onsdag 16. juli 2014

Prosjekt NYTT FJØS - del 3: Lossing

Alt klart for byggestart. Foto: Henning Bergersen.
Mandag 7. juli var vi endelig klare for byggestart. Flyterennene var utgravd, grunnen ferdig planert og tomta rundt var gjort klar for god tilkomst for kranbil og diverse utstyr.

Første leveranse av spalt kom 9. juli. Den lesset vi av med traktor og lagret ved byggetomta. Selve avlossingen ble en komplisert affære, da semitraileren kjørte seg fast på grunn av heftig regn natten før. 15. juli kom alle kanalelementene på tre semitrailere. Samme dag kom også resten av spalten. Det var en temmelig kaotisk dag, men vi fikk alt på plass til slutt. Samme dag fikk vi også tilkoblet vann  fra den nye vannkilden vår og vi fikk montert byggestrøm. Idag starter monteringen av kanalementene, som danner fjøsets gjødselsystem.

Avlossing av spalt. Svigerfar utviste presisjonskjøring på ulendt underlag.
Foto: Henning Bergersen.

Lossing av betongelementer til flyterenner. Foto: Henning Bergersen.

80-tonnskrana fikk kjørt seg. De største elementene veide 6 tonn.
Foto: Henning Bergersen

Presisjonsplassering. Foto: Henning Bergersen.

Lossing av kalvespalt fra Danmark. Foto: Henning Bergersen.

torsdag 3. juli 2014

Prosjekt NYTT FJØS - del 2: Planlegging, kontrakter og graving

Fjøstomta 2. juli. Snart klart for kanalelementene. Foto: Henning Bergersen.
På Slåtto graves det for fullt, for nå blir det nytt fjøs i Lien. Svigerfar og Hedvigs fetter er ansvarlige for gravearbeidet og gjør en fantastisk jobb. Entrepenør er Nordfjordbygg i samarbeid med Felleskjøpet. Vi bygger altså et såkalt FK-fjøs, men har gjort en god del egne tilpasninger. Dette kommer vi tilbake til i et eget blogginnlegg om selve fjøset og den innvendige løsningen. Prosjektet har fått full finansiering gjennom Innovasjon Norge og fjøset er lovet klart til innflytting 30. oktober.

De siste månedene har vi sammen med Felleskjøpets representant tegna fjøs så blekket har spruta. Vi har hentet inn faglige råd fra øst og vest, gjort endring på endring og til slutt kommet frem til en løsning som vi er veldig fornøyde med. Det var også utallige møter, konstruktive diskusjoner og lange telefonsamtaler, før vi endelig var klare for signering av kontrakter tidlig i mai. Vi startet gravingen i begynnelsen av juni og alt grunnarbeid skal være klart 7. juli, da Nordfjordbygg kommer for å starte arbeidet med støping og montering av kanalelementer.

Gravingen begynte med å lage ny tilkomstvei til Slåtto. Det ble drenert for å få bort vannet og lagt ned nye rør. Deretter senket vi terrenget på selve byggetomta. Det første vi fant var en diger stein som måtte sprenges bort og underveis har det dukket opp flere slike steiner. Vi har også gravd flere dreneringsgrøfter for å tørrlegge byggetomta og dette har tatt mye tid. I tillegg har det vært mye flytting av matjord og annen masse. De siste dagene har fokuset vært på utgraving av gjødselkanalene og avretting av selve byggetomta. Vi kommer til å være klare før helga, i god tid før byggestart.

Det første vi lagde var ny adkomstvei til fjøstomta på Slåtto.
Foto: Henning Bergersen.

Det første vi fant i grunnen, var en diger stein. Den måtte sprenges.
Foto: Henning Bergersen.

Utgraving av selve byggetomta. Foto: Henning Bergersen.

Tomta er ferdig rydda for matjord. Foto: Henning Bergersen.

I full gang med den første dreneringsgrøfta. Foto: Henning Bergersen.

Nesten ferdig drenering med nedlagt rør. Foto: Henning Bergersen.

Vi måtte grave en lang dreneringsgrøft oppover i det kommende beitet
for å avskjære vannet. Foto: Henning Bergersen.

Gravestemning fra fjøstomta. Foto: Henning Bergersen.

I full gang med tverrenna under fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Nede i tverrenna støtte vi på vann. Foto: Henning Bergersen.

Mye vann. Foto: Henning Bergersen.

Og vi fant mer stein. Foto: Henning Bergersen.

Tverrenna tømmes for vann og fylles med grus. Det begynner å ligne noe.
Foto: Henning Bergersen.

Kanalsystemet under fjøset tar form. Her under kalveavdelingen.
Foto: Henning Bergersen.

Planering av plassen foran fjøset. Foto: Henning Bergersen.

Snart klare for kanalelementene. Foto: Henning Bergersen.



fredag 20. juni 2014

Kyllingene er to uker!

Nå er kyllingene to uker, og hønemor passer virkelig godt på dem. De er faktisk så å si umulig å komme nær. Det er jo litt dumt, men det viktigste er at hu er flink med dem.



Det vart dessverre ikke så mange kyllinger denne gangen. Den eine høna gikk av sine egg da de begynte å pipe. Det er mulig at jeg i utgangspunktet redda dem, for jeg trur jeg fant egga nesten med ein gang. Men jeg hadde ikke god nok plass under den andre høna, og den vesle klekkemaskina, så da hu la seg klukk igjen, la jeg tre egg under henne. Desverre angrep hu kyllingene i det de kom ut av skallet. Jeg klarte å redde den eine. Jeg turte ikke beholde høna, da hu prøvde å angripe de andre kyllingene også. 

Noen av de andre eggene hadde nok blitt for kalde, så nå er det altså åtte kyllinger.

 Vi har tre wyandotter, og de er virkelig store. Alle tre står omkring den gule med svartspetta fjærdrakt. Den mot kamera har litt mindre lysere kam og litt mer brunt i fjærene, samt litt mindre kraftig enn de to andre. Kanskje det er ei høne, og de to andre haner? Skal bli spennende å følge med på.

Det er også helt sikkert tre maraner, men aner ikke hvilket kjønn. De er nærmest kamera og er veldig petite og søte. Men kan godt være haner for det, for alt jeg ser er svarte fjær.

Så har vi to gule, mystiske kyllinger. Det er mulig at den eine, som nå er spraglete kvit/svart, er hennes egen, men den andre gule, som nå er spraglete kvit/brun/rød, er svært lik, og kom ut av et maranegg. Så den har nok helt sikkert gener fra en Wheaten Maran. Trur den er ei høne, men om den som går mer i svart er det, veit jeg ikke. Den er veldig vakker!


onsdag 18. juni 2014

Vi (Hedvig) intervjues i bladet Norsk Landbruk

























Denne uken intervjues Hedvig i bladet Norsk landbruk om fjøsprosjektet vårt. De skal også gjøre en oppfølgingssak på dette underveis i byggeprosessen. Stor stas!

NB! Bladet og/eller artikkelen kan kjøpes/lastes ned på deres nettsider!

lørdag 14. juni 2014

Boring etter vann

Boreriggen var en heftig sak. Foto: Henning Bergersen.
Det nye fjøset vi skal bygge på Slåtto trenger mye vann, både til kyra og til mjølkeroboten. Vår nåværende brønn er for liten til et slikt fjøs og siden den for det meste fylles av overflatevann, kan vannkvaliteten og mengden variere etter årstidene og nedbørsmengden. Vi var derfor nødt til å kjernebore etter grunnvann, først og fremst til det nye fjøset, men på sikt også som vannforsyning til resten av gården. 12. juni satte de igang å bore og etter noen timer, på 12 meters dybde, fant de fjell. Vann fant de først på 120 meters dybde, men i store mengder. Den nye brønnen kan produsere 500 liter vann i timen. Selve kvaliteten på vannet vet ikke før vi har montert pumpe, lenset noen dager og deretter sendt inn prøve til analyse. Vi boret på en liten høyde ca 70 meter opp i skogen for byggetomta, utenfor de planlagte fremtidige beitene. Ved boring etter vann er faren for forurensning fra dyr og overflatevann svært liten, men vi kommer allikevel til å gjerde inn et par meter rundt borehullet. For sikkerhets skyld. Vannet skal føres i strømoppvarmet rør fra brønnen og inn i fjøset via teknisk rom.

Her, midt oppe i trollskogen, er vår nye vannkilde.
Foto: Henning Bergersen.

Dette er selve brønnen. Foto: Henning Bergersen.


søndag 1. juni 2014

Litt om arbeidet med jorda om våren

Hos oss utføres kalking på gamlemåten, med traktor og spade.
Foto: Henning Bergersen.
Våren er en hektisk tid her i Lien. Samtidig som kyra fortsatt mjølker og skal ut og inn på beite hver dag, skal våronna med pløying, harving, møkking og såing gjennomføres. I tillegg skal det kalkes og plukkes stein. På våren er det også en god del beiterydding og oppsetting av nye gjerder. Vi har de siste to årene jobbet med å ta ned gamle gjerder og sette opp nye i alle gårdens beiter. Og i år har vi hatt planlegging av nytt fjøs på toppen av det hele.

Jeg er i utgangspunktet under gjennomsnittlig opptatt av traktorer og de mekaniske duppeditter man trenger og bruker på en gård. Jeg finner derimot større glede og interesse i samspillet med dyra og planlegging av gode løsninger for driften. I år har jeg også begynt å føle på den gode følelsen som kommer av å jobbe med og dyrke jorda. Det er rett og slett fantastisk å se graset vokse!

Ferdig kalka på det nypløyde jordet ved tunet.
Foto: Henning Bergersen.

Graset vokser  bra på jorden bak låven. Foto: Henning Bergersen

25 mål nypløyd jorde på Grangard. Det ble noen timer med
steinplukking, gitt. Foto: Henning Bergersen.

Endelig ferdig og det ble ganske så vakkert! Foto: Henning Bergersen.

torsdag 29. mai 2014

Eggklekking 2014

For første gang prøver jeg å klekke ut kyllinger fra innkjøpte rugeegg. De kom supertfint pakka inn, så alle overlevde posten. Postmannen leverte dem på døra, til og med, så alt såre vel. Da klekkemaskina mi vart forsinka i leveransen, la jeg alle tjue eggene under to klukkhøner. Etter noen dager klarte den eine høna å komme seg ut av buret sitt, og jeg trudde eggene var ødelagte. Men det er faktisk godt med liv der ennå. For sikkerhetsskyld tok jeg noen med inn og la i klekkemaskina. Så får vi sjå. Det er faktisk mye mer nervepirrende å klekke dem fram kunstig, enn å overlate dem til naturmetoden. En må jo passe på luftfuktighet og temperatur. Ganske forunderlig at det kan bli kyllinger på så kort tid, som 21 dager!

Eggene som klekkes er ti maran og ti wyandotter. Og så kom det med et dverg chochin og et den eine klukkhøna la sjøl. Maran legger sjokoladefarga egg, og de ekte maranene skal visst ha kjempegodt kjøtt. Litt usikker på om det er rein maran av den opprinnelige rasen jeg har, da eggene ikke er helt mørke, men det kan også være at de kommer fra godt voksne høner. Fargen blir mindre intens med alderen. Akkurat det er ikke så veldig viktig, men det med kjøttsmaken er litt interessant. Må forskes på.

Adresse til eggoppdretter er http://www.vaattanoppdrett.info.