Henning Bergersen.

Priscilla. Foto: Henning Bergersen.

Silkehøna Tina Turner har ennå ikke finni seg helt til rette i flokken, men det går bedre for hver dag. Hun er veldig kosete og lager lyder nesten som ei lita 17. mai-fløyte når hun koser seg. Ikke helt kjønnsmoden enda.

Silkehøna Tina Turner. Foto: Henning Bergersen.

Nedenfor ser man Eli Hagen og hennes prikkete søster Wenche Foss. De er isbar/Sultan. Vi synes Eli Hagen likner mer og mer på Siv Jensen og ei svarthøne, noe som kanskje ikke er så rart, da Isbar og svarthøne kanskje har noen felles opphav? Årsaken til til politikernavnene er Eva, og vi prøver å basere oss på filmstjerner og musikere, som seg hør og bør. Politikere holder vi oss langt unna ;-).

Eli Hagen. Foto: Henning Bergersen.

Wenche Foss. Foto: Henning Bergersen.

Elvis og Ane Dahl Torp. Foto: Henning Bergersen.

Ane Dahl Torp er reinrasa Plymouth Rock, mens Grace Kelly er rein Sussex. Begge er klekka ut på Hvam genressurssenter 10. mars 2011. Vi er litt spente på når de begynner å legge egg, men vi trur det tar litt lengre tid med tunge raser, og antar at det blir rundt oktober en gang? De henger sammen disse to og er hønene til Elvis. De er også veldig kosete.

Grace Kelly. Foto: Henning Bergersen.

Vi har tre "Bjødnemikser", som Eva har skaffa oss gjennom en venn av seg. Hva de er blanding av, veit vi ennå ikke, men vi trur den store (Bestemor Duck) kanskje er litt Brahma eller Wyandotte. Den mellomste Magica fra Tryll, er kanskje litt brahma i kroppsfasong og kanskje fjærdrakta minner om litt Isbar? Sonia Henie er den minste, og er kanskje delvis Appenzeller? Det vil kanskje tida vise. Elisabeth Taylor er vår vakre blå Isbarhøne.

Sonia Henie (til venstre) og Bestemor Duck.
Foto: Henning Bergersen.

Magica fra Tryll (til venstre) og Elisabeth Taylor.
Foto: Henning Bergersen.

Og så til slutt: Våre to sultanhønekyllinger. De holder vi for seg sjøl for tida, da den eine plutselig virka veldig slapp. Nå er de i god form igjen, ser det ut til. Heldigvis! Disse er noen forunderlige skapninger. De kvitrer litt som undulater, de ser helt døde ut når de sover, og de minner om kakaduer. Sultaner er helt nydelige! De heter Thelma og Louise!

Thelma og Louise. Foto: Henning Bergersen.

Bygging av utendørs hønsegård

Hedvig setter opp impregnerte stokker rundt hønsegården.
Foto: Henning Bergersen.

Etter å ha gjort oss ferdige med hønsehuset i vognskjulet og fått hønene på plass innendørs, startet vi bygging av en utendørs hønsegård. Arbeidet ble utført innimellom alt annet gårdsarbeid og tok derfor nærmere to uker, men det har blitt en ganske stor hønsegård på 40 kvadratmeter, hvor hønene kan vandre fritt omkring. Trygge for rovdyr bør de også være, da vi har gravd det revesikre gjerdet 30 cm. ned i bakken og fylt godt på med stor stein omkring. Hønsegården er også sikret med nett mot flyvende trusler. Vi åpnet hønsegården søndag 12. juni til stor glede for våre nå 13 høner og 2 haner. På åpningsdagen fikk vi nemlig også to Sultankyllinger, en silkehøne og en dvergkochinhøne til gards.

Gjerdet graves 30 cm. ned i bakken, for å unngå rev i hønsegården.
 Foto: Henning Bergersen.

Det bygges luke mellom hønsehuset inne og hønsegården ute,
 slik at hønene kan vandre fritt ut og inn. Foto: Henning Bergersen.

Hønene virket glade for den nye hønsegården. Foto: Henning Bergersen.

Vår nye dvergkochin-høne Priscilla. Foto: Henning Bergersen.