Gjerder og atter gjerder

Nytt gjerde mellom gamlevegen og Steindalen. Foto: Henning Bergersen.

I hele mai og juni har jeg jobbet med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder på gården. Vedlikehold må gjøres hver vår og har inntil nå vært et svært tidkrevende arbeid. Så tidkrevende at vi har lagt hodene våre i bløt for å finne en bedre løsning enn nettingjerder med piggtråd og en meter mellom hver gjerdestolpe. Hver vår må disse stolpene nemlig bankes ned og rettes opp på grunn av tæla og det faktum at kyra presser på gjerdet gjennom store deler av sommeren. I fjor startet vi arbeidet med å fjerne all piggtråd og satte i stedet strømtråd på de gamle gjerdene. Dette arbeidet har jeg fortsatt med også i år og nå gjenstår kun ett piggtrådbefengt gjerde på hele eiendommen. Hvor høyt jeg hater piggtråd skal jeg ikke engang forsøke å komme inn på her, men det er høyt! Strømtråden hindrer at kyra står å presser på gjerdet og dermed sparer vi mye fremtidig vedlikeholdsarbeid.

Etter mye tenking og undersøkelse kom Hedvig frem til løsningen. Når vi har satt opp de nye gjerdene denne våren har vi rett og slett droppet hele nettinggjerdet. Vi setter i stedet dobbelt strømtråd i isolatorer på gjerdestolpene, som igjen settes opp med 5-6 meters mellomrom. På denne måten sparer vi gjerdestolper, vedlikeholdet til neste år blir minimalt og kyra får en mye tryggere inngjerding. På toppen av det hele er disse gjerdene helt ufarlige for elg og annet vilt om vinteren. Strømtrådene tar vi nemlig ned om høsten. Ennå gjenstår å sette opp nye gjerder langs gutua og langs grensen mot Slåtto, men beitegjerdingen nærmer seg i hvert fall slutten.

Det øvre beitet er nå delt i to, med et splitter nytt gjerde. Beitet til venstre
skal igjen deles i to med samme type gjerde. Da har vi tre beiter vi kan
vekselbeite. Foto: Henning Bergersen.

Liaros inspiserer det nye gjerdet. Foto: Henning Bergersen.

Å sette opp denne typen gjerde er enkelt: Rydd trasse, slå ned gjerdestaur,
sett i isolatorer og strekk tråd. Foto: Henning Bergersen.

Liaros ved den øvre overgangen. Her åpner vi opp når vi skal igjennom
med traktor eller når begge beitene tas i bruk. Foto: Henning Bergersen.

Den nedre overgangen ligger i delet mellom tre beiter. Her står
strømaparatet. Foto: Henning Bergersen.

Nederst i det nedre beitet på gården (Leirhaugen) har jeg også satt opp
helt nytt gjerde. Her har vi tidligere brukt pinner med strømtråd.
Foto: Henning Bergersen.

I beitet Steindalen nedenfor gården har jeg utvidet beitet med noen
kvadratmeter. I stedet for å sette opp gjerde der det gamle
piggtrådgjerdet sto, har jeg satt opp nytt helt oppe langs gamleveien.
Foto: Henning Bergersen.

Det nye gjerdet følger åsryggen og videre nedover i skogen. Det gamle
rustne piggtrådgjerdet er historie. Foto: Henning Bergersen.

På Brennåkern var gamle gjerdet i såpass god stand at det holdt å
sette på isolatorer og strekke strømtråd. Foto: Henning Bergersen.

Kyra koser seg på Brennåkern. Foto: Henning Bergersen.

Flom og ras

Gravemaskinen måtte hentes fram. Foto: Henning Bergersen.

Seint på kvelden den 23. mai fikk jeg øye på vann som piplet opp fra bakken like bak fjøset. Dette var en kveld etter flere dager med kraftig regn og selv om regnet hadde gitt seg, var bakken temmelig våt. Bare minutter senere hadde bekken brutt seg opp og rant i strie strømmer ned langs fjøset og over jordet.

I eldre tider rant denne bekken fritt, men ble lagt i rør under jordet på 1970-tallet, slik at jordet kunne brukes i ett stykke. Nå hadde det gamle røret tettet seg og vannet strømmet ut under matjorda og opp i dagen. Verst tenkelig scenario var dersom mengden vann var så stor at hele jordet ville rase ut. Svigerfar hentet gravemaskinen og med god hjelp fra Hedvigs fetter fikk vi gravd oss ned til røret både øverst og nederst på jordet. Vi la ut slanger slik at vannet kunne ledes bort mens vi lette etter "forstoppelsen". Den fant vi ikke, men dagen etter kjøpte vi helt nytt rør med større dimensjon og la dette oppå jordet slik at vannet kunne renne unna. Jordet var reddet, men en god del av matjorda hadde allerede reist og vannet hadde gjort store skader i veien ned mot fjøset og øverst i beitet som ligger nedenfor jordet. Seinere i sommer skal vi grave opp det gamle røret og grave ned det nye.

Dette er ikke første gang slikt skjer på gården. Det sies at en gang på 1700-tallet raste hele dette jordstykket ned i dalen og så sent som i 2007 var det et større jordras mellom oss og naboplassen Hjallen. Dette  raset tok med seg hele veien til Hjallen på to forskjellige steder. Heldigvis er det ingen rasfare der selve tunet vårt ligger.

Vannet grov seg langt ned i veien.
Foto: Henning Bergersen.

Resultatet ble en ca 40 cm dyp canyon. Foto: Henning Bergersen.

Vi grov oss ned til avløpsrøret. Foto: Henning Bergersen.

Ved siden av det nye røret piplet det fortsatt opp vann.
Foto: Henning Bergersen.

Det nye røret har kommet på plass oppå jordet. Foto: Henning Bergersen.

Helt nederst i jordet fikk vannet slippe ut i det fri.
Foto Henning Bergersen.

Jordmasser hadde rast ut nederst i jordet. Foto: Henning Bergersen.

Vårtur i skauen

Bergersen på tur. Foto: Henning Bergersen.

I dag var det tid for en vårtur opp i skauen. Her er en liten fotografisk stemningsrapport.

Ved grinda øverst i beitet. Foto: Henning Bergersen

Skogsmaskinen vår oppe i skauen. Foto: Henning bergersen.

Utsikt mot Nes. Foto: Henning Bergersen.

Skogsbilveien fører ut av vår eiendom og videre oppover.
Foto: Henning Bergersen.

Vel oppe på toppen kan man se utover fjella i Nes og et flott nytt hogstfelt.
Til venstre i bildet ligger Vassfaret og nede i dumpa i midten ligger
Krusetjennet. Foto: Henning Bergersen.

Beiteslipp 2013

God stemning i beitet. Foto: Henning Bergersen.

1. mai slapp vi endelig kyra ut på beite for første gang denne sesongen. Dette var noen dager senere enn i 2012, noe som rett og slett skyldes at våren kom seinere i år. Bare noen dager før beiteslipp lå det nemlig fortsatt digre issvuller i beitet og et par dager etter beiteslippet lavet snøen ned igjen.

I stedet for å slippe kyra opp i det store beitet, som fortsatt hadde store partier med snø og is, lot vi de løpe fra seg i gutua og lot de deretter være på jordet bak låven. Her var det snøfritt. Dessverre hadde vi ikke nok beite til å slippe ut kalvene samme dagen. Når det er brunst hos de minste, må vi holde de adskilt ellers kan vi risikere skader på kalvene. 5. mai var brunsten overstått og kalvene kunne slippes ut på beite med både kyr og kviger. Nå er alle ute hver dag, så fremt været tillater det. Når det øvre beitet er klart for kyra, skal kalvene få eget beite på jordet inntil tunet.

Kviga Lynet lurer på hva jeg driver med. Foto: Henning Bergersen.

Lille Rosita har blitt stor. Foto: Henning Bergersen.

God stemning ved forhekken. Foto: Henning Bergersen.

Noen dager senere slapp også kalvene ut i friheten.
Foto: Henning Bergersen.

Elvira koser seg ute på beite. Vi har tidligere skrevet om Elvira i bloggen.
Hun ble trolig født med dårlig syn, men har vært flink til å tilpasse seg.
Trolig ser hun også bedre nå enn tidligere. Foto: Henning Bergersen.

Tid for klauvskjæring

En temmelig møkkete Bergersen og Komma. Foto: Hedvig Lien.

På grunn av mye snø, altfor lave temperaturer og dårlig vær, ble klauvskjæringen i år foretatt nesten ei uke seinere enn i 2012.  I år var vi litt spente, for tre av kyra har slitt med klauvene den siste tida og det viste seg at vi hadde enkelte tilfeller av det som kalles "såleknusing". Det er ikke så ille som det høres ut, men over tid kan det være vondt for kyra. Klauvskjæringen gikk raskt unna og nå blir det spennende å se om problemene er løst.

Komma får pynta på klauvene sine. Foto: Henning Bergersen.

Tanker og fakta rundt kvoteåret 2012/13

Da er kvoteåret 2012/13 over med god margin, og det er på tide å oppsummere litt angående den biten. Vi bruker flittig mjølkeprognosa på Tine sine medlemssider, og det var spennende å sjå hvor godt den slo til. I mjølkeprognosa ligger diverse data, som siste 305-dagers produksjon på dei dyra vi har og kalvingsdato. Vi kan legge inn planlagt avdrått, avsining og slakt. Det som er virkelig spennende, er om disse planene slår til. Og så langt ser det ut til at vi får til dette. Bildet viser prognose før kalving 2012.

Pga av beregna produksjon, valgte vi i desember 2011 å søke om mer kvote og fekk tilslag på de 6000 literne vi bad om. Da Tine i tillegg la på noen prosent, endte vi på 87.297 liter vi kunne levere. Dette klarte vi så vidt, kun manglende 1239 liter.

Bildet under viser leveranser per desember 2012. Ganske artig hvor godt det slo til?

Etter ny beregning, fant vi ut at vi skulle kjøpe 9000 liter til. Dette høres kanskje ambisiøst ut, ettersom vi produserte rundt 86.000 liter sist kvoteår. Grunnen er at vi har klart å få ut større potensialet i dyra våre, samt at bølingen vår er såpass ung, at vi forventer høgere avdrått dette kvoteåret. Førstelaktasjonskyrne våre mjølker i snitt bedre enn dei eldre kyrne.I tillegg tar vi ut dei dårlige mjølkekyrne og erstatter dem med tre kviger. Disse har fantastisk tilvekst og er allerede så store som Tine anbefaler ved kalving, som er 540 kg. Det blir spennende å sjå hvilke utslag dette får på mjølkemengde. Dette vil vi blogge mer om.

Avlsmessig er nok ikke årets kviger av det mest storslagne, men to av kvigene interessante. Kari og Lynet har samme far, og Sara og Nova som mødre. Desse to har også samme far (10115), og er i distansert slekt på morsida i tillegg. Spennende! Dessverre var kvigene svært vanskelig å få kalv i, i motsetning til sine mødre, som tar kalv med ein gang. Vi skylder på far som er 10556. Denne oksen var på topp den tida vi inseminerte Nova og Sara. Nå er han derimot helt nede på 7 i avlsverdi. Likevel har Kari og Lynet høgere avlsverdi, pga av sine mødre.

Våre andre tre kviger er alle døtre av ungokser som ennå ikke er ferdig avkomstgranska. Dermed er det antagelig hipp som happ hvem vi velger å satse på, da foreløpig avlsverdi er veldig lik. Vi heller mot å gå for Liaros, da mor hennes mjølka 9000 kg første laktasjon. Liaros er forøvrig ei virkelig stor kvige. (Eget blogginnlegg om tilvekst på ungdyra våre følger om litt). Samtidig har søskenbarnet hennes, Rosita, bedre avlsverdi og mjølkeindeks per dags dato. Hu er også ei penere kvige, om det teller for noen ting. Det artigste hadde vært å få prøvd dem ut, alle sammen, men det betyr at vi må slakte flere dyr til høsten, og da har vi vurdert det bedre å selge til liv, etisk sett.

Vi har, som før nevnt ,statisisk låg avdrått på dei eldre kyrne våre. Dette er pga ein forferdelig vår, der vi grunna dårlig for, feite dyr og feil strø, valgte å avsine hele gjengen tidlig, før celletallet førte til låg mjølkekvalitet,- og mjølkemengda hadde uansett gått rett ned. Vi måtte også avsine ei kyr som mista midtbandfestet sitt. Vi fekk dermed dårlig statistikk,  men ei lang pause frå mjølking. Det er også mulig at dette fekk et utslag i kalvevekta, da kalvene, uansett alder på mordyret, låg gjevnt på 50 kg fødselsvekt da dei kom til ein etter ein i juli/august. (Eget blogginnlegg om tilvekst på kalver og kviger følger).
Bildet viser forøvrig laktasjonskurvene våre for våre dyr av forskjellig alder, med utgangspunkt i siste to år. Jeg ser at tredjelaktasjonskurva får et voldsomt hopp på slutten. Har ingen god forklaring på dette. Grafen for førstelaktasjonen er den fineste. De andre grafene viser at vi fortsatt har utfordringer med foring for å holde like gode kurver i seinere laktasjoner. Sikksakken oppstår på høsten pga lite fiber og mye kraftfor, seinere på vinteren pga bytte frå førsteslått til annenslått. Så vi har stadig noe vi kan ta tak i!

Som dere skjønner er det mange ting som spiller inn for kvotefylling. Dette var et lite innblikk i ståa så langt. Hadde vært artig med innspill fra andre mjølkebønder!

Tiden som har gått siden sist

Hedvig og Viljar på tur. Foto: Henning Bergersen.

Det har gått en stund siden forrige innlegg i denne bloggen, noe som delvis skyldes høyt arbeidspress, men også det faktum at vi har fått en ny verdensborger på gården og da flyr tiden jammen fort. Viljar Henningson Lien ble født på Ringerike sykehus, 21. desember 2012 og er allerede snart tre måneder gammel. Det er stor stas i heimen!

Tidlig i februar gikk jeg ut i permisjon fra min kommunale jobb og har dermed tilbrakt nesten all tid hjemme på gården. Hedvig har sakte, men sikkert kommet inn i melkestellet igjen, men bruker fortsatt mye tid på amming og annet forefallende barnerelatert arbeid. Vi kommer snarlig til å poste et eget innlegg om hvordan det har gått med kyr og melkeproduksjon i vinter - og da fortrinnsvis kyras melkeproduksjon.

Julefeiringen i 2012 ble noe amputert på grunn av fødsel, derfor lagde vi
oss julemiddag i februar i stedet. Foto: Henning Bergersen.

Det er trivelig med elg på gården og i vinter har vi hatt flere faste gjester.
Her har vi en som "bryter seg inn" i beitet, fotografert fra vinduet på
kontoret mitt. Foto: Henning Bergersen.

Hønene slapp vi ut 27. februar og det er faktisk to dager tidligere enn i 2012.
Her representert ved høna Priscilla og hanen Eilert.
Foto: Henning Bergersen.