Nå er kyllingene to uker, og hønemor passer virkelig godt på dem. De er faktisk så å si umulig å komme nær. Det er jo litt dumt, men det viktigste er at hu er flink med dem.
Det vart dessverre ikke så mange kyllinger denne gangen. Den eine høna gikk av sine egg da de begynte å pipe. Det er mulig at jeg i utgangspunktet redda dem, for jeg trur jeg fant egga nesten med ein gang. Men jeg hadde ikke god nok plass under den andre høna, og den vesle klekkemaskina, så da hu la seg klukk igjen, la jeg tre egg under henne. Desverre angrep hu kyllingene i det de kom ut av skallet. Jeg klarte å redde den eine. Jeg turte ikke beholde høna, da hu prøvde å angripe de andre kyllingene også.
Noen av de andre eggene hadde nok blitt for kalde, så nå er det altså åtte kyllinger.
Vi har tre wyandotter, og de er virkelig store. Alle tre står omkring den gule med svartspetta fjærdrakt. Den mot kamera har litt mindre lysere kam og litt mer brunt i fjærene, samt litt mindre kraftig enn de to andre. Kanskje det er ei høne, og de to andre haner? Skal bli spennende å følge med på.
Det er også helt sikkert tre maraner, men aner ikke hvilket kjønn. De er nærmest kamera og er veldig petite og søte. Men kan godt være haner for det, for alt jeg ser er svarte fjær.
Så har vi to gule, mystiske kyllinger. Det er mulig at den eine, som nå er spraglete kvit/svart, er hennes egen, men den andre gule, som nå er spraglete kvit/brun/rød, er svært lik, og kom ut av et maranegg. Så den har nok helt sikkert gener fra en Wheaten Maran. Trur den er ei høne, men om den som går mer i svart er det, veit jeg ikke. Den er veldig vakker!
