 |
| Kveldskos i kalvebingen. Foto: Henning Bergersen. |
Fra første stund fant våre to yngste kalver Flekkfrid og Albert hverandre. De tilbrakte sine første timer sammen i nyfødt-avdelingen i kalvehyttene og siden har de holdt sammen i tykt og tynt. Ute på beite diltet alltid Albert etter Flekkfrid og på kvelden sov de sammen i en bylt inne i hytta. Det har de fortsatt med også etter at de kom inn i fjøset. Albert blir liksom aldri helt fornøyd med sovestillingen dersom han ikke har Flekkfrid ved siden av seg. Enkelte ganger legger han til og med frambena rundt henne. Disse turtelduene er nå de to eneste to kalvene som fortsatt får melk, men etter i morgen er det slutt på denslags snadder. Da er de avvent.
Et stort skår i gleden er at disse to blir nødt til å skilles fra hverandre i midten av desember. Da skal Albert få et nytt hjem på en annen gård, sammen med andre oksekalver. Og Flekkfrid skal bli igjen hos oss. Jeg skal villig innrømme at jeg gruer meg til den dagen, men en god trøst er at Albert får leve videre et annet sted, slik også de andre oksekalvene våre har fått gjøre i år, og ikke havner på slakteriet med det første. Men både vi og Flekkfrid kommer garantert til å savne Albert veldig.
 |
| Albert dilter etter Flekkfrid i beitet. Foto: Henning Bergersen. |
 |
| Albert og Flekkfrid. Foto: Henning Bergersen. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar