søndag 21. august 2011

Burfrie egg

Egg fra egne burfrie og glade høner. Foto: Henning Bergersen.

















Den siste tiden har stadig flere av hønene våre begynt å legge egg, og vi er nå oppe i 6-7 egg pr. dag. Hver morgen finner vi ferske egg i ulike farger og størrelser i rugekassene. De fleste av hønene våre er av temmelig sære raser og ikke nødvendigvis de beste eggleggerne, men det ser allikevel ut til at de kommer til å dekke vårt daglige forbruk av egg og vel så det.

En av grunnene til at vi anskaffet oss høner var nemlig å bli selvforsynte med egg fra høner som vi vet har et godt liv. De fleste egg som selges over disk i Norge, er dessverre egg fra høner som holdes i bur. Dette er en skam! Høner som er innesperret i bur har ikke mulighet til å leve et naturlig liv. De får ikke beveget seg normalt eller tilfredstilt sine naturlige behov. Burhøner får ikke flakset med vingene eller strukket på nakken, da buret er altfor lite. De får heller ikke mosjonert eller beveget seg i høyden. Det er rett og slett tragisk at man i et land som Norge ikke har sørget for bedre dyrevelferd. Alle egg som selges i Norge og som ikke er merket frittgående eller økologisk er nettopp slike buregg. I EU skal disse eggene merkes "buregg", men i Norge kalles de "Solegg", "Gårdsegg" eller "God morgen egg". Disse hønene har imidlertid ikke engang opplevd å se sola. Styr derfor unna slike egg i butikken.

Burfrie egg kommer derimot fra høner som ikke holdes innesperret i bur, men som er enten frittgående eller økologiske. Økologiske høner har bedre plass enn frittgående høner og har i tillegg mulighet til å bevege seg utendørs. Dersom man ikke har høner selv, er derfor økologiske egg det beste alternativet når man er i butikken for å handle. De koster kanskje noen kroner ekstra, men det er de definitivt verdt. Les mer om burfrie egg på www.burfri.no.

Prosjekt kalvehytter: Del 3

En glad kalv ved den nye hytta. Foto: Henning Bergersen.


















Endelig er kalvehytteprosjektet vårt i boks. Riktignok gjenstår enkelte småting, som maling og finpussing, men begge kalvehyttene er nå ferdige og den automatiske kalveforingsautomaten på plass og i bruk. Det har vært et omfattende og svært arbeidskrevende prosjekt, men vi håper og tror det vil være en god investering for både dyrevelferd, tidsbesparing og økonomi i årene som kommer. 

Den første helga i august fikk vi hjelp av mine foreldre, som kom fra Enebakk for å hjelpe oss å bygge kalvehytte nr. 2. Etter to dagers snekring sto hytta klar. I motsetning til den første hytta ble denne bygget med plass til kalveforingsautomat og med egen inngang på baksiden. På denne måten står automaten innendørs og kan lett betjenes uten at vi trenger å gå inn til kalvene. Vi har satt opp skillevegg mellom automaten og der kalvene skal bo, samt laget dør til kontrollrommet bak automaten. 

Svigerfar fraktet hytta på plass med traktoren og deretter ble den snudd ved hjelp av tømmerstokker og håndkraft. Mest imponerende var det imidlertid å se svigerfar presisjonsplassere kalveforingsautomaten med traktoren inn i kalvehytta med noen millimeters margin. Automaten er fortsatt i innkjøringsfasen, men fungerer stadig bedre. Det tok litt tid å få kalvene til å forstå automaten, men de fleste har nå skjønt konseptet og bruker den stadig oftere. Vi må imidlertid passe på at alle får den mengden mjølk de skal ha. Vi har foreløpig holdt automaten avstengt på natten og dette skaper også noe oppstartsproblemer om morgenen, da slangene på maskinen lett tetter seg til når de ikke er i jevnlig bruk. 

På tross av enkelte oppstarts- og tilvenningsproblemer føler vi at hyttene og automaten fungerer godt. Vi sparer allerede tid, særlig ved å slippe vasking av foringsspann fire ganger om dagen, selv om de yngste kalvene fortsatt får råmjølk fra egne spann i starten. Den største belønningen ser imidlertid ut til å være fraværet av sykdom. Den eldste kalven hadde en dag med litt dårlig mage, men ellers ser det meget lovende ut. Noe dårlig mage blant småkalver må påberegnes, men det er langt fra normal magetrøbbel til det omfattende sykdomsbildet vi hadde blant kalvene i 2009 og 2010. Foreløpig har vi ikke hatt et eneste veterinærbesøk siden kalvingen startet og det er vi meget fornøyde med.

Min gamle far snekrer som en helt.
Foto: Henning Bergersen.

Mor viser muskler. Foto: Henning Bergersen.

Dette blir bra! Foto: Henning Bergersen.

Svigerfar frakter hytta på plass og kalvene følger med.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta er fremme. Foto: Henning Bergersen.

Kalver ved foringsautomaten. Her har de tilgang
på både mjølk og mjøl. Foto: Henning Bergersen.

Det drikkes! Foto: Henning Bergersen.

Kontrollrommet med mjølketank og foringsautomat.
Foto: Henning Bergersen.

Portene mellom de øvre og det nedre beitet.
Foto: Henning Bergersen.


Kalvehytteprosjektet er endelig i boks. Foto: Henning Bergersen.


onsdag 17. august 2011

Kalvene har fått nytt beite

Rolige dager i tunet. Foto: Henning Bergersen.

















Vi har nå fått ni av tretten kalver og alle kalvinger har foregått uten komplikasjoner eller veterinærbesøk. Det er vi fornøyde med! Så langt har vi fått tre kyrkalver og seks oksekalver. I forrige uke fikk vi hjelp av Hedvigs søster og hennes familie til å sette opp et nytt og større kalvebeite inne i tunet. Kalvene har nå to separate beiter som de kan benytte fritt. Det indre beitet nede ved kalvehyttene og det øvre store beitet i tunet. Og kalvene ser ut til å trives!

Vann er lekkert. Foto: Henning Bergersen.








Tørste kalver. Foto: Henning Bergersen.

Kalvekos. Foto: Henning Bergersen.

Eldstemann har blitt fire uker. Foto: Henning Bergersen.

En nyskjerrig liten kalv. Foto: Henning Bergersen.


lørdag 30. juli 2011

Prosjekt kalvehytter: Del 2

Kalvene koser seg i sin nye luftegård. Foto: Henning Bergersen.


















Det er hektiske dager på gården og hver dag bringer en ny kalv. Rett før kalvingen startet 19. juli, fikk vi imidlertid den første kalvehytta på plass. Svigerfar fraktet den ned til kalveplassen med traktoren. Etterpå har jeg satt opp nettinggjerde med tilkoblet strøm. Dette er en sikkerhet mot eventuelle rovdyr, som kan fatte interesse for kalvene på natta. Mulighetene for at vi har bjønn luskende i nærheten er svært liten og jeg stiller meg tvilende til om gaupe går etter småkalv, selv om lokalpressen hevder noe annet. Dersom gaupa mot formodning skulle prøve seg på gjerdet vil den få seg et støt som garantert vil skremme den bort. Støtet er selvfølgelig helt ufarlig, men vil fungere som skremsel. Gaupa kommer garantert ikke til å prøve seg igjen. Nå skal det sies at kalvene om natta befinner seg inne i hytta, bak en tykk treport, og bør være helt trygge. Vi har også montert et kraftig lys på hytta, slik at det er uproblematisk å gjennomføre kveldsforingen.

En kyrkalv og fire oksekalver har allerede fått sitt nye hjem i kalvehytta og det ser ut til å fungere glimrende. Kuene som har kalva er Rødlin (3), Rugosa (2), Litago (7), Lykke (2) og Ramona (2). Trolig kalver både Godlin (3) og Sara II (2) i dag. Den vesle kyrkalven til Rugosa har allerede fått navnet Liaros, et navn med lange tradisjoner her på gården. Om natta sover småkalvene inne i hytta, men på dagtid kan de gå fritt i inngjerdingen. Når de blir litt eldre skal de få enda større beiter å løpe på. Dessverre er det fortsatt langt mellom hver gård som lar kalvene bevege seg fritt i den grad som vi gjør nå. Svært mange kalver får aldri løpe omkring i gresset, men tilbringer hele livet inne i fjøset. Spesielt ille er dette for oksekalvene, som slaktes ved 6 – 7 måneders alder og dermed aldri får oppleve frisk luft. Vi håper imidlertid at noen vil la seg inspirere av  vårt lille prosjekt, og ser at det er et godt tiltak både for dyrevelferd, trivsel, økonomi og helse.

Nå gjenstår byggingen av kalvehytte nr. 2 og monteringen av kalveforingsautomaten. Dette håper vi å komme i gang med i neste uke.

Kalvehytte nr. 1 er klar til transport. Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta fraktes på plass. Foto: Henning Bergersen.

Traktor er praktisk. Foto: Henning Bergersen.

Kalvehytta er på plass. Foto: Henning Bergersen.

Liaros har allerede funnet en favorittplass. Foto: Henning Bergersen.

Det er trivelig med selskap. Foto: Henning Bergersen.

Vi har satt inn både tørrfor og mjøl. Foto: Henning Bergersen.

Gode dager i gresset. Foto: Henning Bergersen.

Gresset er kjølig og godt for en liten kalv.
Foto: Henning Bergersen.

Kalvene går fritt omkring. Foto: Henning Bergersen.

Natten faller på, men inne i kalvehytta er det varmt og trygt.
Foto: Henning Bergersen.

tirsdag 19. juli 2011

Årets første kalv

Årets første kalv i Lien. Foto: Henning Bergersen.


















Rødlin (3) ble første ku ut i 2011, for i dag kom jammen årets første kalv til Lien. Vår første kalv som bønder er en fin og kraftig oksekalv, som er Rødlins andre. For to dager siden, da kalveekspert Hedvig så at det nærmet seg, flyttet vi Rødlin fra det øvre beitet hvor kyra går og ned til det nyslåtte beitet bak låven, slik at vi kunne holde bedre øye med henne. For tiden går også Litago (8) på dette beitet. Hun skadet nemlig den ene bakfoten for noen dager siden og har derfor gått på slett beite for å unngå ytterligere belastning. Litago er allerede mye bedre, men satt allikevel pris på selskap. Den lille oksekalven ble født midt på dagen og kom seg raskt på beina. Han sleit litt med å få i seg råmelk fra mora, men vi melket av henne ca. 3 liter som han fikk. Det gikk veldig fint. Nyfødte kalver skal ha mellom 4 og 6 liter råmelk det første døgnet. Kalven gikk deretter sammen med mora resten av dagen, men da vi ikke ville risikere at den nyfødte forvillet seg under gjerdet i løpet av natten, tok vi begge inn i fjøset på kvelden. Kalven har fått halm å ligge på i kalvebingen og Rødlin er plassert på bås like ved. Det virket som kalven var fornøyd, for å ikke snakke om Rødlin som fikk ferskt gress og mjøl. I morgen slippes begge ut på beite igjen. Den nyfødte kalven skal få gå sammen med mora helt til neste kalv kommer, da kalvene skal få plass i den nye kalvehytta. Det er jo greit med litt selskap når man er så liten.

Kalven var på beina kort tid etter den ble født. Foto: Henning Bergersen.

Litago syntes det var greit med selskap av Rødlin
og kalven hennes. Foto: Henning Bergersen.

Rødlin passer på. Foto: Henning Bergersen.

Tid for mer råmelk i fjøset på kvelden.
Foto: Henning Bergersen.

Rødlin fikk mjøl og ferskt gress. Foto: Henning Bergersen.

Den fine kalven. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 14. juli 2011

Prosjekt kalvehytter: Del 1

Kalvehyttene skal plasseres her, i overgangen mellom
hagen til svigers og jordet. Foto: Henning Bergersen.


















De to siste årene har vi slitt med diare og mageproblemer hos de nyfødte kalvene her i Lien. Dette har ført til lange dager og netter med ekstra foring, vakthold og medisinering på seinsommeren og høsten. Det er riktignok ganske vanlig med diare hos småkalver, men ikke i et slikt omfang som vi har hatt det de to siste årene. Problemene skyldes trolig bakterier som allerede er i flokken og som har vist seg vanskelig å bli kvitt. På tross av at vi har vært ekstremt nøye med både rengjøring og hygiene, har sjukdommen blomstret opp hos kalvene hver høst og i fjor var det så ille at vi i vinter bestemte oss for at noe radikalt måtte gjøres. Vi har derfor, etter nøye planlegging og i samråd med veterinær, valgt å flytte årets nyfødte kalver ut. Vi bygger to kalvehytter utendørs og lar kalvene bo der frem til november. Senere års forsøk og erfaringer har vist at kalver som fjernes fra belastede miljøer innendørs trives godt ute, og at kalvedødelighet og sjukdomsforekomst blir kraftig redusert eller opphører helt. De nyfødte kalvene vil på denne måten ikke komme i kontakt med fjøset eller andre kyr, før de er motstandsdyktige. Det er mye som tyder på at kalver som ikke har vært syke de første ukene av sitt liv, vil bli bedre melkekyr og ha en bedre helse senere i livet.

Vi har også investert i en ny kalveforingsautomat, slik at vi får effektivisert foringen og dermed reduserer arbeidsmengden betraktelig. Å manuelt fore 13 kalver med mjølk 5 ganger om dagen tar fryktelig lang tid, men med automaten på plass vil kalvene selv kunne drikke den mjølka de trenger, styrt av en databrikke rundt halsen. De to kalvehusene skal plasseres på jordet nedenfor stabburet, hvor det aldri tidligere har gått hverken kyr eller kalver. Slik unngår vi mulige smittestoffer fra bakken. Omkring kalvehyttene gjerder vi inn et lite område hvor kalvene kan bevege seg fritt uten fare for angrep av rovdyr, da solide gjerder og strøm sørger for beskyttelse. På begge sider av kalvehyttene gjerder vi ut separate beiter hvor kalvene kan gå fritt på dagtid når de blir litt større.

Med god hjelp av svigerfar startet vi derfor denne uken byggingen av den første kalvehytta, slik at vi er klare i god tid til den første kalven kommer i slutten av måneden. Kalvehyttene er på ca. 8 kvadratmeter, bygget i tre og kledd med metallplater utvendig. Inne i kalvehyttene blir det lunt og trivelig, med et godt dekke av halm. Kalvehyttene kan også løftes og flyttes med traktor, slik at vi kan ha de et annet sted på gården til neste år.

Vi startet med å bygge ramme for kalvehyttene. Foto: Henning Bergersen.


Veggene kommer på plass. Foto: Henning Bergersen.

Hedvig måler og snekrer. Foto: Henning Bergersen.

Takbjelker må man ha. Foto: Henning Bergersen.


Hedvig sager mens det regner. Foto: Henning Bergersen.



Man blir litt rar av å arbeide hele tiden.
Foto: Henning Bergersen.
Taket er kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Det bygges port til åpningen. Foto: Henning Bergersen.

Måling. Foto: Henning Bergersen.

Veggene har kommet på plass. Foto: Henning Bergersen.

Den første porten er ferdig. Foto: Henning Bergersen.

Det jobbes med detaljer. Foto: Henning Bergersen.